T-ordet

Det var knyttet stor spenning til Høyre-lederens tale. Den har i mange uker vært snakket om som en klimatale i det politiske miljø. Endelig skulle vi få høre hva det ville si å «forsterke klimaforliket» og at «regjeringsplattformen ligger fast» faktisk betyr. Mange har lurt på nettopp det.

• Les også: Her er Solbergs klimaløfter

Svært delt niende-plass

Statsministeren skal ha for at hun i større grad enn i tidligere referansetaler og opptredener brukte mye tid på klima- og miljøpolitikken. Tidvis har «vår tids viktigste utfordring» vært et av alle de politiske temaer som kommer på en svært delt niende plass over regjeringens prioriterte områder.

Den ordrike og tidvis konkrete klimabolken mangler likevel et viktig perspektiv. Dét viktigste i klimadebatten - som Erna Solberg selv var inne på, og som Miljødirektoratet nylig har minnet oss på. Mer om T-ordet senere.

Klimaoptimist og kvoteskeptiker

Solberg skal ha for å se med optimisme og ikke pekefinger på klimautfordringene. Det er en konstruktiv tilnærming.

Samtidig viser hun seg som en tydelig skeptiker til kvotesystemet. Det er lett å være, men vanskeligere å lansere medisinen som vil gjøre pasienten frisk. Det gjør heller ikke Solberg. Hun innrømmer at Regjeringen vil fortsette å kjøpe klimakvoter, selv om de ikke nødvendigvis «fjerner ett gram norske CO₂-utslipp».

Hun sier Høyre skal støtte det internasjonale karbonmarkedet, men at kvotemarkedet må endres for at utslippskutt skal bli reelt.

Statsministeren brukte også tid på å plassere Høyre som miljøparti i vår nære historiske kontekst ved å vise til at Høyre har støttet både CO₂-avgift, klimakvoter, grønne sertifikater og skogsatsningen.

Etter en i salen godt mottatt raljering med Mongstad-prosjektet, var det duket for det konkrete innholdet i Solbergs klima-tale:

• Statsbygg-eide bygg skal to år tidligere enn man er forpliktet til ha faset ut oljefyring.
  (Tiltaket ble først presentert i klimaforliket på Stortinget i 2012.)
• Regjeringen skal til høsten lansere et nytt tiltak for ENØK-investeringer i private hjem.
  (Tiltaket ble først presentert i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, Krf og Venstre og i regjeringsplattformen i fjor høst)
• Regjeringen skal sette ned en grønn skattekommisjon før sommeren
  (Tiltaket ble først presentert i regjeringsplattformen i fjor høst.)

Og sist men ikke minst:

• Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i næringslivet skal få økt rentesats og fremskyndet innbetalingstakt sammenlignet med hva som tidligere har vært lovet. Totalt utgjør dette 12,75 milliarder kroner ekstra.
  (Selve fondet er et tiltak som stammer fra klimaforliket på Stortinget i 2012. Å øke avkastningen i fondet er et tiltak som ble varslet i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.)

Må kutte tonn

Isolert sett er tiltakene greie nok. Det viktigste ordet i klimakampen er likevel «tonn». Alle bevilgninger og målsetninger er bare et virkemiddel for å nå Det. Store. Målet: Å redusere klimagassutslippene med mange millioner tonn. Det er hele poenget.

Så lenge T-ordet ikke tas med i setningen, er det vanskeligere å applaudere.

Det gjalt for så vidt også den rødgrønne klimameldingen som ble lagt frem i april 2012.

Miljødirektoratet har senest i år minnet politikerne på at det er et gap på 8 millioner tonn mellom antatt effekt av vedtatte tiltak og vedtatte målsetning.

Derfor er det viktigste spørsmålet til Regjeringen nå: Hvordan skal dere kutte 8 millioner tonn CO₂, og hvordan kan dere være sikre på at det er nettopp dét dere gjør?

Svaret på spørsmålene kom ikke i Solbergs tale. Hun har likevel satt seg selv og sin regjering i en situasjon hvor bare det å snakke om klima, i seg selv blir sett på som «steg i riktig retning».

Hovedtiltaket var altså å øke innbetaling til klimafondet. Det har den ulempen at utbetaling til konkrete prosjekt - med faktisk kutteffekt innen 2020 - ikke er særlig sansynlig.

På sikt vil det selvsagt være viktig, men innen 2020 som er klimaforlikets horisont, trenger det ikke ha så mye å si. Nettopp derfor var også Høyre forbeholden i sin ros av klimafondet i 2012.

• Les også: Alle saker fra Høyres landsmøte

I gamle dager

En svært aktuell klimasak i Stortinget denne måneden er spørsmålet om elektrifisering av Utsira. Solberg kunne for eksempel ha brukt talen sin til å legge press på Statoil og/eller varsle at Regjeringen vil kreve at feltene forsynes med kraft fra land, uansett kostnad. Dét gjorde hun ikke. Selv om hun i en blogg fra 2007 kritiserte SV for ikke å levere om elektrifisering.

Erna Solberg la listen i fjorårets valgkamp da hun mente den rødgrønne regjeringen hadde gjort Norge alt for oljeavhengig. Andre store utslippskutt kunne ha blitt lansert som nyheter for å svare på behovet for å kutte tonn. Spesielt innen samferdsel- og petroleumssektoren, eksempelvis økt CO₂-utgift på sokkelen.

For som hun selv sa:

- Vi må ta tak i våre egne utslipp.

Når Regjeringen kanskje en gang dekker 8 millioner tonn-gapet, viser oss måltall og tar T-ordet i sin munn.

Da vil de sansynligvis ha gjort noe som virkelig fortjener jubel. Fortsatt er det T-begrepet som best betegner den egenannonserte overoppfyllelsen av klimaforliket:

Det med at Ting Tar Tid.

PS:

På spørsmål fra NRK svarer Regjeringen at de på usikkert grinnlag anslår utslippseffekten av å fase ut oljefyring i statlige bygg kan være i størrelsesorden 125.000 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

Utslippene fra statlige bygg eiet av Statsbygg utgjør 20 prosent av dette.

De andre tiltakene er vanskelig å tallfeste.