Regjeringen skal vurdere om norske statsborgere som deltar i terrorisme kan bli fratatt sitt statsborgerskap.Krigen i Syria, hvor ca. 50 nordmenn deltar, er bakteppet for utredningen. Når vi ser hvilke grusomme overgrep som daglig utføres i Syria er det bra og riktig at vår regjering vil skjerpe lovgivningen for deltakelse i internasjonal terror. Men bidrar Norge til å bekjempe internasjonal terrorisme ved å utvise borgere?
Å frata noen statsborgerskapet vil ifølge Likestillingsminister Solveig Horne sende et «sterkt signal» til norske terrorister.
Jeg tviler ikke på signaleffekten, men jeg tviler på at et inndratt statsborgerskap vil hindre terrorister i å utføre terrorhandlinger igjen. Jeg er også bekymret for at en eventuell lov kommer i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
En autoritær praksis
Å frata noen statsborgerskapet som straff for uønsket adferd er en praksis vi særlig finner i autoritære regimer, blant annet Kuwait.
Der blir statsborgerskap brukt som et politisk virkemiddel. Naturalisering (tildeling av statsborgerskap) foregår vilkårlig og er basert på lojalitet, ikke på rettigheter. Tilsvarende blir brudd på lojalitet straffet med tilbaketrekking av statsborgerskap.
I sommer har ti kuwaitiske statsborgere blitt avnasjonalisert, samtlige er i opposisjon til myndighetene. Likevel kan ikke alle tilfellene dømmes som «knebling av opposisjon».
Rettsforfølgelse mer effektivt
En av dem som ble fratatt statsborgerskapet er Nabil Al-Awadhi, en religiøs leder med tette bånd til to andre kuwaitere som nylig ble sanksjonert av USA for å finansiere Al-Qaida og Al-Nusra i Syria. USA legger mye press på sine venner i Gulfen for å hindre finansiering av terrorisme, men at Kuwait velger å avnasjonalisere borgere for å etterkomme amerikanerne er problematisk.
For det første fratar Kuwait sine borgere den grunnleggende menneskeretten til et statsborgerskap. For det andre fraskriver Kuwait seg det internasjonale ansvar de har for å reise påtale mot terrorister eller personer som finansierer terror. I 2001 vedtok et enstemmig Sikkerhetsråd Resolusjon 1373 som blant annet sier at en hver stat skal sørge for at terrormistenkte blir stilt for retten.
Tross mye rettmessig kritikk mot resolusjonen må man kunne anta at rettsforfølgelse og dom er mer effektive virkemiddel mot terrorisme enn å frata noen statsborgerskapet.
Skremmende i Storbritannia
Det er skremmende at vi finner liknende praksis i vestlige demokratier som Storbritannia. Denne uken ble det klart at landet ønsker å skjerpe sine lover for å hindre briter i å reise ut og delta i terrorisme-relaterte handlinger. Tiltakene inkluderer å frata mistenkte pass og stenge ute borgere som vil returnere til landet.
I dag kan allerede en brite fradømmes sitt statsborgerskap for deltagelse i terror, dersom vedkommende har to statsborgerskap. I vår ble loven utvidet til også å gjelde naturaliserte borgere. Med det åpnet britiske lovgivere for at britiske statsborgere kan bli gjort statsløse dersom retten anser det som sannsynlig at vedkommende kan få et annet statsborgerskap.
Dette er et dramatisk brudd med britisk rettspraksis. Og loven er spekulerende. Man kan spørre seg om noen stat vil ta imot en person som er fradømt sitt statsborgerskap i et annet land for medvirkning til terror. For det andre er loven i strid med Storbritannias forpliktelser til FNs konvensjoner vedrørende statsløshet. For det tredje fører loven, som kun gjelder briter med dobbelt statsborgerskap og naturaliserte borgere, til en inndeling i første- og annenklasses statsborgere, en praksis vi i dag forbinder med Nazi-Tyskland og med autoritære regimer i Midtøsten, som Kuwait.
LES OGSÅ: Slik møter Storbritannia terroristar på heimebane.
Like for loven?
Norge har signert FNs konvensjon mot statsløshet og kan ikke gjøre noen statsløs. Det begrenser hvem som kan fradømmes statsborgerskapet og «signaleffekten» ved en eventuell lov. Det reiser også et prinsipielt spørsmål om likhet for loven. Skal vi, som britene, åpne for et statsborgerhierarki der norske terrorister med innvandrerbakgrunn stiller i en lavere klasse enn etniske norske terrorister?
Å frata noen statsborgerskapet minner om vikingtidens ordning der forbrytere ble dømt fredløse. Det er symbolpolitikk som kan få store konsekvenser. Ja, vi sender «et signal», men vi gjør ingenting for å hindre terroristen i å fortsette med terrorvirksomhet andre steder. Kanskje vil den utviste terroristen rette sitt hat mot Norge. Er målet å utvise terrorister eller å få bukt med terrorisme?
Dersom en person virkelig ønsker å gjennomføre et terrorangrep er det tvilsomt at av-nasjonalisering vil hindre vedkommende. Det hindret ikke Osama bin Laden som ble fratatt sitt saudi-arabiske statsborgerskap tidlig på 90-tallet.
