Hopp til innhold
Kronikk

Tidlig innsats lønner seg

Når kostnad brukes som et argument mot NHOs forslag om obligatorisk barnehage for femåringer, er det i beste fall korttenkt. Problemstillingen er snarere hva det vil koster å unnlate å starte læringslivet tidlig.

barnehage

Obligatorisk barnehage for femåringer er en investering for fremtiden, mener NHO-direktøren Her fra igangsettelsen av en kampanje mot uvettig internettbruk på Barneslottet barnehage i Oslo tidligere i år.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

NHOs forslag om obligatorisk opplæring i barnehage for alle femåringer (i gratis kjernetid) har naturligvis skapt debatt. Tre typer innvendinger er blitt reist mot forslaget:

1. «Uforholdsmessig inngripen i foreldreretten»

Dette er et prinsipielt interessant argument, som står sterkere desto mindre man er enig i at forslaget er nødvendig og vil ha den ønskede effekt. Siden dette argumentet ikke har vært brukt i stor grad, går jeg ikke nærmere inn på det, men vil nevne at det bare er tre prosent av femåringene som ikke er i barnehage.

Sannsynligvis finnes det blant disse noen av dem som ville hatt aller størst utbytte av å være der.

2. «Liten eller ingen varig læringseffekt å være i barnehage»

Dette argumentet er brukt av høgskolelektor Morten Solheim og førsteamanuensis Christian Beck, begge pedagoger. Solheim bruker PISA-resultater som et argument for at læring i barnehage ikke har noen positiv effekt, blant annet fordi Finland har skolestart ved sju år.

De som har gått i barnehage skårer 20 poeng høyere på PISA-testen i matematikk enn de som ikke har gått.

Kristin Skogen Lund

Men OECD skriver selv i PISA-rapporten at de som har gått i barnehage skårer 20 poeng høyere på testen i matematikk enn de som ikke har gått, når man hensyntar sosial bakgrunn. Dette svarer til ca. et halvt skoleår. Professor Mari Rege, som Solheim selv refererer til i andre sammenhenger, uttaler følgende på nho.no: «Og vi vet at det virker; forskningen viser klare og langvarige positive effekter på skoleprestasjoner hos dem som går i barnehage».

3. «Forslaget vil bli alt for dyrt å gjennomføre»

Dette argumentet har vært mest brukt i debatten. Litt overraskende, siden kostnadene ved NHOs forslag ligger i størrelsesorden 1 milliard kroner per år. Det er langt mindre enn den årlige økningen av hele utdanningsbudsjettet, som samlet er på rundt 130 milliarder.

De har alle presisert at de mener at barnehager er en god læringsarena.

Kristin Skogen Lund

Kostnadsargumentet er ført frem av Høyre ved statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og KrF ved Knut Arild Hareide. Men de har alle presisert at de mener at barnehager er en god læringsarena som bør bli enda bedre, og at så mange barn som mulig bør gå der. Gratis, frivillig kjernetid har vært lansert som et alternativ.

Kostnad og langsiktighet

Kostnadene ved NHOs forslag kan deles i tre:

1. Faglig oppgradering av personalet koster. Men dette er en kostnad også de som ikke støtter NHOs forslag vil måtte ta om de ønsker bedre opplæring i barnehagene, slik også H/KrF gjør.

2. Ekstrakostnader for de tre prosentene som ikke er i barnehage i dag. Men også disse midlene vil H/KrF bruke med glede, slik de ordlegger seg; de vil jo gjerne ha alle barn i barnehage.

Dersom obligatorisk opplæring i barnehage gjør at de står noe bedre rustet ved skolestart, vil besparelsen på sikt langt overstige utgiftene i dag.

Kristin Skogen Lund

3. Mindre foreldrebetaling for de som allerede er i barnehage fordi de ikke skal betale for kjernetiden. Men disse pengene kan jo helt eller delvis hentes inn igjen ved å øke betalingen for tiden utenfor kjernetid. Ingen vil av den grunn komme dårligere ut enn i dag. På mange måter er det slik skolefritidsordningen er i dag; timeprisen her er relativt høy for foreldrene, mens «kjernetiden», det vil si skolen er gratis (og obligatorisk) for alle. En ordning med frivillig, gratis kjernetid, slik jeg oppfatter at H/KrF går inn for, vil også dra med seg nøyaktig det samme dilemmaet om hva de som benytter heltidstilbudet skal betale, og eventuelt de samme kostnadene.

Men den viktigste kostnadskomponenten er den som ikke nevnes; nemlig hva det koster å unnlate å starte læringslivet tidlig. Til høsten starter 1700 elever i første klasse i Oslo uten å kunne norsk. Det er over en fjerdedel av kullet. Dersom obligatorisk opplæring i barnehage gjør at de står noe bedre rustet ved skolestart, vil besparelsen på sikt langt overstige utgiftene i dag. «Tidlig innsats lønner seg», sier professor Mari Rege. Det gjør det, derfor er NHOs forslag samfunnsøkonomisk lønnsomt.