Denne replikken er et svar til forsker Katerini T. Storengs kronikk «Bill Gates holder hoff for Norges ledere» (15. november).
Katerini T. Storeng retter i sin artikkel på NRK Ytring 15. november kritikk mot Bill Gates måte å bekjempe globale helseutfordringer og fremme utvikling verden over. Storeng er ikke ensrettet negativ og honorerer rettmessig Gates store bidrag, men hennes poeng ser ut til å være at hans suksesshistorie likevel ikke er et eksempel til etterfølgelse.
Jeg er den første til å innrømme at kritikk av bistand og veldedighet for å finne forbedringspotensialene er svært viktig. Likevel er hennes kritikk rettet mot den underliggende ideen om effektiv veldedighet og ikke konstruktivt mot konkrete tiltak. Storeng skriver blant annet:
«Disse initiativene har bidratt til en markedsorientert tilnærming til global helse, med fokus på effektivitet, målbarhet og verdi for pengene-mentalitet».
Snevert syn
Det skulle bare mangle at målet er å oppnå mest mulig for de ressursene vi har til rådighet. Mer effektiv bistand betyr at det rekker lengre og hjelper flere. Dette er nok ikke Storeng uenig i, men hun ser ut til å ha et snevert syn på hva begrepet «effektivisering» omfatter. Finnes det momenter som beviselig kan forbedres ved arbeidet til Bill Gates vil han være den første til å utbedre disse. Å laste Gates for hans effektive veldedighet fordi den kunne vært bedre faller på sin egen urimelighet.
Ingen er tjent med at tilhengere av en markedsorientert tilnærming til bistand får monopol på å være opptatt av effektivitet og målbarhet. Det er liten tvil om at samfunnsendringer er det viktigste på lang sikt. Men slike mål har også fordel av å oppnås raskere, med større utslag, eller altså mer effektivt. Derfor må vi måle resultater og søke årsakssammenhenger for å kunne implementere de mest effektive tiltakene. Samfunnsendringer er kanskje mer komplekse og mindre oversiktlige, men de løser dem ikke fra kausaliteten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook og Twitter
Kroneksempel på effektiv veldedighet
Storeng mener individfokuserte tiltak går på bekostning av tiltak på et mer strukturelt nivå som ville utgjøre større forbedring over tid. Likevel presenterer ikke Storeng direkte noe bevis for at det er tilfelle. Jeg sliter med å se hvordan vi kan redusere barnedødeligheten mer effektivt enn det et vaksineprogram kan gjøre. Tvert i mot lar polio og meslinger seg vanskelig utrydde uten hjelp av vaksiner. Når de først er utryddet har vi reddet all verdens fremtidige befolkning fra disse virusene og deres følger, slik vi allerede har klart med kopperviruset.
Det trenger ikke være en motsetning mellom tiltak for enkeltpersoner og mer strukturelle samfunnsendringer for å bedre verden. Disse to henger uløselig sammen, men til syvende og sist er det velferden til alle nålevende og fremtidige individer som skal forbedres. Vi er blitt mye flinkere på utviklingsarbeid og bistand fordi vi har studert fortidens suksesser og fiaskoer. For å lære må vi måle, ellers famler vi bare i blinde. Målet er å oppnå størst mulig positive endringer. Det gjør vi gjennom å alltid strebe etter mer effektive tiltak.