Han var en diktator som måtte fjernes. Nå er han presidenten som ikke bare kan gå, for da rakner alt i Syria. Han er blitt forfremmet til det minste ondet. Han er blitt en samarbeidspartner.
USAs tidligere ambassadør til Syria, Afghanistan og Irak, Ryan Crocker, sier det rett ut:
«Assad er forferdelig, men ikke så forferdelig som Jihadistene.Vi undervurderte Assads motstandskraft. Nå må vi akseptere at han ikke går, og at alternativet er at et viktig araberland havner i Al Qaidas hender. Vi må innstille oss på en fremtid med Assad,» konkluderer Crocker i The New York Times.
Russland, Iran og Kina har støttet ham hele veien. Men hvordan har Bashar al-Assad, etter en borgerkrig som har krevd 130.000 menneskeliv, blitt en akseptabel partner også for Vesten?
Hør Sidsel Wolds kommentar i Verden på lørdag.
Les også:
Fra protester til kamp om kalifatet
Vesten frykter jihadistene i ISIL og al-Nusra-fronten.
Foto: STRINGER / ReutersDa demonstrasjonene begynte i Dara’a våren 2011 og etter hvert spredte seg i Syria, innså Assad-regimet at opprøret ikke lot seg stanse med våpen.
Etter en tid gav Assad amnesti til flere hundre salafister og militante islamister.
Utenfor fengslene skulle de bli presidentens nyttige idioter.
Jihadistene inviterte sine troende brødre i utlandet til Syria for å kjempe mot alawittene, som for disse sunnimuslimske krigerne er vantro. Borgerkrigen ble religiøs, det handlet ikke lenger om demokrati og ytringsfrihet, men om hellig krig for et stort islamsk rike, et nytt kalifat.
Nå kjemper utallige grupper med og mot hverandre i Syria. Blant de mest beryktede er al-Nusra-fronten og ISIL - Den islamske staten Irak og Levanten. Begge bekjenner seg til Al Qaidas ideologi.
Disse gruppene virker som fluepapir på arabiske og vestlige muslimer og konvertitter som vil på eventyr, som vil kjempe for islam eller bli martyrer. Dette skremmer politikere og etterretningsfolk i Vesten. For kanskje kommer Syria-farerne hjem som terrorister?
Les også:
En alliert i «kampen mot terror»
Slik blir Bashar al Assad en alliert. For han kjemper også en kamp mot terrorister og Al Qaida-folk, sier han. Og begrepet «kampen mot terror» finner gjenklang i Det hvite hus, Pentagon og hos CIA.
Redselen for å få hjem ferdigtrente terrorister har fått enkelte vestlige etterretningsorganisasjoner til og spørre Assads folk om hjelp til å identifisere deres islamister før de gjør skade i hjemlandet.
Syria handler ikke om frie valg og ytringsfrihet lenger, men er blitt et regionalt og globalt sikkerhetsproblem.
Gasset seg til partnerskap
Hvem andre enn Assad kan rydde opp i kaoset i Syria?
Foto: SAAD ABOBRAHIM / ReutersPresident Assad må være en av få ledere som har gjort seg til en relevant partner ved å gasse sin egen befolkning. Verden ble rystet av bildene som viste sivile syrere dø etter å ha blitt angrepet med sarin-gass. Brukte Assad kjemiske våpen?
Her gikk den røde linjen, selv om 99 prosent av syrerne er drept og fortsatt drepes med konvensjonelle våpen.
Den norske nobelkomiteen gav Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) fredsprisen, for fjerning av Assads-regimets kjemiske våpen er viktig for fred. Og hvem er partneren? President Bashar al-Assad.
Den syriske opposisjonen har ikke spilt kortene sine tilsvarende godt. Den består av så mange grupper og interesser at ingen vet hva den egentlig mener.
Og hva skal Vesten svare om en avtroppende president Assad skulle spørre
«Hvem skal jeg levere nøklene til?»
Hvem tror at den syriske opposisjonen vi har sett til nå kan skaffe arbeidsplasser, få sving på økonomien og sørger for sikkerhet i Syria nå?
Hvem skal få bussene til å gå igjen?
Assad: et nødvendig onde
General Michael Hayden, som har vært sjef for både CIA og NSA, ser for seg tre scenarier i Syria:
- Krigen trappes opp mellom sunni- og sjia-muslimer;
- Syria går i oppløsning, deles inn i kantoner som fortsetter å krige mot hverandre; og
- Bashar al-Assad blir sittende.
Den amerikanske generalen mener punkt 3 er å foretrekke: En sterk mann, er bedre enn totalt kaos.
Les ogs:
«En pyromanisk brannmann»
Til uken begynner Genevekonferansen, der alle involverte skal forsøke å finne en måte å stanse borgerkeigen på. Assad-regimet er invitert.
For om Bashar al-Assad skulle gå av idag, ville ikke de fleste fortvile? Ville ikke da de stakkars krigstrette syrerne bli alene hjemme med alskens ekstreme militante jihadistgrupper som kjemper for kalifatet og kanskje en plass i paradis?
De kjemper som kjent ikke for Syrias demokratiske utvikling.
«En pyromanisk brannmann.» Slik omtaler forskerne Tine Gade og Kai Kverme Bashar al-Assad.
Ved å bruke kjemiske våpen mot egen befolkning, og ved å la voldelige islamister få fritt spillerom har han skremt opp Vesten.
Nå tilbyr han seg å slukke brannene. Og Vesten vil ha dem slukket.
Les mer: |
