I kjølvannet av debatten om ytringsfrihet innenfor kunstfeltet, er det mange komikere som lurer på om dette gjelder dem. Komikere ytrer. Masse. Og de bruker humor som sitt sterkeste våpen.
For mange komikere tar det som en selvfølge at de kan si hva de vil, når de vil. Generelt innenfor kunstverden er det nesten forventet at artister skal være dristige, vågale og utfordrende, og komme med det nyeste og noe banebrytende hele tiden. De må ytre. Og det de ytrer bør bevege oss på en eller annen måte.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Ikke elitens kunst
Humor- og stand up-sjangeren blir ofte ikke sett på som en «legitim» kunstform av kultureliten. I Store Norske Leksikon plasseres stand up under sjangeren ”kunst og estetikk” og defineres slik:
Standupkomiker, person som utfører tilsynelatende improviserte verbale enetaler, som regel med utgangspunkt i dagliglivet og/eller aktuelle samfunnsforhold, ofte sterkt samfunnskritisk, og med sans for det absurde … Formen har sine røtter i den eldre vitsefortelleren.
Scenekunst
Stand up-sjangeren har gjennom de siste årene utviklet seg i ulike retninger, med flere forskjellige undersjangre som blant annet politisk satire, absurdisme og musikalske uttrykksformer. Flere stand up-komikere kombinerer repertoaret sitt med musikk, både for å vekke flere sanser, og for å skape et sterkere uttrykk.
Fremgangsmåten for å skrive en stand up-tekst er i utgangspunktet mye lik fremgangsmåten til en vise- og diktforfatter, men verktøyet er forskjellig. For eksempel bruker viser og dikt rim og rytme, mens stand up bruker humor. Dag Sørås er ikke bare standupkomiker, men også en viktig satireskribent. Humorist, skuespiller og forfatter Jon Niklas Rønning utøver ulike kunstuttrykk med humor som virkemiddel.
I hovedsak faller stand up-sjangeren gjerne inn under både moderne litteraturform på grunn av sin teoretiske oppbygging, og under scenekunst, på grunn av sin fremføring. For stand up er også en form for scenekunst. Det kreves arbeid, forberedelser og planlegging bak fremføringen.
I teater forbereder skuespillerne en tekst / manus som de skal fremføre. Skuespillere tar på seg en rollefigur. Stand up-komikere har personlige tekster hvor de er seg selv som rollefigur – men en ekstrem versjon av seg selv. Det finnes også komikere som kun opererer med stand up roller, og altså ikke fremstår som seg selv.
SE OGSÅ: Bli med bak scenen på Latter
Får ikke støtte
I Norge finnes det mange ulike kulturfond som utøvende kunstnere kan søke om støttemidler fra til sine prosjekter. Kulturfondene er som regel delt opp i ulike avdelinger som f.eks. musikk, dans, teater og så videre. Men humor eller stand up, er ikke inkludert. Hvorfor ikke? Stand up er et eget fag.
Komikere og humorister er også utøvende kunstnere. Mange av dem lever av dette yrket. De er ikke amatører. De skriver. De opptrer. De har publikummere som betaler for å se dem opptre. En humorproduksjon krever nøyaktig samme type oppfølging, planlegging og gjennomføring som en hvilke som helst annen type sceneproduksjon. Produsent, inspisient, regissør og så videre. Så hvorfor får de ikke tilgang til støtte på lik linje med andre utøvende artister?
Stand up som fag fyller blant annet alle kriterier som Norsk kulturråd setter som sine overordnede målsettinger i 2012–2015. Hvorfor er da ikke stand up-sjangeren en anerkjent kunstform, som blant annet kan motta offentlig støtte? Som kulturaktør forventer jeg at offentlige kulturinstitusjoner orienterer og oppdatere seg på hva som foregår i dette feltet, fordi det er nettopp disse institusjonene som gir samfunnet retningslinjer for hva kunst og kultur er.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Diskriminerende
Jeg som produsent er opptatt av å ta artister på alvor. Ja, selv komikere! De snakker ikke bare tull. Mye av det de snakker om er blodig alvorlig. De tar opp viktige samfunnskritiske temaer, ting som folk flest er redde for å snakke om. Komikere er modige i sitt uttrykk, de engasjerer seg og de engasjerer folk.
De formidler sitt budskap ved bruk av humor som sitt viktigste virkemiddel. Komikere er smarte. For det handler ikke bare om å få tilgang på offentlige støttemidler, men det handler også om å bli anerkjent som utøvende kunstner. Og selvfølgelig fordi humor og stand up er et viktig samtidsaktuelt kunstfag.
Humoranmelder Anders Holstad Lilleng skrev en artikkel tidligere i år om at stand up er en kunstform. Jeg er helt enig med Anders. Jeg vet at flere komikere tenker det samme, og føler seg diskriminert.
Derfor ønsker jeg med dette å utfordre Norsk kulturråd og andre offentlige kulturinstitusjoner til å komme på banen til og delta i en debatt om kunst.
Hvem er det som bestemmer og definerer hva kunst er eller ikke er? Hva er god og dårlig kunst? Hvorfor er ikke stand up regnet som kunstuttrykk?
