Hopp til innhold
Kommentar

Upopulære Obama

Selv ikke kandidater fra presidentens eget parti vil vedkjenne seg Obama i forkant av tirsdagens valg.

Barack Obama

54 prosent av befolkningen i USA er misfornøyde med Barack Obama, viser en ny meningsmåling.

Foto: JEWEL SAMAD / Afp

I siste halvdel av oktober ble det klart at bare 42 prosent av befolkningen er fornøyde med jobben Obama gjør, mens 54 prosent sier de er misfornøyde.

Demokratiske kandidater som kjemper med knapp margin om en plass i Senatet eller Representantenes hus vil helst ikke vil ha besøk av Obama.

I Kentucky ville ikke den demokratiske senator-kandidaten Allison Lundergan Grimes si om hun hadde stemt på sin partifelle ved presidentvalget i 2012. Det er hemmelige valg i USA, sa hun. I West Virginia stilte demokraten Natalie Tennant opp i en valgvideo der hun «slukket lyset» i Det hvite hus, for å fortelle presidenten i klartekst hvordan det går om han lar miljøpolitikken gå foran interessene til kullindustrien.

Både Kentucky og en av de andre vippestatene, Colorado, har hatt besøk av Obamas forgjenger, Bill Clinton, i de siste dagene opp mot Kongressvalget kommende tirsdag. Han er fortsatt Demokratenes beste kort i valgkamper. Den sittende presidenten har da også holdt seg unna de statene hvor det vil bli avgjort om demokratene klarer å beholde flertallet i Senatet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Obama skuffer unge og hispanics

Ungdom, latinovelgere, afroamerikanerne og kvinner – alle grupper som bidro sterkt til at Barack Obama har vunnet to presidentvalg. Nå er fryktelig mange av dem skuffet. I en blanding av protest og resignasjon fører det til at en stor del av dem lar være å bruke stemmeretten.

I Kentucky ville ikke den demokratiske senator-kandidaten si om hun hadde stemt på sin partifelle ved presidentvalget i 2012.

Gro Holm

Men ikke bare det. Blant unge mellom 18 og 29 år som er sikre på at de kommer til å stemme, er det nå flertall for republikanske kandidater, selv om tre av fire i den aldersgruppen antakelig blir sittende hjemme. Blant unge latinovelgere sier 83 prosent at de ikke har tenkt å stemme i tirsdagens senatsvalg. Latinovelgerne utgjør om lag 11 prosent av alle potensielle velgere, og ved mellomvalget i 2010 stemte to tredeler av dem demokratisk. Men den andelen er synkende, nå sier bare 57 prosent at de vil stemme på demokratiske kandidater.

En helsereform for mye, en innvandringslov for lite

En studie fra Harvard viser at Obamas helseforsikringsreform er mer upopulær blant ungdom enn i befolkningen som helhet. Den gir ikke svaret på hvorfor, men det kan skyldes at minimumsforsikringene blir dyrere enn tidligere, og at det straffes med bøter om en jobber fast og er uforsikret. Dessuten er det veldig store egenandeler om en blir syk og har valgt en lav forsikringspremie. Ved siden av alt det andre unge i etableringsfasen sliter med, sees «Obamacare» ofte som en unødvendig belastning for folk som ikke regner med å bli alvorlig syke med det første.

LES OGSÅ: Slaget om Senatet

Blant latinovelgerne, særlig dem som er første- eller annengenerasjons innvandrere, er det en stor skuffelse at presidenten ikke har holdt sin løfte om innvandringsreform. Det dreier seg om vel 11 millioner ulovlige innvandrere, de aller fleste spansktalende fra Mellom- og Sør-Amerika. Administrasjonen har fremmet et lovforslag som vil åpne for at de kan skaffe seg statsborgerskap, men den republikansk-dominerte Kongressen sa nei til å behandle forslaget.

Det er ikke den økonomiske statistikken som avgjør den politiske effekten, men hvordan folk snakker om det rundt kjøkkenbordene.

Gro Holm

I sommer svarte Obama med at han da ville bruke sine presidentfullmakter til å gjennomføre deler av reformen uten støtte fra de folkevalgte. Det førte til at speakeren i Huset, John Boehner, truet med riksrett. Presidenten vek unna og utsatte saken til etter valget. Tre av fire i latinobefolkningen som helhet sier at innvandringsreformen er viktig for dem, og blant registrerte velgere legger flertallet skylden på republikanerne, ifølge meningsmålingsinstituttet Pew.

Inntrykket av at Obama styrer for mye i dette landet via sin stab forsterkes ved at han selv har hatt lite direkte kontakt med Kongressen. Men fortsatt er forholdet preget av maktkamp mellom det republikanske flertallet i Huset og en president som truer med å tøye sine fullmakter maksimalt.

LES OGSÅ: Forstå USA-valget på fem minutter

Økonomien går opp, populariteten ned

I september var det under 6 prosent arbeidsledighet i USA. Det er første gang siden før finanskrisen satte inn i 2008. De samlede verdiene i aksjemarkedet har økt med 39 prosent siden presidentvalget i 2012. Verdiene av folks boliger har økt med 15 prosent i samme tidsrom. Det etableres stadig nye små og mellomstore bedrifter, foretak som gir arbeid, også utenfor storbyene.

Men det kommer ikke Obama til gode. Det er nemlig ikke den økonomiske statistikken som avgjør den politiske effekten, men hvordan folk snakker om det rundt kjøkkenbordene. Og der er ofte historiene at det som går godt skyldes krefter i lokalmiljøet, i staten du bor i. Mens det som går dårlig, ja det har til sjuende og sist politikerne og byråkratene i Washington skylda for.

Manglende styring i utenrikspolitikken

Og det er ikke bare presidenten som er upopulær om dagen. Bare 13 prosent av befolkningen mener nå at Kongressen gjør en god jobb. Folk fra begge partier var rasende over budsjettkrisa i fjor høst, da offentlige kontorer ble stengt fordi de folkevalgte ikke fikk vedtatt et budsjett. Følelsen av at det er mye unødvendig surr og rot i DC er utbredt i den amerikanske befolkningen, og presidenten har ikke vist utpreget evne til å rydde opp.

Obama er ikke lenger synonymt med håp, bare mer av det samme.

Gro Holm

Så skal det også sies, at store grupper i befolkningen ikke merker noe til oppgangen. Det som skjer på børsen gjør de rikeste enda rikere, og mange har gitt opp å melde seg arbeidsløse. Det gjelder særlig unge afroamerikanere, som aldri har hatt noen skikkelig jobb. For dem er ofte politikk noe fjernt, og Obama ikke lenger synonymt med håp, bare mer av det samme.

Presidentens håndtering av utenrikspolitikken har på lignende vis gitt mange inntrykk av manglende styring. Han har alt i flere år «løpt etter toget» der, og har nølt seg fram til standpunkt i viktige saker, enten det gjaldt størrelsen på amerikanske styrker i Afghanistan, bombing av Syrias kjemiske våpenlagre, våpen til Syrias opposisjon eller politikken overfor Israel. Ofte har han snudd, noen ganger ledsaget av ydmykelse.

Ikke handlekraft mot Ebola

Den siste tidens Eboladekning har heller ikke hjulpet presidenten. Det er ikke noe nytt med Obama at staben i Det hvite hus vokser. Men Obama har i meget stor grad lent seg på sine nærmeste medarbeidere, i mange tilfeller på bekostning av regjeringsmedlemmer og deres staber. Den siste utnevnelsen var «Ebola-tsar» Ron Klain, jurist og tidligere stabssjef for visepresident Joe Biden.

Kanskje har Obama villet for mye på mange fronter samtidig.

Gro Holm

Det skjedde for to uker siden, men Klain har siden vært helt fraværende i den offentlige debatten om Ebola-tiltak, mens det er uklart hvordan sjefen for USAs Smittevernkontor, andre helseinstitusjoner og han vil dele på oppgavene framover.

Dermed har ikke presidentens forsøk på å demonstrere styringsevne og handlekraft gitt noen uttelling så langt.

Bedre taler enn iverksetter

På sitt beste er Barack Obama en glitrende taler, enten det er til muslimer i Kairo, på ball med USAs ledende journalister eller når det oppstår krise på hjemmefronten. Han vil mye, og han har et genuint ønske om å gjøre livet lettere for minoriteter og fattige amerikanere. Han håpet virkelig å fornye forholdet til Russland, og han ville både normalisere forholdet til Iran og bidra til at palestinerne fikk en levedyktig stat.

Men kanskje har han villet for mye på mange fronter samtidig, og kanskje har han hatt for stor tro på muligheten til å påvirke verden utenfor Det hvite hus bare en har et godt hode, vilje til å handle godt og folk en stoler på. Hans eget folk er ikke lenger så overbevist om at han har det som trengs.