Utholdenhet er en mangelvare blant mange norske elever, viser en OECD-undersøkelse basert på siste PISA-rapport. De elevene som gjør det dårlig, gjør det ekstra dårlig hos oss – fordi de gir opp for lett.Temaet for undersøkelsen er sammenhengen mellom motivasjon og utholdenhet og resultatene i matematikk. Hva kan det komme av at svake norske elever er ekstra lite utholdende?
For en tid tilbake var jeg syk fra jobben som lektor på en videregående skole i Oslo og hadde en vikar fra lektorprogrammet ved et universitet. Jeg hadde kopiert opp eksamensoppgaver med fasit og gitt beskjed om at disse skulle deles ut og arbeides med.
I stedet for å bruke dem, satte lektorstudenten elevene på datamaskin med beskjed om å finne eksamensoppgavene selv og løse dem. Da jeg spurte studenten i etterkant hvorfor denne framgangsmåten var brukt, fikk jeg til svar at dette lærer de på lektorprogrammet; bruk av datamaskin er en grunnleggende ferdighet og den skal tas i bruk i alle fag.
LES OGSÅ: IT i skolen? Sørgelige greier
Mer anstrengende tenkning
Enhver med et minimum av kunnskaper om menneskelig psykologi vet at det krever stor selvdisiplin og indre styrke for ikke å gi opp når vanskelighetene tårner seg opp. Den nobelprisvinnende Daniel Kahnemann har med sin forskning, popularisert i boka Tenke, fort og langsomt, endra synet på mennesket som rasjonell aktør. Vi mennesker foretrekker det han kaller system 1 – tenkning som er automatisk, hurtig og ubesværet. System 2-tenkning, derimot, er anstrengende og viljestyrt analyse og tas bare i bruk når vi må.
Vi har i dag pøst mer enn en kvart million datamaskiner inn i norsk skole. Når vi setter elevene på datamaskin med all verdens sosiale medier og spill kun et tastetrykk unna, sier det seg selv at det bare er de elevene med gode læringsstrategier og stor indre selvdisiplin som er i stand til å holde ut og fortsette inntil oppgavene er løst. Kanskje greit å minne om at Norge er det eneste landet i verden som har digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene.
LES OGSÅ: Den opphausete digitale kompetansen.
Elever som konsertpianister
Omfattende bruk av datamaskin er én ting. Noe annet – og like ødeleggende for den jevne innsatsen og læringstrykket – er det vi kan kalle sluttvurderingsprinsippet. I 2009 fikk Utdanningsdirektoratet det for seg at hva elevene gjør eller ikke gjør i timene, om de er til stede eller ikke, skal være uten betydning for deres standpunktkarakterer.
Elevene er, etter direktoratets mening, som en konsertpianist som øver til en konsert; de skal ha retten til å øve og feilspille helt til konsertframførelselsen, de avsluttende prøvene i mai.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Selvdisiplin viktigere enn IQ
Det grunnleggende problemet i norsk skole er mangel på øvelse i selvdisiplin. Resultater av nyere forskning tyder på at selvdisiplin er viktigere enn intelligens når det gjelder å lykkes i livet. I en studie på New Zealand fra 2010 fant en ut at de barna som hadde høy selvkontroll og kunne utsette behov for å få en større belønning seinere, vokste opp til å bli voksne med mindre fedme, færre kjønnssykdommer, bedre tenner, bedre betalte jobber, mer penger i banken, mer stabile ekteskap og ikke minst høyere utdanning.
Da må vi spørre: Gir vi ungdommen et ansvar de ikke kan bære og som gjør at de utvikler dårlig selvkontroll? Dr. polit. og professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo Eyvind Elstad uttrykker seg slik i tidsskriftet Bedre skole: «Mye tyder på at skolens mulighet til å påvirke elevenes selvdisiplin er større enn det man faktisk har klart å realisere.»
Ifølge Elstad er det en rekke studier som viser det samme: De som lykkes med å utøve selvdisiplin i læringsarbeidet, gjør det bra på skolen. Og selvdisiplin utkonkurrerer IQ som prestasjonsdrivende faktor.
Elstad konkluderer med at «De som ikke har så sterk selvdisiplin, kan tjene på at skolen er innrettet på å kompensere denne mangelen på selvdisiplin for at eleven skal nå sine mest verdige mål. Vi snakker her om selvdisiplinstrategier og tilrettelegging for gjensidig forpliktende avtaler mellom elev og skole. Læreren kan her utgjøre en viktig faktor for å påvirke elevenes selvdisiplin.»
Selvdisiplin, ikke ansvarsfraskrivelse
Rutiner og forpliktelser, orden og rammer bidrar til å hjelpe mennesker til å bygge opp sin egen selvkontroll. Motsatt vil det å slippe elevene løs før de har fått en indre selvdisiplin, bidra til at de utvikler og etablerer dårlige rutiner for læring.
Men en forpliktende kontrakt må innebære at det blir reaksjoner dersom forpliktelsen brytes! Skolen har et potensial for å hjelpe elevene til å utvikle selvdisiplin i stedet for, som i dag, å hjelpe elevene til å utvikle ansvarsfraskrivelse og «gå-utenom-strategier».
Undersøkelsene Elstad refererer til, viser i sum at lærere har avgjørende innvirkning på motivasjon og selvdisiplin i arbeidet med skolefag. Han konkluderer med at det er god klasseromsledelse som er mest virkningsfullt, og at det er verktøyet som skal til for å gi elevene mulighet til å oppøve større grad av selvdisiplin.
I artikkelen avslutter Elstad med følgende: «Potensialet for å påvirke elevenes selvdisiplin i arbeidet med skolefag er trolig større enn det som faktisk utnyttes. Derfor kan skoler dra fordeler av å ha gjennomtenkte strategier for hvordan elever kan forplikte seg til å avskjære handlingsimpulser som fremmer øyeblikkets fristelser.»
Ansvar for egen læring må snarest kastes på historiens skraphaug. Innsats i timen gjennom skoleåret må telle på standpunktkarakteren. Og ikke minst må datamaskinbruken reduseres til et håndterbart nivå. Nå.
Karl-Eirik Kval er forfatter og lektor og har skrevet boka «Det store skolesviket – en diagnose og 18 forslag til forbedringer».
