Ebola er et djevelsk virus. Det smitter lett, det har høy dødelighet – også for helsepersonell som prøver å hjelpe.
Leger Uten Grenser advarte for mange måneder siden mot et utbrudd som hadde urovekkende omfang. Helseminister Bent Høie er en av mange som med rette beklager at verdens respons på blødningsfeberen kom for sent.
«Det har gjort denne katastrofen mye større enn den kunne vært hvis vi hadde reagert på en annen måte», sa helseministeren tidligere denne uka.
Lydløs katastrofe
En av årsakene til at ebola har så ekstremt høy dødelighet i Liberia, Sierra Leone og andre vest-afrikanske land, er at mange mennesker i utgangspunktet har dårlig helse, og dermed er mindre motstandsdyktige mot viruset.
Det er fordi de fra før av er rammet av en stille katastrofe, sammen med 780 millioner mennesker på kloden. En katastrofe som lydløst og effektivt tar livet av 3,4 millioner mennesker hvert år.
Katastrofen heter «mangel på vann», og fører til at mennesker blir alvorlig syke av sykdommer som oppstår i fattige land og spres hurtig fordi folk mangler gode sanitærforhold og erfaring med hygiene.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Dør av diaré
Av de 4.100 barna som dør hver dag på grunn av diaré, er 90 prosent under fem år, og fra et utviklingsland. I løpet av et år har antallet døde barn nådd 1,5 millioner. Diaré tar livet av flere barn enn malaria, aids og meslinger til sammen.
Ved å sikre mennesker tilgang til rent vann, kan vi stanse denne stille katastrofen. Halvparten av verdens sykehussenger kan frigjøres, senger som i dag er tatt opp av pasienter med sykdommer som skyldes mangel på vann, do og hygiene.
Det er ikke mangel på vann i verden. Vannet er skjevt fordelt. Derfor har Kirkens Nødhjelp satt som mål at årets TV-aksjon skal sikre varig tilgang til rent vann for én million mennesker. De innsamlede pengene vil gå til å bore etter vann, reparere brønner og rense vann. I tillegg vil mellom 10 og 15 prosent av pengene blir brukt på sanitær- og hygienetiltak.
Tilgang til vann er en menneskerettighet og en forutsetning for alt liv. Derfor er fordelingen av verdens vannressurser en av vår tids største oppgaver. Vi kan ikke gi bort vårt vann, men vi kan forvalte det mer samvittighetsfullt, og vi kan gi mennesker tilgang til teknologien som henter opp, renser eller transporterer vann.
Vann forandrer alt
De mange tusen som har sett Aksels Hennies kampanjefilm for årets TV-aksjon «Vann forandrer alt», har møtt 12 år gamle Agnes. Hver dag ved soloppgang legger hun ut på en to og en halv times marsj for å hente vann til familien sin. På tilbaketuren bærer den vevre jenta 15 liter vann i en bøtte på hodet. Ved dagens slutt må hun samme veien tilbake til vannkilden, veien dit har ikke blitt kortere. Agnes, og mange millioner unge jenter, er i ferd med å gå i stykker livene sine.
Og det skitne vannet de bærer på er ofte en kilde til sykdom og død. Mer meningsløst blir det ikke.
LES OGSÅ: Betaler dyrt for skittent vann
Ved inngangen til 2014 var godt over 50 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt. Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt. I flyktningeleirer hvor titalls tusen mennesker samles, er faren for smittsomme sykdommer og dødelige utbrudd alltid stor.
Åpen smittevei
Derfor er det første Kirkens Nødhjelp sender inn i et katastrofeområde utstyr til å hente opp, rense eller transportere vann. Bare såpe og vann forhindrer kolerabakterien å spre seg. Og på samme måte som vi på våre arbeidsplasser får opplæring i smitteforebygging når svineinfluensaen eller sesonginfluensaen truer, gir Kirkens Nødhjelps hygienerådgivere opplæring i hvordan man skal unngå sykdommer som tar liv.
En som aldri har hatt tilgang til vann, har aldri fått rutinen med å vaske hendene. Derfor ligger epidemienes smittevei åpen for mange millioner mennesker i verdens fattige land.
