Mens rasende mennesker fylte gatene og satte bygninger i brann, gikk president Barack Obama mandag på talerstolen i Det hvite hus for å roe ned demonstrantene: «Plyndring og ødeleggelser er en destruktiv måte å uttrykke sin frustrasjon på. Dette er kriminelle handlinger som det ikke finnes noen unnskyldning for, og som krever tiltale.»
Han mente likevel det var mulig å bruke demonstrasjonene til noe konstruktivt: «Vi ser unge mennesker som organiserer seg, og som ønsker en dialog med myndighetene om hvordan relasjonen mellom politimyndighetene og befolkningen kan bli bedre. Dette er en viktig samtale som USA trenger å ta.»
Black lives matter
De sterke reaksjonene i kjølvannet av drapet på Michael Brown i Ferguson handler om rekken av ubevæpnede unge svarte gutter og menn som er blitt drept av en hvit gjerningsperson, ofte politimann. Det afroamerikanske miljøet antar at de er blitt drept fordi de er svarte – og ikke på grunn av sine gjerninger der og da. Selv om det viser seg i ettertid at politiet hadde skjellig grunn til mistanke, er det sjelden ugjerningen kvalifiserer til henrettelse på åpen gate.
«Black lives matter» – svarte liv teller (like mye som hvite liv) har vært en gjenganger blant slagordene under de ulike demonstrasjonene USA har vært vitne til de siste månedene.
På den annen side dreier frustrasjonen seg om samfunnsstrukturer som blir værende tiår etter tiår til tross for viktige milepæler som Borgerrettighetsbevegelsen eller valget av en svart president. Statistikken er ofte nedslående for den svarte befolkningen.
Siden 1950-årene har tallet på arbeidsledige blant svarte menn over tjue år vært dobbelt så høyt som blant hvite i samme aldersgruppe. Hos hvite ligger arbeidsledigheten på 6 prosent mot 13 prosent blant svarte. Gjennomsnittlig årslønn i en heltidsstilling er $52 000 for hvite menn mot $35 000 for svarte. Hele 73 prosent av svarte barn blir født utenfor ekteskap, og 40 prosent vokser opp i fattigdom.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
Mangel på tillit
Kriminalitet er et stort problem i den svarte befolkningen. En av tre svarte menn vil sone en fengselsdom i løpet av sin levetid. Undersøkelser viser at politi og rettsvesen behandler afroamerikanere annerledes enn den hvite.
Svarte og hvite bruker narkotika i omtrent like stor grad, men det er i hovedsak minoritetene som blir straffet for forhold relatert til dette. Afroamerikanere har 3,6 ganger så stor sannsynlighet som hvite for å bli arrestert for narkotikaforbrytelser. Svarte amerikanere blir oftere stoppet av politiet, de blir hyppigere domfelt, og de får strengere straff enn hvite amerikanere.
Slike faktorer fører til at mange svarte føler at systemet jobber mot dem, og at det hvite samfunnet ikke vil dem vel. De voldsomme opptøyene er resultat av mangel på tillit mellom den svarte befolkningen og politiet. Mange av demonstrantene håper derfor at oppmerksomheten rundt disse forholdene vil føre til en varig endring.
Hendelsene i Ferguson har imidlertid satt fokus på den amerikanske politistyrken. Bilder av Fergusons politi iført uniformer og utstyr som vanligvis er forbeholdt militære styrker, i møte med, som regel, ubevæpnede demonstranter, har skapt negative reaksjoner – også i den hvite delen av befolkningen.
Brutale politimetoder
Den økende militariseringen av politiet også i småbyer og forsteder – som nettopp Ferguson – har i årevis provosert borgerrettighetsaktivister. Forskjellen er at nå følger USA med på det som foregår. Det er en sjelden tverrpolitisk enighet om at dette er skritt i gal retning.
Media har rettet søkelyset på skyteepisoder med døden til følge hvor politiet er involvert, og den amerikanske befolkningen liker ikke det de ser. Tvilen kommer ikke lenger nødvendigvis politiet til gode, slik den har gjort tidligere. Dette er en utvikling som bekymrer amerikanske politietater, som fram til nå har hatt høy status blant hvite, som utgjør 72 prosent av den amerikanske befolkningen.
Den voksende skepsisen til brutale politimetoder skyldes også at kriminalstatistikken er jevnt nedadgående. Antall voldsepisoder har sunket i løpet av de siste tjue årene, noe som har ført til en holdningsendring når det gjelder dødsstraff. Mens 80 prosent av amerikanerne var for dødsstraff i 1994, har tallet minket til 60 prosent i dag. Og i dag mener bare to prosent av amerikanerne at voldskriminalitet er USAs største utfordring. I 1994 var tallet 37 prosent.
Disse tallene gir enkelte positive signaler midt i de tragiske hendelsene. Den endringen i samfunnsstrukturen som mange av demonstrantene i Ferguson drømmer om, vil trolig ikke skje med det første. Men det fokus amerikanske medier nå retter mot politiet, kan kanskje bidra til å snu utviklingen. Det håper nå amerikanere på tvers av det politiske spekteret.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
