Seks av ti skilte foreldre har store konflikter om barna, viser tidligere forskning. I går kunne NRK melde at det har vært en eksplosjon i barnefordelingssaker. Antallet saker som bringes inn for domstolen er mer enn doblet bare i løpet av de siste 15 årene.
Nesten 3000 foreldre sloss til en hver tid om omsorg og samvær for barna etter brudd. En økende andel av disse konfliktene har utspring i en kamp om delt omsorg, altså at barna bor like mye hos hver av foreldrene. Det typiske er at far ønsker en 50/50-løsning, mens mor ikke går med på det. Den motsatte varianten; at mor vil, men ikke far, forekommer knapt nok. Hva sier dette om dagens mødre og fedre?
Ikke lenger helgepappa
På den ene siden forteller det om en mannsrolle i endring, hvor dagens fedre er til stede i barnas liv på en helt annen måte enn hva som har vært vanlig tidligere – også etter foreldrebrudd. De avfinner seg ikke lenger med å bli marginalisert inn i rollen som helgepappa, eller at mor alene kan legge premissene for hvor barna skal bo. De vil ha en likeverdig posisjon overfor barna. De vil ha delt omsorg.
Det økende antallet barnefordelingssaker, og spesielt det faktum at sakene så ofte har utspring i konflikter om delt omsorg, kan følgelig betraktes som likestillingens grelle bakside. For mens fedrenes økte engasjement i barnas liv blir sett på som et ubetinget gode på alle andre områder, blir det fort en kilde til konflikt når foreldrene skiller lag.
LES OGSÅ: Slåss om hvor barna skal bo etter brudd
Unyttig megling
På den annen side forteller disse konfliktene også en helt annen historie – en historie om manglende likeverd og likestilling mellom kvinner og menn. For fortsatt er det slik at mange mødre tar det for gitt at de kan bestemme hvor barna skal bo hvis foreldrene flytter fra hverandre. Og de bestemmer som oftest at
barna skal bo fast hos mor, og ha samvær med far. Hvis far er uenig i denne løsningen, har han ofte ingen annen utvei enn å avfinne seg med en underordnet foreldrerolle eller bringe saken inn for domstolen. For det er som regel lite å hente gjennom megling. Når foreldrene er sterkt uenige i utgangspunktet, er det ikke mer enn tre av ti som finner en løsning i løpet av meglingen, går det frem av en fersk undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening denne uken.
Mødre som motsetter seg delt omsorg, begrunner det nesten alltid med hva som er barnas beste. Men det er all grunn til å tro at også andre motiv spiller inn; blant annet økonomiske hensyn, behovet for å begrense sin egen kontakt med barnefaren eller for å ha mest mulig kontroll over barna, og frykten for å savne barna når de er hos far. Og kanskje også et ønske om å undergrave fars posisjon overfor barna, eller rett og slett et ønske om hevn.
LES OGSÅ: – De er livredde for å ta parti
Far på sidelinjen
Slike motiv kan være fullt forståelige og i noen tilfeller også legitime. Det er for eksempel lett å forstå at en mor som har vært utsatt for fysisk eller psykisk mishandling fra sin eksmann, har behov for å distansere seg fra ham. Det er også forståelig at hun føler behov for å kontrollere barnas kontakt med faren. Og kanskje er det også til barnas beste at han får en noe perifer rolle i deres videre liv.
Men i mange av sakene foreligger det ingen gode grunner til at far bør settes på sidelinjen. Forskning på barn og unge som vokser opp i splittede familier viser for øvrig at barn som lever med delt omsorg, klarer seg jevnt over bedre enn barn som bor mest med mor eller med far. Nesten uansett hvilke type indikator man legger til grunn. Et likeverdig og likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd synes altså å være det beste for barn flest.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Når en av partene motsetter seg en slik ordning, hviler like fullt bevisbyrden på den annen part, i praksis nesten alltid far. Det er han som må bevise at det ikke er til skade for barna at foreldrene velger en løsning som i de fleste tilfeller er å foretrekke. Og dermed legges grunnlaget for en kjønnskamp i domstolen; hvor det underliggende premisset er om man er for eller mot et likeverdig og likestilt foreldreskap.
Flere velger delt omsorg
Spørsmålet er om vi ikke nå er klar for å snu på flisa, ved at bevisbyrden heller bør legges på den part som motsetter seg delt omsorg. Det er særlig to grunner til det: For det første den sterke økningen i barnefordelingssaker i de senere årene, og ikke minst hvor sentralt og hyppig spørsmålet om delt omsorg er blitt i disse konfliktsakene. Og for det andre; stadig flere foreldre velger nå delt omsorg når de flytter fra hverandre. Det gjelder omkring ett av tre foreldrepar. Uten tvil er dette den omsorgsløsningen som har hatt sterkest vekst, og det er ingenting som tilsier at utviklingen vil stoppe opp. Tvert imot synes delt omsorg å ha blitt hovedregelen – det naturlige valget for svært mange foreldre.
I denne situasjonen spørs det om det ikke ville blitt færre konflikter hvis man innførte delt omsorg som styrende prinsipp ved foreldrebrudd. Det ville dessuten være et tydelig signal om at vi som samfunn ønsker et likestilt og likeverdig foreldreskap – også når foreldrene ikke lenger lever sammen. Ikke på bekostning av barnas beste, men tvert imot fordi det i de fleste tilfellene nettopp er til barnas beste.
SEND INN DINE SPØRSMÅL NÅ: Frode Thuen deltar i nettmøte søndag 9.juni
