USAs selvoppfyllende profeti

Det skjer i nesten alle kriger; én av partene overvurderer sin egen kapasitet og gjennomfører en forhastet aksjon som ender med nederlag. Under de alliertes feilslåtte landsetting av luftbårne styrker bak tyske linjer i september 1944, uttalte General Frederick Browning at han trodde de var i ferd med å gå a bridge too far, å erobre en bro for mye i fiendens territorium – et uttrykk som tretti år senere skulle bli udødeliggjort i en bok og film med samme tittel. Enkelte ting tyder på at USA begår den samme feilen under sin bombing i Syria.

Da USA for tre uker siden begynte å bombe inne i Syria, kan det nemlig virke som om stormakten har vært for selvsikker. Ikke nødvendigvis fordi Islamske Staten (IS) bombes. Snarere fordi en annen opprørsgruppe også er rammet samtidig som regimet tydeligvis ikke er et mål. De første krysserrakettene traff nemlig ikke IS, men den al Qaida-tilknyttede rivalen, Jabhat al Nusra.

Finnes Khorasan-gruppen?

Kort tid før USA skulle begynne bombingen i Syria, lekket amerikanske tjenestemenn historien til media om at en ny terroristgruppe var blitt oppdaget, en gruppe som til og med skulle være farligere enn Islamske Staten. Avsløringene stoppet ikke der. Denne såkalte Khorasan-gruppen skulle i tillegg være i sluttfasen av å forberede et terrorangrep mot USA. Pliktoppfyllende fulgte også norske medier opp med rapportering av Khorasan-gruppens eksistens og trusselen denne skulle utgjøre.

Da bombingen begynte, viste det seg raskt at de egentlige målene var åtte baser til Jabhat al Nusra og omtrent 50 av gruppens krigere ble drept den første natten. Ganske snart ble det også kjent at Khorasan-gruppen kanskje ikke har eksistert, men at navnet kun skal ha blitt brukt internt i Obama-administrasjonen. I tillegg skal USA aldri ha mottatt noe konkret informasjon om et nært forestående terrorangrepet fra denne gruppen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Stadig flere på terrorliste

Muligens stanser ikke utvidelsen av bombemål med Jabhat al Nusra heller. Uken etter ble nemlig to nye syriske grupper satt på USAs liste over terrororganisasjoner og lederen for en tredje ble utpekt som terrorist. Jeg har selv tilbrakt flere uker sammen med den ene av disse to opprørsgruppene og stiller meg undrende til hvilke kriterier som brukes for å klassifisere denne som en terrororganisasjon. I begrunnelsen fra amerikansk UD står det nemlig bare kort at gruppen «har utført terrorangrep og vært involvert i kidnapping av sivile».

Et broket bilde

Parallelt med Vestens passivitet har opprøret i Syria fått en stadig mer religiøs karakter. De islamske gruppene er nå dominerende, men utgjør på ingen måte en enhetlig masse. Selv de to gruppene USA har utpekt som terrororganisasjoner har svært forskjellige metoder og ideologi.

Islamske Staten kjører sitt eget løp og forlanger at de øvrige gruppene skal underkaste seg deres vilje. Jabhat al Nusra har derimot valgt å samarbeide med flere andre grupper. De er nå en integrert del av opprøret og nyter relativ stor respekt.

Derfor har reaksjonene blant aktivister og hos flere av de andre opprørsgruppene vært sterke etter at også Jabhat al Nusra ble rammet. Selv den eneste gruppen som har mottatt forsyninger av amerikanske panservernraketter, var raskt ute med å fordømme angrepet.

To store feil

I tillegg til å benytte anledningen til å bombe andre enn Islamske Staten, har USA rukket å gjøre ytterligere to feil som ikke har passert ubemerket. Den første feilen var å ta sivile liv. Selv om antallet ennå er relativt lavt så er det nok til at det allerede settes likhetstegn mellom USAs angrep og bombingen det syriske luftvåpenet utfører.

Den andre feilen er at USA sannsynligvis har koordinert angrepene med regimet til president Bashar al Assad. Etter at protestbevegelsen mot regimet til president Bashar al-Assad gikk over til væpnet opprør for over tre år siden, var forventningene store til at Vesten skulle tre støttende til for å velte diktatoren.

Til tross for president Barack Obamas forsikring om at kjemiske våpen ville være den røde streken for militærintervensjon, uteble angrepet da et nervegassangrep drepte hundrevis av sivile utenfor Damaskus i fjor høst.

Men det var først IS som utløste en amerikansk inngripen. Amerikanske myndigheter har innrømmet at de varslet regimet om angrepene, men benekter at det koordineres. Det faktum at både amerikanske og syriske fly bomber i de samme provinsene, riktignok på forskjellige tidspunkter, tyder uansett på at koordineringen er langt mer utbredt enn hva amerikanerne vil innrømme.

Truer med å angripe Vesten

Vi kan velge å se bort fra at bombingen nærmest har vært en gavepakke for regimet i Damaskus og heller vurdere hvilke konsekvensene det kan få for USA hvis landet virkelig har gått a bridge too far.

At amerikanske flagg brennes og president Obama fordømmes som president Assads lakei er synlige, men lite alvorlige konsekvenser. Langt mer alvorlig er det at Jabhat al Nusra nå for første gang har truet med å angripe Vesten – uten at andre opprørsgrupper har fordømt uttalelsen. Dermed kan den påståtte terrortrusselen fra Syria fort ende opp som en selvoppfyllende profeti.