For mange russere har terroren i Volgograd 29. og 30. desember kommet som et sjokk. Minst 31 mennesker er drept på byens togstasjon og på en trolleybuss.
Også i oktober i år tok et terrorangrep seks menneskeliv.
Gjennom myndighetskontrollerte medier er innbyggerne i Russland blitt fortalt at situasjonen i Nord-Kaukasus er under kontroll. Det er ingen grunn til å frykte for sikkerheten under OL i Sotsji selv om lekene finner sted nær Nord-Kaukasus.
I realiteten har kamper mellom islamistiske grupper og myndighetene foregått i lang tid.
Selv om krigen i Tsjetsjenia tok slutt på begynnelsen av 2000-tallet, så har ikke konfliktene der og i naborepublikkene blitt løst.
Høyt konfliktnivå
Særlig i Dagestan er det et høyt konfliktnivå, mens det i Tsjetsjenia først og fremst er et høyt undertrykkelsesnivå.
Her holder president Vladimir Putins mann, Ramzan Kadyrov, orden ved hjelp av hardhendte metoder, inkludert drap, tortur og bortføringer.
Særlig urovekkende er at volden har hatt en tendens til å spre seg til områder lenger nord, i retning Volgograd.
Tidligere terroranslag i Moskva og andre steder har også hatt sammenheng med Nord-Kaukasus.
Mange spør seg om hvorfor landets mektige sikkerhetsstyrker ikke er i stand til å stoppe bombene. Kritikken går på manglende profesjonalitet og beredskap.
Truslene mot OL skal ikke overdrives, selv om den kjente opprørslederen Doku Umarov har sagt at de skal stoppes. Her vil sikkerhetstiltakene være omfattende og grundige.
Like viktig er det å spørre om bakgrunnen for truslene? Hvorfor har ikke myndighetene lyktes med å fremme en mer fredelig utvikling i Nord-Kaukasus?
Ingen forsoning
Den første tsjetsjenske krigen startet i 1994. Den handlet om separatisme og fikk en midlertidig løsning i 1996, da en fredsavtale mellom daværende russiske president Boris Jeltsin og den tsjetsjenske lederen Aslan Maskhadov ble signert.
Ifølge den russiske organisasjonen Memorial ble mellom 30.000 og 50.000 sivile og opp til 6.000 i de russiske sikkerhetsstyrkene drept i den første krigen. En ny krig startet høsten 1999 etter at Putin ble leder i Russland.
Han fremstilte det som en krig mot terrorisme. Også i denne var tapstallene store. Mellom 15.000 og 25.000 sivile ble drept og 6.000 i sikkerhetsstyrkene. I tillegg «forsvant» om lag 3.000 personer, sier Memorial.
Terrorbekjempelsen, som fikk økt internasjonal støtte etter 11. september, bygget opp under Putins popularitet. En som kan skape orden, tenkte mange.
Men slik har det ikke gått.
Nyhetsportalen Caucasian Knot har laget en oversikt over terroraksjonene i Russland siden 2000. Ifølge denne har 122 selvmordsaksjonister, 52 av dem kvinner, deltatt i 80 terroraksjoner. 1201 personer ble drept og 3240 ble skadet.
Men det mest foruroligende ved oversikten er at terroren ikke har en synkende tendens.
Møtt med statlig brutalitet
Etter vår mening er en viktig grunn til myndighetenes manglende suksess at de ikke har lagt menneskerettighetene til grunn i sin antiterror strategi.
Terrorens brutalitet blir møtt med statlig brutalitet; ofte også av vilkårlighet og kollektiv avstraffelse av familien til den mistenkte.
All form for dialog med terroristene blir utelukket. Det gjelder når det pågår gisselaksjoner, som i Dubrovka-teatret i Moskva i 2002 og i gisseldramaet i Beslan i 2004, men også som en overordnet strategi.
Forsøk på å få radikale elementer inn i politiske prosesser er fraværende. Det var riktignok noen slike forsøk i Dagestan da Dmitrij Medvedev var president 2008-2012, men under Putin er det harde tiltak som gjelder.
Ulmer under overflaten
Etter at Ramzan Kadyrov ble president i Tsjetsjenia i 2007, har myndighetene der utelukkende satset på voldelige virkemidler og har drept eller presset ut moderate ledere som de kunne ha forhandlet med. Slik har man fremmet radikalisering.
På overflaten ser Tsjetsjenia bedre ut, med omfattende nybygging og store økonomiske overføringer fra Moskva.
Men under overflaten ulmer det.
Under dekke av å bekjempe terror har myndighetene avlyst lokale valg og begrenset ytringsfrihet og sivilt samfunn.
De maler konfliktbildet kun i «svart og hvitt»: enten er du med oss eller så er du med terroristene. De tillater i begrenset grad kritiske stemmer eller de fremstiller kritikerne som ekstremister.
Kampen mot terror må legges om
Russiske myndigheters kamp mot terrorismen har vært preget av alvorlige brudd på menneskerettighetene. De har heller ikke invitert til analyser og offentlig debatt om hvordan en best kan bekjempe terror.
OL-forberedelsene er blitt brukt av russiske myndigheter som et ledd i et storstilt forsøk på å modernisere Russland. Sotsji-lekene skal vise et bilde av Russland preget av effektivitet, moderne teknologi og sømløs organisering.
Men Russlands måte å håndtere konflikter på har i like stor grad behov for en radikal endring. Her må menneskerettighetene spille en hovedrolle.
LES OGSÅ: Julie Wilhelmsen: – Dette er en seier for terroristene.
LES OGSÅ: 33 drept i eksplosjoner i Volgograd.
