Hopp til innhold

Velferd på anbud

Konkurranseutsetting av omsorgstjenester innebærer at ansvaret for samfunnets mest sårbare mennesker gis til dem som er villige til å gjøre jobben for minst penger.

Eldre kvinne

«Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering», kan en lese i regjeringserklæringen. Men velferdstjenester er ikke som andre tjenester, mener Ebba Boye. Det handler om sårbare mennesker og livskvalitet.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Arbeidsforholdene ved sykehjem påvirker hvordan de eldre har det. Når pleierne er presset på tid, blir det færre samtaler med de eldre, og mer stress under stell og før måltider. Stoppeklokke-mentaliteten påvirker livskvaliteten til beboerne.

Lavere bemanning ved kommersielle sykehjem

Derfor er det en dårlig idé å sette eldreomsorgen ut på anbud, noe flere høyrestyrte kommuner nå gjør, blant annet Oslo. Kommersielle aktører konkurrerer hovedsakelig om å levere det billigste tilbudet. Det er flere eksempler på at ideelle aktører enten blir utkonkurrert eller trekker seg fordi de mener det ikke er ansvarlig å drive under de forutsetningene Oslo kommune setter.

Forskning fra Sverige og USA viser at kommersielle sykehjem har lavere bemanning enn både offentlige og ideelle sykehjem.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

Forskning fra Sverige og USA viser at kommersielle sykehjem har lavere bemanning enn både offentlige og ideelle sykehjem. Spesielt lav er andelen faglært personale. For å vinne de harde anbudsrundene, og i tillegg hente ut profitt, må kostnadene kuttes.

Høyre vedtok på sitt landsmøte at det skal lages en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i eldreomsorgen. Men hvordan skal Erna Solberg øke kompetansen i eldreomsorgen når hennes eget parti insisterer på full konkurranse på lønn og arbeidsvilkår?

Men hvordan skal Erna Solberg øke kompetansen i eldreomsorgen når hennes eget parti insisterer på full konkurranse på lønn og arbeidsvilkår?

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

Konkurranseutsatt

De største kommersielle aktørene i Oslo er Norlandia, Aleris, Unicare og Attendo. Adecco har trukket seg ut av sykehjemsbransjen etter flere skandaler. LO-Aktuelt har avslørt at ansatte som jobber på konkurranseutsatte sykehjem har blitt lønnstapere. En er hjelpepleier Vanitha Thayaparan ved Aleris alders- og sykehjem på Lambertseter. 14 års ansiennitet gir henne en årslønn på 329.000 kroner, det er 90.000 mindre enn en hjelpepleier med tilsvarende ansiennitet i Oslo kommune.

Hvis Erna Solberg ønsker seg mer personale med høy fagkompetanse, må hun sikre gode lønns- og arbeidsforhold.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

De som jobber på Lambertseter tjener spesielt dårlig fordi de har vært konkurranseutsatt lenge, i hele ni år. De ansatte har falt bak Oslo kommune for hvert lønnsoppgjør. Aleris Kantarellen på Mortensrud har nylig blitt konkurranseutsatt, og hjelpepleier Hege Andersen sier til LO-Aktuelt at hun vurderer å søke seg vekk for å ikke å bli hengende etter i fremtidige lønnsoppgjør, og for å få en pensjonsavtale som vil gi henne en tryggere alderdom.

Hvis Erna Solberg ønsker seg mer personale med høy fagkompetanse, må hun sikre gode lønns- og arbeidsforhold. Da er ikke mer konkurranse løsningen.

Ressursene er skåret til beinet

Økonom Anders Kvale Havigs studie av norske sykehjem viser at hvis kommersielle aktører skal klare å hente ut en profitt av betydning, må de kutte i lønns- og personalkostnader. Cirka 85 prosent av kostnadene ved sykehjem går til lønn. Andre utgifter er allerede skåret til beinet.

Dersom kommersielle aktører skal klare å hente ut profitt av betydning, må de kutte i lønns- og personalkostnader.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

Det er rett og slett ikke flere steder å kutte. Hvis Erna Solberg ønsker å øke kompetansen til de ansatte i helse og omsorg, er det derfor en dårlig ide å åpne opp for kommersielle aktører som må kutte personalkostnader for å overleve konkurransen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.

Smutthull i regelverket

Et av tiltakene til Erna Solberg er å tallfeste kompetansekrav til ansatte i eldreomsorgen. Mer bruk av tallfesting betyr generelt mer byråkrati og tidligere erfaring viser at det er vanskelig å kontrollere om kommersielle aktører følger de kravene som allerede finnes.

Gry Mørkrid er tidligere hovedtillitsvalgt ved Norlandias sykehjem, som i dag driver Madserud, Tåsen og Oppsal sykehjem. Hun forteller om hvordan ulike kommersielle omsorgskonsern stadig utnytter smutthull i regelverk og anbudsdokumenter. Som eksempel nevner hun at Oslo kommune gjerne spesifiserer hvor mange ansatte det skal være per bruker, men at kommunen nesten aldri kontrollerer om dette følges opp i praksis.

Etter morgenstellet er det reelt sett kun to ansatte igjen på vakt.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

Er det for eksempel et krav om å være fire på vakt, velger mange sykehjem å inkludere teamleder og avdelingssykepleier. Disse har gjerne flere arbeidsoppgaver knyttet til drift, så etter morgenstellet er det derfor reelt sett kun to ansatte igjen på vakt.

Mørkrid tror Oslo kommune vet at de kommersielle aktørene finner smutthull i anbudsdokumentene, men at de ser gjennom fingrene med det for å spare penger. Også kommunens sykehjem tilpasser seg den harde konkurransen.

Velferdstjenestenes kjennetegn

Teorien bak privatiseringsiveren står nedfelt i Høyre og Frps regjeringserklæring. «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering.»

Troen på at konkurranse vil styrke velferdstjenestene er den største trusselen mot kompetansehevingen som Erna Solberg etterlyser. Velferdstjenester er ikke som andre tjenester.

Konsekvensen av et dårlig tilbud kan være mangelfull skolegang, langvarig sykdom, depresjon og død.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

Handler om livskvalitet

Velferdstjenester er en basistjeneste, en tjeneste som er helt avgjørende for vår framtid og livskvalitet. Konsekvensen av et dårlig tilbud kan være mangelfull skolegang, langvarig sykdom, depresjon og død. De som benytter seg av velferdstjenester er ofte sårbare brukere. Barn, demente og syke er ofte ikke i stand til å ta reflekterte valg på egne vegne. I tillegg er tjenestene svært komplekse, med mange sammensatte diagnoser og pedagogiske utfordringer. Alt dette gjør det svært vanskelig å måle kvaliteten på velferdstjenester.

Samfunnets mest sårbare

Konkurranseutsetting av omsorgstjenester innebærer at ansvaret for samfunnets mest sårbare mennesker blir gitt til de som er villige til å gjøre jobben for minst penger.

Det er ikke ekstern konkurranse som er nøkkelen til å forbedre velferdstjenestene våre. Forutsetningen for å skape gode omsorgsinstitusjoner er at det finnes tilstrekkelig med godt kvalifisert personale på jobb til enhver tid.

Ansvaret for samfunnets mest sårbare mennesker gis til de som er villige til å gjøre jobben for minst penger.

Ebba Boye, Manifest Tankesmie

De ansatte må få tillit til å bruke fagligheten sin og ta beslutninger, ikke bli styrt av stoppeklokker og skjemaer. Og de må få tid til å reflektere over egen praksis sammen med kollegaene. For at velferdstjenestene skal bli bedre må vi gjøre mer av det vi vet fungerer. Det forutsetter at Høyre stanser konkurranseeksperimentet.

Ebba Boye er forfatter av «Fellesskap fungerer. Om hvorfor konkurranse truer velferdstjenestene våre» (2015).