Hopp til innhold
Kronikk

Statoils villedende kulturkampanje

Det er en glede at en del av norsk musikkbransje nå frigjøres fra det etiske dilemmaet Bylarmavtalen påførte norske artister.

FESTIVAL TRÆNAFESTIVALEN

Erlend Øye er blant artistene som har takket nei til å konkurrere om Statoilstipendet. Bilde fra The Whitest Boy Alive med Erlend Øye i spissen på Trænafestivalen i 2009.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

At Statoil trekker det såkalte Statoil-stipendet og avslutter sponsoravtalen med Bylarm, er en god nyhet for miljøbevisste musikere. Statoils manglende miljøsamvittighet og til dels uetiske drift har gjort det umulig for mange å opptre i kompaniskap med selskapet. At mange har sagt ja til store beløp er likevel forståelig i en bransje der det ofte er langt mellom lønnssjekkene. I kulturmålestokk er sponsormidlene Statoil frister med, svimlende store. Nå er altså en av de mest omdiskuterte samarbeidsavtalene avsluttet.

Egentlig en sponsoravtale

Vi har hele tiden hevdet at det som Statoil omtaler som «stipend» i virkeligheten er en sponsoravtale som fordrer et gjensidig samarbeide mellom de involverte partene. Den generelle sponsingen av selve Bylarm vitner om det, her har vi sett selskapets massive logoprofilering. Ved å kalle prispengene «stipend» og på denne måten forsøke å sidestille pengene med andre statlige overføringer, har selskapet skapt forvirring og forsøkt å dempe kritikk.

Bylarmstipendet, også kalt «alle stipenders mor» på Bylarms hjemmesider, har vært musikkbransjens gjeveste pris med en million kroner øremerket artistutvikling og profilering i utlandet. Men det er god grunn til å understreke at ordningen langt fra har gitt mottakeren frie tøyler.

Statoils manglende miljøsamvittighet og til dels uetiske drift har gjort det umulig for mange å opptre i kompaniskap med selskapet.

Aksjonsgruppen ‘Stopp oljesponsing av norsk kulturliv’

I artistkontrakten for 2013 står det at mottakeren av stipendet forplikter seg til å spille gratis på to Statoil-arrangementer i løpet av avtaleperioden, samt at det ikke kan gjøres endringer i «konsept, genre eller image» uten først å konsultere Statoil. Anne-Brit Gran, professor ved Handelshøyskolen BI, har uttalt til Dagens Næringsliv at slike krav til rapportering griper inn i det kunstneriske innholdet. Når kontrakten i tillegg forventer at artisten skal gå inn i forholdet med en «positiv holdning», kan vi vanskelig se hvordan dette ikke legger føringer for ytrings- og handlingsfriheten til artisten, uavhengig av om Statoil kaller det et stipend eller sponsoravtale. Fritt Ord og Musikernes Fellesorganisasjon er også enige i at dette ligner mer på en sponsoravtale enn et stipend.

Kjøper seg en rolle

Motivet bak Statoils stipender og sponsing er først og fremst merkevarebygging av selskapet. Ved å sponse kunst, kultur, idrett, forskning og utdanning bruker de sin enorme pengemakt til å kjøpe seg en rolle som samfunnsstøtte. At de nå trekker seg ut av avtalen med Bylarm, er sannsynligvis et resultat av at stipendet har vært omstridt, selv om Statoil hevder at omprioriteringer er grunnen. Alle som har takket nei til å være oljeselskapets gallionsfigurer og «Morgendagens Helter» – inkludert Kråkesølv, Ungdomskulen, Erlend Øye og Synne Øverland Knudsen – fortjener honnør for standpunkt og engasjement.

Konflikten har en miljøpolitisk kjerne. I vår artikkel «Hva er problemet med Statoil?» viser vi til noen av selskapets største miljøsynder. Ser vi bort ifra Nordsjøen, er Statoil inne i flere prosjekter som er etisk, moralsk og miljømessig forkastelige. Statoil er dypt inne i verdens skitneste oljeindustri, tjæresand-satsingen i Canada som ødelegger enorme naturområder og krenker urfolks rettigheter.

Motivet bak Statoils stipender og sponsing er først og fremst merkevarebygging av selskapet.

Aksjonsgruppen ‘Stopp oljesponsing av norsk kulturliv’

I Angola betaler selskapet flere milliarder i skatt for å få tilgang til oljeutvinning i et korrupt regime der menneskerettighetsbrudd er normen. Videre samarbeider Statoil med russiske miljøverstingen Rosneft om oljeboring i sårbare områder i Arktis – langt nord for det som er lovlig på norsk sokkel. Statoilsponsede kulturaktører sier de stoler på Statens eieransvar, men i Statoil opptrer Staten kun som passiv tilskuer. Det er ikke godt nok.

Fri fra etisk dilemma

Det er en glede at en del av norsk musikkbransje nå frigjøres fra det etiske dilemmaet Bylarmavtalen påførte norske artister. Statoil sier at tiden er inne for å fokusere mer på idrett og realfag. I Trondheim så vi nylig hvordan Statoilsponsingen nådde nye høyder da en reklamevideo ble vist under UKAs ærverdige promenadekonsert.

Vi ønsker Bylarm lykke til med å finne andre sponsorer, og håper at framtidige samarbeidspartnere har renere mel i posen.

Aksjonsgruppen ‘Stopp oljesponsing av norsk kulturliv’

Vi tror videre at denne «omprioriteringen» også skyldes motstanden mot Bylarm-stipendet og den negative omtalen som kom i kjølvannet av det. Vi merker oss at de beholder sponsorordningene og prisene innen klassisk musikk og kunst der motstanden har vært mindre synlig.

Vi ønsker Bylarm lykke til med å finne andre sponsorer, og håper at framtidige samarbeidspartnere har renere mel i posen. Det ville være synd om Statoils logofronter erstattes med tilsvarende fra Shell, Lundin eller ExxonMobil, all den tid norske pop/rock-artister har demonstrert at de slett ikke synes det er ok å motta penger som assosieres med skitten oljeutvinning og miljøfiendtlige bedrifter.

Helt til sist vil vi spille ballen over til realfagstudentene, idretten, kunstnere og det klassiske musikkmiljøet som trolig vil merke økt press fra Statoils fulltidsansatte omdømmeeksperter. Vi håper alle aktører innenfor kultur, forskning og idrett tenker seg om to ganger når Statoil byr opp til vals.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring Facebook og Twitter