Samfunnsviter Heide Helene Sveen skriver i sin kronikk «Antifeminismens hjelpere» at kvinnehat som ideologi er den viktige faktoren som fikk Elliot Rodger til å begå sitt drapstokt i Isla Vista, og at det er farlig ikke å snakke om dette. Vi kan ikke avfeie tilfellet som en syk manns verk.
Men å rette oppmerksomheten mot kvinnehat vil verken øke vår forståelse av fenomenet eller hjelpe oss å se hva som kan gjøres for å unngå slike hendelser. Det er Sveens utelukkende strukturelle og kjønnspolitiske perspektiv som er farlig her, idet hun overser de psyko-sosiale faktorene som får en mann som Elliot Rodger til å oppsøke misogyn ideologi i utgangspunktet, for deretter til å gjøre ham til morder.
Elliot er tydelig en person med psykopatiske trekk. Den empatiske evnen er så og si fraværende. I tillegg hadde han størstedelen av livet vært en sosial avviker, en raring, venneløs og oversett eller avvist av jenter. Dette alene gjør en person ekstremt ensom, frustrert, og potensielt farlig. Frustrasjonen over å være sosialt isolert og seksuelt avvist skaper en tidsinnstilt bombe, i alle fall når den kombineres med en narsissistisk, fullstendig ikke-empatisk psyke, uten hjelp eller behandling.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hva kommer først?
Dette er godt illustrert i filmen og romanen We Need to Talk About Kevin, der morderen er skremmende lik Elliot. Selv om eksempelet er fiktivt, er det realistisk nok. En dag går Kevin, lik Elliot, til et planlagt angrep på en verden han hater. Han har bestemt seg for å bli massemorder. Ville en menneskefiendlig ideologi her være en viktig forklaring? Jeg tror det ville bommet. På lik linje kommer man til kort for å forstå hva som gjorde Breivik til massemorder – ikke bare en kommentarfelt-rasist – ved å lese høyreekstrem ideologi.
Her er det naturlig å spørre seg om hva som kommer først. Er det ellers friske unge menn som mer eller mindre tilfeldig blir eksponert for misogyn, muslimhatende eller misantrop ideologi, og dermed blir korrumpert i en slik grad at de tilslutt blir massemordere? Eller er det nettopp en spesiell, psykologisk sett, gruppe menn som, i sin frustrasjon og etterhvert dødelige sinne, får kanalisert sine allerede svært farlige disposisjoner inn i tankesystemer der de kan få vokse og gjøres mer konkrete, mer artikulerte, og mer rettede?
Hjelp dem før de blir mordere
Selv om det nok er en vekselvirkning, tror jeg innflytelsen går mest i den siste retningen. Det betyr at å angripe ideologien bommer i tilsvarende grad, dersom vi vil komme til roten av problemet. I et samfunn med ideelle strukturelle forhold, med gjennomgående likestilling og respekt mellom kjønnene, vil det fremdeles fra tid til annen bli født menn (kvinner er heldigvis mindre aggressive), som har fullstendig mangel på empati. Det er en delvis medfødt egenskap.
En del av disse igjen vil kunne ha vansker med å sosialisere seg, få venner eller kjærester. Så lenge seksuell drivkraft er sterk hos oss mennesker, følger det da at noen vil vokse opp i livslange avvisninger med den frustrasjon det innebærer. I den grad det er sannsynlig at et slikt tilfelle en sjelden gang kan finne på å rette sin frustrasjon i voldelige former mot kvinner, som «har avvist ham», og mot menn, som har «utkonkurrert og dermed hånet ham», så viser det hvordan det å kun angripe ideologi bommer.
Vi må snakke om Elliot – men også høre på ham. Ta det han sier seriøst. Vi må forstå hvordan han har det, psykologisk og sosialt. Først da kan vi kjenne igjen disse menn. Hjelpe dem tidlig. Gi dem den rette støtten, hjelpen eller terapien. Før frustrasjonen får vokse seg til morderiske dimensjoner.
