Denne kronikken er et svar til Mads Larsens «Mannemannen ingen vil ha» (15. april) om Vi Menns konkurranse «Ta tilbake manndommen».
Mannsrollen er et område i norsk og skandinavisk samfunnsdebatt som kickstarter både feminister og kjønnsforskere. Noen av dem drømmer om et samfunn hvor kjønn ikke finnes, og enkelte argumenterer til og med for at kjønn er tillært. At hundretusenvis års evolusjon må bekjempes med statsstøttede seminarer og fjerning av «han» og «hun» til fordel for det kjønnsnøytrale «hen».
Personlig har jeg ofte gledet meg over Fredrik Stabels presise kjønnsdefinisjon: «Menn og kvinner har én ting felles – motsatt kjønn».
Spytter på hundretusener av menn
Mads Larsen synes inderlig synd på den unge, hvite mannen – ingen bryr seg jo om ham. De slemme feministene lager konspiratoriske nettverk som holder mannen utenfor.
Men norske kvinner kan velge selv – utdanning, partner, jobb. Det er en heldig konsekvens av at norske kvinner og menn har løftet likestilling opp som en av de viktigste politiske merkesakene de siste 20 årene. Larsen har rett i at vi har utfordringer i at utdanningssystemet til en viss grad gjør det vanskeligere for menn å fullføre høyere utdanning, og dette problemet bør interessere likestillingsforkjempere av begge kjønn.
Men å spytte på de hundretusenvis av lesere av Vi Menn og henge dem ut som nærmest tilbakestående er definitivt ikke et skritt i riktig retning.
LES OGSÅ: «Sytende hvite menn», av Lene Wikander (28. april)
Alle slags menn leser Vi Menn
Vi Menn bruker mye ressurser på å samle kunnskap om den norske mannen. Med tanke på den oppsiktsvekkende utbredelsen Vi Menn har, er det merkelig at ikke korpset av norske kjønnsforskere har interessert seg mer for dette materialet. I tillegg til årlige undersøkelser av preferanser, sosial tilhørighet, lønn, forbruksmønster og familiesituasjon, undersøker vi nøye hva slags redaksjonelt innhold norske menn ønsker seg.
Faktisk måler vi hver eneste artikkel i hvert eneste blad. Den metodiske tilnærmingen er kanskje også en av årsakene til at Vi Menns dyktige redaksjon og markedsavdeling er prisvinnende både nasjonalt og internasjonalt.
Noen av de interessante funnene om Vi Menn-leserne og Vi Menn:
- Vi Menn er Europas største blad for menn i rent årlig opplag
- Vi Menn publiserer mer enn 6000 redaksjonelle magasinsider hvert år.
-
Innholdskategoriene har de siste årene endret seg – markant høyere score på populærvitenskap og arbeidsliv. Innhold som humor, aktualitet og historie holder seg høyt.
- Nesten halvparten av den norske mannlige befolkningen leser Vi Menn minst to ganger per år.
- I noen områder av landet leser mer enn 90 prosent av den mannlige befolkningen Vi Menn minst to ganger per år.
- Vi Menn-leseren kommer fra alle samfunnslag og yrker, men med hovedvekt på de yrkesgruppene som får Norge til å gå rundt. Håndverk, offshore, industri, samferdsel, bedriftseiere, politi, brannvesen og landets militære styrker. Det er nok dekning for å kalle dem for mannfolk.
- Mange av konene, samboerne og kjærestene leser også Vi Menn (25 prosent av leserne er kvinner).
Det er altså disse menneskene Mads Larsen velger å tråkke på.
Skyld på noen andre, Larsen!
For det er Vi Menn-leserne som sørger for at Mads Larsen kan sitte i sitt elfenbenstårn og skrive sutre-kronikker over hvor fælt den norske, unge mannen har det. Larsen føler seg ignorert og forbigått av flinke kvinner. Han bør finne noen andre å skylde på enn de som forsvarer rettighetene hans ved å risikere livet i krig mot terrorister. Han bør ikke håne de som patruljerer nabolaget hans om natten for at han skal sove trygt.
Han bør ikke spytte på menneskene som hver dag sørger for at Norge er et godt land å leve i.
Norske menn er stolte over landet sitt, og over at vi har et samfunn hvor kvinnen selv kan velge. Mange norske menn – og kvinner – bejubler dessuten det faktum at det er store forskjeller på kvinner og menn.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Den norske mannen – som norske kvinner vil ha
Larsens påstand om at norske kvinner ikke vil ha Vi Menn-leserne er naturligvis også gal.
La meg bruke magasinmarkedet som en indikator:
Utenlandske magasinforlag har gjort en lang rekke fremstøt mot Norge. I motsetning til i mange andre land, er den norske mannen nemlig glad i å lese. Slitz, Café, Elle Mann og mange andre har forsøkt seg på en metroseksuell tilnærming – slik vi ser selger relativt godt i for eksempel Sverige og Danmark. Men de har måttet pakke sammen og reise hjem igjen. Alle sammen.
For norske menn som kjøper og leser manneblader, er i mindre grad opptatt av hudkremer og håndsydde dokumentmapper. Jeg vet ikke hvorfor, er det barskt klima (jeg tenker ikke på Grünerløkka), vill natur, nedarvede egenskaper?
Faktum er i hvert fall at det norske menn helst vil ha i et magasin, er historier om ekte mennesker; usnobbete, kostbar og solid dokumentarjournalistikk.
Og det er disse mennene norske kvinner gifter seg med. Mye tyder derfor på at norske kvinner foretrekker menn med maskuline, positive verdier. Som beskyttelse, omsorg, besluttsomhet og kampvilje.
Jeg tror det er belegg for å si at de i mindre grad belønner sutring og tøylesløse raseriutbrudd.
Det er helt korrekt at vi inviterer leserne til en konkurranse om å bli med Petter Northug til Las Vegas. Og jeg garanterer, Mads Larsen: Sutrekopper må bli hjemme.
