Jeg har medfødte kvaliteter som dessverre ikke blir ansett som attraktive i arbeidslivet. Jeg er nemlig født introvert. Det er jeg ganske sikker på at jeg mer eller mindre alltid har vært, og alltid vil være. Det er ikke det at jeg ikke sier noe, men jeg kommer ikke inn i et rom og fyller det helt alene.
Så hvilke jobber passer vi til, vi som er introverte? I stillingsannonser heter det at man må være utadvendt. Et søk på dette ordet gir mange treff, både hos NAV og på Finn.no. Da jeg skrev inn det motsatte av å være utadvendt, altså innadvendt, fikk jeg opp følgende tekst: «Beklager, vi fant ingen treff på ditt søk. Mente du utadvendt?»
Vi er taperne i arbeidslivet
Selv om en tredel av befolkningen ifølge psykolog Espen Skorstad er innadvendte, er det ingen arbeidsgivere som søker etter dem. Skorstad sier til Dagsavisen at det at de innadvendte ikke slipper til, «er i ferd med å bli et problem, fordi samfunnet går glipp av store ressurser». Arbeidslivet er skreddersydd for utadvendte. Innadvendte har mindre arbeidsglede og føler seg i mindre grad sett og anerkjent av sjefen, viser undersøkelser.
OK, så er vi taperne i arbeidslivet. Hva kan vi gjøre med det? Er det på tide at arbeidsgivere tar utfordringen og lyser ut stillinger hvor man søker etter introverte? Finnes det jobber der man trenger de rolige og stille personene, de som ikke tar over enhver diskusjon, de som evner å lytte og ikke fyller et rom alene?
Vi har mye å bidra med. Kjente personer som Steve Wozniak, Larry Page, Einstein og J.K. Rowling er alle beskrevet som innadvendte – eller introverte, på fagspråket.
LES OGSÅ: De introverte skaper mest positive endringer i verden
Gnagende frustrasjon
Jeg blir sliten av folk som fyller et rom alene. Hvor mange møter har jeg ikke vært på hvor jeg har kjent en gnagende frustrasjon over kollegaer som har snakka uten stans, og som heller ikke har blitt stoppa. Jeg begynner å snakke først når det er stille rundt meg, fordi da er jeg i stand til å tenke. Jeg liker ikke småprat, jeg foretrekker dypere samtaler. Likevel misunner jeg alle som har evnen til å smalltalke, dette fordi det er en nyttig måte å komme i kontakt med folk på, og det er en fin måte å innlede nærmere bekjentskap på. Jeg er introvert, men jeg er åpen og kan gjerne snakke åpent om utfordringer jeg har.
Introverte ledere er sjeldne, men jeg tror verden hadde vært et bedre sted med flere slike. De hadde lytta mer til sine ansatte, og tilrettelagt på en annen måte. De hadde nok også vist mer forståelse for at ikke alle klarer å konsentrere seg i et åpent kontorlandskap. Noe jeg heldigvis forstår at en er begynt å gå bort ifra på mange arbeidsplasser.
TA TESTEN: Er du innadvendt?
Vi trenger de som er stille
Jeg har aldri vært venneløs. Jeg var i en gjeng, og jeg var sosial, men jeg klarte aldri å være det lenge om gangen. Som student dro vi på klassetur i flere dager. Timer på buss, og vi måtte dele rom med flere. Jeg husker at jeg var så utrolig sliten, jeg fikk ikke sove og gråt meg i søvn. Jeg føler meg tom og får ikke lada batteriene skikkelig uten alenetid.
Hvis alle heva stemmen og ønsket å ha ordet hadde det blitt ganske utrivelig på en arbeidsplass. Vi trenger de som er litt stille, de som kanskje tenker en stund før de snakker. De som er gode til å lytte er viktige, fordi noen trenger også å bli hørt. Kanskje vi hadde egna oss godt som ordstyrere på møter? Jeg har mang en gang sittet og hørt på diskusjoner på arbeidsplassen som har føltes meningsløse, og tenkt at dette er ikke vits i å bruke tid på. Så mange ord, uten å komme frem til noe, tenker jeg kanskje. Jeg er ganske sikker på at introverte passer ypperlig innen både omsorg, pedagogikk, IT, ingeniør, kokkefag og mye mer, fordi vi lytter.
LES OGSÅ: Ekstroverte er ikke alltid utadvendte
Håper det er i ferd med å snu
Men det er sjelden det står utlysningstekster søker etter gode lyttere. Jeg har fortsatt til gode å se det i en annonse. Det samme gjelder god skriftlig framstillingsevne, for det går ofte hånd i hånd med god muntlig framstillingsevne. Jeg liker å skrive, og jeg utrykker meg best når jeg får tenke gjennom et budskap før det kommer frem og opp i dagen.
Vi som trives i mindre grupper, og som er med på å skape en ro i et samfunn som aldri står stille, vi har kvaliteter som bør bli mer verdsatt. Jeg håper virkelig at den ensidige oppmerksomheten rundt «utadvendt» er i ferd med å snu. Tør du som arbeidsgiver å ta utfordringen?
