Ungdommen i dag er late og egoistiske, dumme og lett påvirkelige, er det mange som mener. Mine jevnaldrende bryr seg bare om trimmede mopeder, billigere vodka, 24 timers tilgang på alkohol, sex og billig røyk. Skal vi virkelig gi den hasjrøykende, pornobeskuende og pubertale tenåringsgutten uten noen kunnskap om omverdenen rett til å delta i demokratiet?
Ungdom er smartere enn før
Ved kommunevalget i 2011 gjennomførte man en prøveordning der 20 kommuner i Norge senket aldersgrensen for stemmerett til 16 år. Etter statistikkene for prøvevalget å dømme er det ingenting som tilsier at ungdom ikke er engasjerte. 16 og 17 år gamle førstegangsvelgere har dobbelt så stor valgdeltagelse som alle andre førstegangsvelgende.
Følg debatten: Ytring på Facebook
For hvem sier at ungdom ikke kan nok om politikk? Ungdom er mer kvalifisert nå enn før. Flere tar lenger og bedre utdanning. Flere går på videregående skole, hvor det er sterkere vektlegging av samfunnsfag, politikk og demokrati. Her skal de gjennom undervisningen ha utviklet en form for kritisk sans og dømmekraft.
Om folk mener at 16-åringer som har gått ti år på skolen enda ikke kan stemme, er det undervisningen som burde forbedres. Hva med dem som aldri fullfører videregående og ikke har hatt flere samfunnsfagtimer enn en 16-åring? Det er viktig at det stilles krav til kvalifikasjoner og kunnskap når stemmeretten deles ut.
Demokratiet ble satt på prøve
22. juli 2011 ble demokratiet vårt satt på prøve. Etter denne dagen ble min generasjon med politisk engasjerte ungdommer kalt «generasjon alvor», den generasjonen som hadde sett hvor viktig demokratiet vårt virkelig er.
Ungdom er en viktig del av Norges befolkning, og det er feil at en stor gruppe mennesker ikke blir representert i et demokrati. Stemmerett til 16-åringer er en ypperlig sjanse til å gjennomføre mer åpenhet og demokrati. Demokratiet vårt blir styrket om vi utvider stemmerettsalderen, rett og slett fordi makten og innflytelsen blir fordelt på en bedre måte.
Uten innflytelse
Aldri før har det vært så mange politisk aktive ungdommer som det er i Norge i dag. Det er naturlig at det er de med mest ressurser som har tid og mulighet til å balansere skolehverdagen og politikken. Som oftest har disse ungdommene reell makt, men hva skjer med de som ikke føler de har tid eller evner til å bli med i et ungdomsparti?
Altfor ofte er det kun de ressurssterke og skoleflinke ungdommene som er aktive i politikken. Det er positivt at folk engasjerer seg, men det er fortsatt en stor del av ungdommen som ikke har noen form for medvirkning i norsk politikk. Stemmerett for 16-åringer ser ut til å føre til mer engasjement, slik vi så i prøvekommunene.
Følg debatten: Ytring på Twitter
Vil ta politikk mer på alvor
Barn og unge bruker de kommunale tilbudene mer enn noen andre. De vet også bedre enn noen andre hvordan ting fungerer i lokalmiljøet. Det er som oftest barn som vet barns beste. Jeg tror 16-årig stemmerett hadde gitt oss et bredere bilde av den faktiske situasjonen til ungdom i kommune-Norge i dag.
Å stemme under kommune- og stortingsvalg er et ansvar deltagere i et demokrati har. Om ungdom får tildelt dette ansvaret, er jeg helt sikker på at de vil ta politikk mer på alvor. Det hadde gitt ungdom økt politisk bevissthet og motivert til større deltagelse ved stortingsvalget.
Forskyve maktbalansen
I dag lever nordmenn lenger enn vi noen gang har gjort, eldrebølgen kommer, og om ikke stemmeretten senkes, vil maktbalansen i samfunnet forskyves i gal retning. Ved å gi 16-åringer stemmerett ved det lokale politiske valg, tvinger vi politikerne til å sette de unges saker på agendaen. Voksne politikere kan ikke kun basere sine beslutninger på erfaringer fra sin egen barndom eller støtte fra andre voksne politikere.
Er det da slik at 16-åringer kan komme inn på Stortinget? Noen mener en senkning av stemmerettsalderen i alt for stor grad vil forandre det rettslige prinsippet rundt stemmerett-, valgbarhet- og myndighetsalder. Jeg mener det ikke nødvendigvis er en automatisk sammenheng mellom stemmerett og valgbarhet.
Ansvar gir valgfrihet
Som 17-åring er det mange lover jeg må følge, selv om jeg enda ikke er 18 år. Jeg er gammel nok til å forholde meg til lover og til å bli straffet om jeg bryter noen av lovene. Folk på min alder anses som modne nok til å melde oss inn og ut av organisasjoner og partier, vi betaler voksenbillett på bussen, er over seksuell og religiøs lavalder og har lov til å prøve å jobbe for samfunnet gjennom organisasjonslivet. Om vi skal straffes av landets lover bør vi også få lov til å få påvirke!
I mine søkende ungdomsår fortalte mamma at jo mer ansvar jeg tok, dess mer frihet fikk jeg til å ta mine egne valg. Dette tror jeg gjelder alle unge i Norge, ikke bare når man diskuterer innetider en lørdagskveld.
Skuffende nok stemte ikke Trond-Viggo Torgersen, som leder av Ungdommens maktutredning, for 16-årig stemmerett. Til tross for store uenigheter med mitt barndomsidol Torgersen er det viktig at vi tar fatt i budskapet i sangen hans. I 1981 oppfordret han unge til å «tenke sjæl og mene». Det er på tide at vi får gjøre nettopp det. Både yngre og eldre skeptikere ser for seg et «når katten er borte danser musene på bordet»-opplegg, men jeg tror ungdom trår til når det gjelder!
