To partier gjør asyl- og innvandringspolitikk til valgkampsak: Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. De har vidt forskjellig utgangspunkt, men begge løfter gjennomslag på asyl og innvandring opp på et nivå som nærmer seg ultimatum.
SV markerte seg denne uken. Mandag kom Utlendingsnemndas (UNE) evaluering av egen praksis på asylområdet det siste året, og SV fikk en knagg for å fremme partiets politikk. UNE bekrefter inntrykket av at barns beste ikke nødvendigvis veier tyngre i dag enn før stortingsmeldingen «Barn på flukt», som kom i fjor, SV sier at partiet vil jobbe for at barns beste trumfer alle andre hensyn i vurdering av omgjøringsvedtak. Barns beste skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.
SVs ultimatum
Skal SV få gjennomslag for det, må partiet igjen være aktuelt for regjering. Ikke bare det, partiet må løfte saken opp på Lofoten/Vesterålen-nivå. Da snakker vi ultimatum for regjeringsdeltakelse. Dét er ikke noe enkelt sted å være.
SV har alltid holdt fanen høyt hevet på asylområdet, også etter at de kom i regjering. Likevel opplevde partiet seg tvunget til å ta dissens da den første rødgrønne regjeringen vedtok innstramminger i asylpolitikken i 2008. Det forteller mye om styrkeforholdet på dette området i rødgrønne regjeringer: I asylpolitikken er det først og fremst Arbeiderpartiet som setter gjerdestolpene, og de har snevret inn Norge som asylmottakerland år for år.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Frps handlingsrom
I den andre enden av skalaen finner vi Fremskrittspartiet, som ønsker en asyl- og innvandringspolitikk diametralt motsatt av SVs.
Frp kom med et par utspill tidlig på sommeren som tydelig signaliserer et høyt ambisjonsnivå. Først kunne innvandringspolitisk talsmnn Morten Ørsal Johansen garantere både færre asylsøkere og at innvandringen går ned med Frp i regjering. I dag foreslo justispolitisk talsmann Per Sandberg også å sponsorere en «asylmur» i Hellas, langs EUs yttergrense mot Tyrkia, for å stanse illegale innvandrere fra å krysse grensen. Slik har Frp nærmet seg ultimatumets skumle forgård, i et forsøk på å understreke hvor viktig de synes det er å få igjennom sine endringer.
Partiet svarer samtidig uklart på spørsmål om hvordan det skal endre Norges tilknytning til internasjonale konvensjoner for å få til endringer. Frp er heller ikke krystallklare på hvordan ytterligere innstramminger på familiegjenforeningsområdet skal bidra i reduserende retning. Også her er mye allerede gjort.
Utfordringen til Frp er, paradoksalt nok, at den rødgrønne regjeringens asyl- og flyktningpolitikk har plassert Norge på den strenge enden av skalaen. Kontrasten til eksempelvis Sverige er monumental. Der Norge forventer 10-11.000 asylsøkere i år, forventer Sverige over 50.000. I tillegg til at Sverige allerede har en viss syrisk befolkning, er en av forklaringene på forskjellen nettopp at Norge er et land med rykte på seg for å føre en streng politikk.
Massiv skuffelse for velgerne
Erfaringen med SVs manglende gjennomslag i regjering for sin asylpolitikk, og den begrensede realismen i Frps ønske om å stramme ytterligere inn, gjør at begge partier må regne med å skuffe velgerne sine massivt, selv om de skulle komme i regjering. Det er rett og slett ikke tenkbart at Arbeiderpartiet, som konkurrerer med blant andre Frp om velgere, skal møte SV i en mer liberal retning.
Det er vel så vanskelig å se for seg at en borgerlig regjering skal klare å finne opp helt nye, og effektive tiltak, som skal begrense tilstrømningen. Bildet på borgerlig side kompliseres av at Venstre og KrF vil se svært mørkt på innstramminger, uansett hvilken tilknytning de har til regjeringen.
Strømmen fra Syria
Demonstrasjonen på den borgerlige utfordringen, kan vi få i nærmeste fremtid. I Syria forverrer situasjonen seg i galopperende fart. Mens antall flyktninger fra Syria plasserte landet på 36. plass på FNs liste i 2011, gjorde drøyt 730.000 nye flyktninger at landet, i følge en rapport som ble sluppet i forgårs, steg til fjerde plass i fjor. Nærmere 100.000 er drept så langt i konflikten, mange av dem barn.
Det store flertallet av flyktninger kommer – som vanlig – ikke lenger enn til nabolandene. Både Libanon og Jordan sier stopp, etter å ha tatt i mot mange flere enn de makter å håndtere. Det er nyttig informasjon å ha i bakhodet for alle som drømmer om at Norge skal opprette asylmottak i regioner der asylsøkere og flyktninger kommer fra.
FN kommer høyst sannsynlig med en appell om at flere land, deriblant Norge, skal ta i mot flere flyktninger fra regionen. De har ikke så mange steder å dra, og situasjonen er akutt. Sverige regner med å få betydelig flere asylsøkere fra Syria.
Forberedt på økning
I Norge har vi mottatt i underkant av 400 personer fra Syria hittil i år, et forbausende lavt tall. Det er ikke utenkelig at tallet plutselig øker, at mange flere desperate syrere vender nesen mot Norge. Utlendingsmyndighetene er forberedt på det, og jobber med beredskap som skal møte en eventuell økt tilstrømming. Kommer noen flere av de mange syrerne på flukt til Norge, har vi plikt til å ta i mot dem, og behandle asylsøknadene deres.
I øyeblikket får de alle oppholdstillatelse fordi Syria ikke er et land man sender mennesker tilbake til. De internasjonale avtalene som styrer det, er ikke noe Frp, i en borgerlig regjering, endrer i en håndvending. Lukkede asylmottak hindrer neppe denne gruppen søkere i å komme, og mange av dem vil få opphold fordi de søker på åpenbart legitimt grunnlag. En slik situasjon kan raskt rive ned inntrykket av at Frp kan redusere tallet på mennesker som flykter til Norge.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Lite å hente
Valgkamp er så kynisk at også en slik problemstilling kan vurderes med utgangspunkt i hvem som vinner og taper politisk på økt tilstrømning av asylsøkere og flyktninger. Frp pleier å vinne på det – all den tid partiet ikke sitter i regjering, med ansvaret. Hvordan vil det påvirke oppslutning hvis partiet faktisk er i posisjon til å påvirke, men likevel må sørge for at nye mottak åpnes i raskt tempo på grunn av stadig nye asylsøkere? Frp vil utfordres på det i valgkampen.
Og hva med SVs valgkamp i en slik situasjon? Vil partiet tjene på at saken blir tema, eller har velgerne allerede slått fast at SV i regjering ikke klarer å påvirke Norges asylvelvilje i nevneverdig grad?
Utfordringen til begge partier er at Norge har en relativt streng asylpolitikk som det er, at flertallet av velgerne lever godt med det, og at det realistisk sett er lite å hente i konkrete politikkendringer for noen av dem.
Red. anm: I teksten het det opprinnelig at Frp vil bygge et gjerde i Hellas «for å stanse flyktninger». Det er upresist: Gjerdet er tenkt å stanse illegale innvandrere, og teksten er oppdart for å bedre få fram det.
