Tid for forsvar

I halvannet år har de hatt en regjering å forsvare, høyrefolkene som samles på Gardermoen i helgen. Selvsagt har den kommet i mål med en rekke viktige ting. Fritt behandlingsvalg er i startgropen. Flere lærere videreutdannes. Rustilbudet er styrket. Skattene senket. En rekke forbud er historie. Sånne ting lar seg forsvare og forklare om du har en Høyre-pin nær hjertet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter

Når slike resultater ofte har stått i skyggen for reservasjonsmulighet, budsjettbråk, asylbarn og krangel mellom sentrum og Frp, er det verre. For Regjeringen har en jobb å gjøre. Et land å styre. Dette er alvor. Kan man ikke holde orden? Bråk lar seg ikke forsvare om man tenker med et Høyre-hode.

Det borgerlige heimevernet

Likevel har Høyre i så alt for stor grad måttet forsvare og forklare prosjektet. Vært den voksne i familien, det er det som nå begynner å koste. Erna Solberg har tatt med samarbeidspartiene til repetisjonsøvelse i Nydalen. Hun har stått der på tv og forsvart. Frps partikultur. Sentrumspartienes gjennomslag. Vist raushet mot tre partier som utfordrer enigheten. Selv når de (til slutt) har blitt enige, har de ikke vært enige. Ihvertfall har det gjentatte ganger blitt store diskusjoner om hva de faktisk var enige om. Hvem som vant. Ble noen lurt? Sentrum mot Frp.

Høyrefolk liker ikke dette. De kommer ikke til å si så sterkt i fra i helgen. Men det ligger der. Som noe alle lurer på. Hvorfor kan ikke alle bare samarbeide på borgerlig side. Må vi hele tiden forsvare hverandre?

Gang på gang har det borgerlige interne, heimevernet trengt opprustning. Spesielt surt er det når Ap bare vinner velgere. Stiger på målingene. De fire borgerlige burde jo angripe felles. Ikke forsvare hverandre.

(Kommentaren fortsetter under bilde)

På defensiven i Middelhavet

Vi har sett 65 år gamle Babis med hvit caps som holder barnet med burgunderhvit strikkelue i armene, mens vannet drypper fra den lille kroppen. Samtidig har Norges statsminister slitt med å svare på når og hvor mye vi som samfunn har biceps til å bære.

Mens håpløsheten har skylt i land i fjæresteinene langs Middelhavet er det etterlatte inntrykket at Regjeringen har gjort for lite, for sent her hjemme. Jonas Gahr Støre har benyttet muligheten til å komme tilsvarende på offensiven med 10 000-talen i helgen og påfølgende innkalling til ta-felles-ansvar-møte på hans kontor på Stortinget onsdag.
Fremfor å bli historien om hva regjeringen gjør, har det blitt historien om hva den ikke gjør.

Det har vært en vanskelig historie å forsvare.

• Les også: Flyktninger og migranter i Europa

- Middelhavet skal ikke være en kirkegård, slo Erna Solberg fast i sin tale til landsmøtet. Regjeringen ber nå kommunene kartlegge hvor mange flyktninger som kan bosettes lokalt i år og neste år. Da får statsministeren et tall å forsvare seg med. Basert på nøktern realisme.

I tillegg har Norge gitt EU beskjed om at vårt skip «nå sikkert er ønsket lenge før 1. august». Så har hun et brev å forsvare seg med.

Gjennomføringskraften hun viste landsmøtesalen i dag, var et konkret, men ikke tallfestet, løfte om budsjettmidler til hjelp i nærområdene - i og utenfor Syria.
Hvor mange voksne og barn vi kan løfte til Norge og norske kommuner er ennå ikke mulig for regjeringen å svare på.

Fornyet forsvarsdebatt

I Høyre vil man nå komme på offensiven på et saksfelt man har troverdighet og statsråd. Forsvaret av landet, ikke bare regjeringsprosjektet.

Erna Solberg høstet betydelig applaus for å slå fast at Norge er knyttet til NATO (riktignok slått av kreftbehandling, utdanning og arbeid). Det må forståes i et bilde hvor hun møter landsmøtesalens stemning og forventning når hun løfter opp forsvarspolitikken. Det er mange grunner til det.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Norge og Europa er i en helt annen sikkerhetssituasjon direkte og indirekte enn da regjeringen skrev plattformen sin på Sundvollen. Russlands evne og vilje til å vise muskler har forandret sikkerhetsbildet i Europa. IS har en sterke link til Norge enn vi liker å tenke på.

Dette har allerede dannet bakteppet for at forsvarsministeren før planen har bedt forsvarssjefen jobbe med et fagmillitært råd frem til oktober.
For første gang på mange år er ikke Forsvarets fremste svar at det trengs penger til jagerfly.

Samtidig må Norge gjøre sitt for å følge opp NATO-forpliktelsen om at forsvarsbudsjettet skal økes til 2 prosent av BNP.

Norges forsvar må bygges for en ny tid. Og en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Dermed er også forsvarsdebatten i endring, noe dette landsmøtet viser.

For trygghets- forsvar- og justis-Høyre, er dette en mulighet man ikke lar gå fra seg. Med Ine Eriksen Søreide i front, har forsvarspolitikken på halvannet år vokst frem som en av de virkelig viktige sakene den reformvillige regjeringen må løse.

• Les også: Disse militærbasene kan forsvinne
• Les også: Vil se på hele Forsvaret på nytt i lys av Ukraina-situasjonen

Samtidig vet man at diskusjonen om Norges forsvar fort blir distriktspolitikk. Forsvaret gir viktige kompetansearbeidsplasser i mange norske lokalmiljøer. Derfor skal Høyre-landsmøtet også diskutere forsvaret i en distriktspolitisk setting. Derfor var det betimelig at Søreide ankom landsmøtesalen med nyheten om store forsvarsinvesteringer i nord.
Frem mot og etter forsvarssjefens fagmilitære råd, vil likevel distriktsdebatten og sikkerhetsdebatten om forsvaret nok en gang møte på motstridende interesser.

Erna Solbergs åpner for takhøyde i forsvarsdebatten ved å slå fast:

- Norges frihet og selvstendighet er for viktig til at Høyre kan slå seg til ro med den forsvarsevnen vi har i dag.

En forsvarsevne som altså er så dårlig at hun som sittende statsminister ikke kan forsvare den.

Det er et kraftig innlegg i debatten.