Jakten på den perfekte kroppen og det perfekte livet synes å være en vesentlig del av tilværelsen, skal man tro de uendelige mengder annonser og mer eller mindre troverdige artikler om emnet. Det som stadig går igjen er mistro til hva autoriteter som Helsedirektoratet forteller oss om kosthold og helse og tiltro til hva mer alternative miljøer tilbyr som en «quick fix» til det perfekte livet – for eksempel trenddietter og supermat i pulverform.
Forbrukerne blir lurt
Supermat kan defineres som mat som er viktig for kroppen, med vanlige næringsstoffer i riktig mengde, vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter. Dette finner vi blant annet i blåbær, brokkoli, nøtter, kalkun og kakao. Matvarene er lett tilgjengelige og en anbefalt erstatning for søppelmat med raffinerte karbohydrater og mettet fett.
Men i det siste har en annen, problematisk, definisjon tatt over, nemlig supermat skapt av produsenter som vil tjene penger på å selge inn tanken om at det finnes enkle snarveier til god helse. Slik blir forbrukerne lurt til å tro at det ikke nytter bare å spise vanlig mat som et ledd i det daglige kostholdet.
SE I NETT-TV: Folkeopplysningen episode 1: Supermat
Frysetørkede tilskudd
Det blir nødvendig å innta så store mengder av for eksempel antioksidanter at det bare er mulig via frysetørkede tilskudd eller pulver som skal røres ut i vann. Videre at norske blåbær langt fra er gode nok, det må være acaibær fra Brasil eller andre eksotiske bær som goji eller morbær.
Slik har etter hvert supermat fått en annen betydning: viktige næringsstoffer, vitaminer, mineraler og antioksidanter i oppkonsentrert form, enten som pulver eller tabletter. Vanlig sunn mat er ikke lenger super, men trenger et slikt tilskudd for å gi et tilstrekkelig og fullverdig kosthold for aktive mennesker.
LES OGSÅ: Lurte bloggere til å tro at frysetørret kål var ny supermat
Unødvendig
Gjør det noe at enkelte personer bruker mye penger og energi på å skaffe seg supermat basert på eksotiske produkter i oppkonsentrert form for å være helt sikre på at de får i seg alt de trenger? Jeg tror det gjør noe – det setter vanlig sunn mat i vanry ved å få oss til å tro at det er nødvendig med slike tilskudd for å leve sunt. Det er ingen forskning som tyder på at folk flest trenger annen supermat enn den som kan kjøpes i nærbutikken.
Det er bred enighet om at antioksidanter er viktig i kosten og at jo sterkere farge frukt, bær eller grønnsaker har, jo høyere innhold av antioksidanter. Det er imidlertid aldri blitt bevist at jo mer antioksidanter vi får i oss, jo bedre er det. Tvert imot, i en nylig publisert artikkel i NEJM stilles det spørsmål ved om ikke antioksidanter i for store mengder kan være skadelig ved en del kreftsykdommer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Chlorella er ingen fullverdig kost
De fleste mineraler og vitaminer har også øvre og nedre grenser for inntak – både for mye og for lite kan være skadelig. Disse observasjonene tyder på at her som ellers i livet er det ikke mengden av det enkelte næringsstoffet som er av betydning, men det samlede inntak av næringsstoffer og balansen mellom disse.
Selv om algen Chlorella er sunn og inneholder de fleste næringsstoffene vi trenger er det ikke mulig å leve på Chlorella alene. Plantebaserte sunne matvarer som alger bør spises slik de er og ikke i konsentrert form.
Mat skal holde oss friske, gi energi, mette og holde blodsukkeret stabilt. Men for mange betyr superdietter mat som gir vektreduksjon. Det er mye forskning som viser at frukt og grønt, grove kornprodukter og sunt fett som i fiskefett både gir energi, metthetsfølelse og vektreduksjon når den spises i riktige mengder. En artikkel i British Medical Journal fra 2004 viser at et kosthold som inneholder en viss mengde fisk, mørk sjokolade, frukt, grønnsaker, hvitløk og mandler kan gi en reduksjon i hjerte-kar-sykdommer på 75 prosent.
Fristende «quick fix»
Mat og måltider har en viktig sosial funksjon, i familier og blant venner. Skal matlaging og måltider reduseres til et nødvendig onde med shaker og tabletter som i beste fall ikke smaker noe – i verste fall smaker vondt?
De fleste er opptatt av god helse og vet at et sunt kosthold er viktig. Matlaging fra bunnen av kan synes tidkrevende for aktive mennesker. Det kan derfor virke besnærende med en «quick fix» via shaker og tabletter i stedet for å lage vanlig mat. Dessuten er det noe magisk ved superdietter og eksotiske pulver, i motsetning til trauste og litt kjedelige råd fra ernæringseksperter i Helsedirektoratet.
Matlaging og fellesskap rundt måltider har imidlertid en egenverdi som ikke må undervurderes. All forskning går også i retning av de offisielle kostrådene. Utfordringen blir å gjøre rådene så «magiske» at de blir spiselige for alle som ønsker et sunt liv og god helse.
Folkeopplysningen sesong to blir sendt hver søndag kl. 20.45 på NRK1, og tar for seg blant annet supermat, vaksiner og kiropraktikk.
