Ut av oljetåken

Norsk oljeindustri tåler dårlig debatt om sin påvirkning på verdens klima. Det er derfor det nå pågår en svartmalingskampanje mot ideen at noe olje må bli liggende. Det er forstemmende. Bunnpunktet i propagandaen fra oljeindustrien kom da de i dag lanserte sin internasjonale rapport om hvor attraktiv norsk sokkel er.

«Verden frykter mer oljepolitisk vingling», heter det i pressemeldingen fra interesseorganisasjonen Norsk Olje og gass. Dette til tross for at rapporten rangerer Norge som det tredje minst risikofylte landet å investere i av landene som er undersøkt. Den politiske risikoen i Norge klassifiseres som «ubetydelig». Norske politikere må overhøre en krisemaksimerende oljeindustri. Oljeindustrien må bare venne seg til at fremtiden vil bringe mer, ikke mindre, oljedebatt.

Og det trengs. Tall fra klimaforskere viser at de påviste reservene av olje, kull og gass i verden vil gi mellom fem og ni ganger så høye CO₂ utslipp som det verden kan tåle om vi skal ha en rimelig sjans for å bekjempe de verste konsekvensene av klimaendringene. Derfor er det viktig å diskutere om vi skal la noe av den norske oljen på norsk sokkel bli liggende av hensyn til klimaet. Det diskuterte Høyre og Arbeiderpartiet på Politisk kvarter i NRK P2 i går og debatten fortsatte i dagens aviser.

Det er bare så synd at debatten er umulig å bli klokere av, og at partiene ikke kommer seg ut av oljetåken.

Støre får kjeft

Det nærmeste man kommer avklaring fra regjeringspartiet Høyre, er avvisning og mumling. Da jeg under partilederdebatten i forrige uke, krevde at statsminister Erna Solberg måtte svare på hvor mye av norsk olje og gass som skulle la ligge, mumlet Solberg til svar at noe nok vil bli liggende fordi det er for teknisk krevende eller ulønnsomt å utvinne. Og når Solberg sparer havområder for oljeboring, er det ikke for å redde klimaet, men for å redde et godt forhold til samarbeidspartiene KrF og Venstre.

I motsetning til Høyre har Arbeiderpartiets nye leder Jonas Gahr Støre sagt at han er klar for å ta debatten om å la olje ligge av hensyn til klimaet. På AUFs sommerleir dristet Støre seg til å bli konkret: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredjedeler, tre fjerdedeler, bli værende under sokkelen. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet», sa han.

Dette har skapt reaksjoner og Jonas Gahr Støre er dessverre ikke uberørt av kjeften han får. I Aftenposten i dag hevder han at dagens forbruk av olje og gass er greit, og at det utelukkende er kull som er problemet.

Dette er et lite troverdig argument av flere grunner: For det første er klimaendringene allerede i gang, og norsk olje og gass har bidratt til dette. For det andre: I havområder vi åpner for petroleumsaktivitet nå, kommer gjerne ikke produksjonen i gang før etter 2030, og den vil kunne holde på til lenge etter 2050. Da må forbruket av olje og gass være på vei ned. For det tredje er det lite trolig at verdens fattige land uten videre godtar resonnementet om at rike lands fossile olje og gass skal utvinnes, mens fattige lands fossile kull må bli liggende.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Rett og rimelig å la olja vår ligge

Det Høyre på sin side unnlater å svare på er: Er det mulig å brenne all utvinnbar fossil energi i verden uten at det påvirker klimaet? Vi regner med at Høyre ikke tror dette, men da må vel Norge ta noe av ansvaret? For dersom ikke Norge skal bidra, hvem skal gjøre det da? Er det fattige land som Tanzania, som knapt har begynt å utvinne sine petroleumsressurser som skal ta starte dugnaden på vegne av verden? SV mener det er rett og rimelig at noe av olje- og gassressursene i Norge skal bli liggende. Vi har allerede tjent svært mye penger på fossil energi og vi har rikelig med fornybare alternativer.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, så applauderer SV signalene om en ny klimapolitikk. I Politisk kvarter uttalte Terje Aasland, Aps energipolitiske talsperson, at det er helt normalt for Arbeiderpartiet å diskutere oljepolitikken og Norges globale ansvar i klimapolitikken, men det er ikke nok å debattere. På et eller annet tidspunkt må man konkludere.

Fossil tankegang

Før sommeren kom SV med konkrete utfordringer til Arbeiderpartiet i klimapolitikken, og vi venter fortsatt på svar. Vi gjentar dem derfor:

Vil Arbeiderpartiet bli med på å få Statoil ut av tjæresand og oljevirksomhet som er i strid med togradersmålet? Blir Arbeiderpartiet med på å trekke det norske oljefondet ut av alle investeringer i fossil energi, slik at det blir mer penger å bruke på klimaløsninger? Og sist men ikke minst: Vil Arbeiderpartiet slutte å presse på for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja?

Mens Høyre er så fossile i sin tankegang at de blir sjokkert over at Ap tenker nye tanker etter 40 år med stø kurs i petroleumspolitikken, så er SV positive til å «ta debatten». Et godt utgangspunkt for en slik debatt er om Norge må oppretter et nytt tempoutvalg som skal anbefale hvor fort norsk olje og gass bør utvinnes og hvor mye av den fossile energien som bør bli liggende i lys av klimaendringene. Det ville gitt oss en kunnskapsbasert tilnærming til debatten, og kan få oss ut av oljetåken.

Jeg kan ikke forstå at Arbeiderpartiet ikke vil avklare sitt standpunkt i vår tids viktigste spørsmål. Og jeg kan ikke forstå at Høyre ønsker å stå alene med Fremskrittspartiet om å mene at alt fossilt brensel skal pumpes opp. Alvoret i klimaendringene gjør at Arbeiderpartiet og Høyre skylder velgerne å klargjøre dette.