Barn på en skole i Birmingham ble lært at alle kristne er løgnere. En annen skole satte opp plakater som advarte barna om at hvis de ikke ba, kom det til å havne i helvete. Jenter ble lært at kvinner som nekter å ha sex med sine ektemenn, ville bli straffet av engler «fra morgen til kveld». Julen ble avlyst.
To separate rapporter offentliggjort i Storbritannia den siste uka har funnet bevis for at en liten krets av ytterliggående sunnimuslimer med opphav i Pakistan har forsøkt å innføre «et aggressivt islamistisk tankesett» i så mange som tretten skoler i Storbritannias nest største by.
Rapportene er uenige om hvorvidt den såkalte «trojanske hest»-saken var koordinert av radikale muslimer som ønsket å ta over skolene, eller simpelthen resultatet av begredelig dårlig administrasjon.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Et kraftig varsko for oss
Uansett har saken tydeliggjort at britiske barn i foruroligende grad har blitt eksponert for intolerante og ekstreme synspunkt. Det er også et kraftig varsko for alle oss som er stolte av det tolerante, multikulturelle Storbritannia. Vi må nemlig ta vår del av skylden.
Vi må spørre oss selv: Hvorfor fikk uvalgte, svakt utdannede skoleledere lov til å jage rektorer ut av jobbene sine? Hvorfor fikk de lov til å herse med foreldre og lærere, og utnevne venner og slektninger inn i ledende stillinger? Hvorfor var lokale styresmakter redde for å utfordre dem på deres verdier og tankesett?
Sannheten er at vi i vårt ønske om å være tolerante, skapte en atmosfære der intoleranse kunne blomstre, og der foreldre, lærere og politikere nølte med å slå alarm fordi de fryktet å bli stemplet som rasister eller «forrædere mot sin egen tro og samfunn».
Mer sårbare for radikalisering
I rapporten som ble offentliggjort på tirsdag, konkluderte tidligere anti-terrorsjef Peter Clarke med at det ikke finnes bevis for terrorisme, radikalisering eller voldelig ekstremisme.
Men samtidig, skriver han, «de veldig klare bevisene for at unge folk blir oppmuntret til å være ukritiske til en spesielt konservativ variant av sunni-islam, skaper bekymring for deres sårbarhet for fremtidig radikalisering. Det er en reell frykt for at opplevelsene de har nå vil gjøre det vanskeligere for dem å stille spørsmål ved eller utfordre framtidig radikalisering.»
SE OGSÅ: BBCs dekning av rapporten
Blinde med vilje
Ledende mannlige lærere og administratorer ved en av skolene hadde satt opp en gruppe i sosiale medier, «The Park View Brotherhood», som utvekslet «svært intolerante» beskjeder, skriver Clarke.
Disse beskjedene inneholdt «eksplisitt homofobi, svært støtende kommentarer om britisk militærpersonell, en uttalt ambisjon om å øke kjønnssegregeringen i skolene, kritikk av ulike varianter av Islam, skepsis rapportene om mordet på Lee Rigby (en soldat som ble halshogd av ekstremister i London i fjor) og bombingen av Boston Marathon, og en konstant understrøm av antivestlige, antiamerikanske og antiisraelske utsagn».
Herr Clarke er en tidligere toppsjef i politiet, men man trenger ikke være detektiv for å se at disse synspunktene er hatefulle, eller at det var noe alvorlig galt på gang i disse skolene.
Men realiteten er at mange av oss var blinde med vilje.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Debatten har vært undertrykket
Ta mine medborgere i London: Meningsdannerne og politikerne i den multikulturelle hovedstaden, har – som unge, rikere og mer mobile – kunne nyte godt av brorparten av de økonomiske og kulturelle fordelene ved mangfold. De negative sidene har de sett mindre til.
Deres egne gode liv har gjort det lett å avskrive bekymringer fra andre deler av landet som «rasisme», og har bidratt til å legge lokk på debatten.
Denne undertrykkingen av debatten har skapt en annen, bekymringsverdig bieffekt. Ved å skape en åpning i vårt kulturelle landskap der intoleranse har blitt tolerert og alle som ikke er enig blir kalt for rasister, har vi latt fanatikere på begge sider finne seg et rom der. I vår kamp for å beskytte våre verdier, har vi ikke bare muliggjort «den trojanske hest»-saken, vi har også gitt en propagandaseier til de som av ulike grunner hater multikulturalisme.
Tre år etter Utøya kan den typen hatefulle forfattere som Anders Behring Breivik satt på soverommet sitt og var besatt av nå si: «Hva var det jeg sa?»
Kronikken er skrevet for Ytring, og oversatt fra engelsk av redaksjonen. Vi har også publisert en engelsk versjon av teksten. (An english version of this text may be read here)
