Bakgrunnen var knapt til å tro. Få dager før møtet i EUs europeiske råd kom det frem påstander om at Frankrikes president François Hollande og Tysklands forbundskansler Angela Merkel var blitt avlyttet av USAs nasjonale sikkerhetsbyrå NSA (National Security Agency).
Avsløringene fulgte i en lang rekke av lekkasjer som begynte i juni i år, da den tidligere kontraktansatte Edward Snowden i NSA gikk ut med informasjon om amerikanske sikkerhetsmyndigheters verdensomspennende avlyttingspraksis.
I begynnelsen viste det seg at sentrale forvaltningskontorer i EUs hovedkvarter var blitt avlyttet. Etter hvert kom det frem at også nasjonale byråkrater og politikere hadde vært i NSAs søkelys. Men det var først da avsløringene nådde politikkens høyborg at det gikk opp for de europeiske lederne hva som virkelig hadde skjedd.
ERNA SOLBERG: – Man overvåker ikke venner
Amerikansk realpolitikk
Sist fredag påstod den britiske avisen The Guardian med utgangspunkt i opplysninger som stammet fra Snowden at 35 politiske toppledere over hele verden var blitt avlyttet. Mens vi i dagens utgave av den spanske avisen El Pais kan lese at bare på en måned i slutten av fjoråret ble 60 millioner spanske telefonsamtaler avlyttet.
Omfanget av den amerikanske overvåkningen av andre lands borgere, og nivået på dem som er blitt overvåket, har overrasket de europeiske stats- og regjeringssjefene. Reaksjonene fra europeisk hold har likevel variert fra dem som mener dette er en del av det internasjonale samfunnets realpolitiske virkelighet, til de som mener det truer de grunnleggende liberale verdiene et demokratisk samfunn er basert på.
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre sier for eksempel til Dagsavisen at det vil være naivt å tro at overvåkningen ikke også gjelder norske politikere, fordi dette er en del av enhver stats realpolitiske interesser. Hvorvidt det vil være mulig å regulere slik overvåkning gjennom internasjonale avtaler, er Støre skeptisk til fordi «de som overvåker, opererer i en egen sfære ut ifra hensynet til sikkerhet og nasjonens interesser».
Liberal retorikk
Spørsmålet om overvåkningens legitimitet er spesielt vanskelig å forsvare for USA, siden den amerikanske grunnloven verner landets innbyggere mot overvåkning fra egne myndigheter. Men, som NSAs tidligere direktør Michael Hayden sa på TV-programmet Face the Nation på CBS 30. juni i år, er det en selvfølge at USA utfører spionasje overfor andre stater. Dessuten er ikke USAs fjerde grunnlovstillegg, som forbyr overvåkning av egne innbyggere, en internasjonal traktat.
Hayden har rett i at USAs fjerde grunnlovstillegg ikke gjelder for andre enn amerikanske borgere. Men få europeere har nok av den grunn tenkt at de grunnleggende verdiene det amerikanske demokratiet er tuftet på ikke også skulle gjelde dem.
«Vi trenger å kunne stole på våre allierte og ha tillit til våre partnere. Denne tilliten må nå bli etablert på nytt,» sa Angela Merkel til den britiske avisen Financial Times da hun ankom det europeiske toppmøtet sist torsdag. Dette handler ikke bare om liberal retorikk, men også tillit mellom allierte statsmakter og respekt for hverandres innbyggere, var avisens kommentar på lederplass.
SAMLESIDE: Alt om overvåkningsskandalen
Europeisk sendrektighet
Avsløringene de siste ukene har fått fart på de europeiske politikernes arbeid med nye retningslinjer for offentlig overvåkning av egne borgere og private selskapers rett til å bevare opplysninger om egne kunders data- og kommunikasjonstrafikk.
Under møtet mellom stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd sist fredag, ble det klart at de når selv Europas toppledere blir offer for amerikansk overvåkning, må det lovgivning til på europeisk nivå for å sikre europeiske borgere de samme rettigheter til å verne om privatlivets fred og egen integritet som det amerikanske borgere har.
Utfordringene for de europeiske lederne er at en for sterk kritikk av USA som følge av de aktuelle avsløringene, vil kunne føre til splittelse mellom EUs medlemsstater i arbeidet med å få på plass en europeisk lovgivning for datasikkerhet på linje med det USA har. Mens USA ser med en viss skepsis på Frankrike og Tysklands utenrikspolitiske interesser, og derved mener de har rett til å overvåke disse landenes politiske og administrative myndigheter, er tilliten til Storbritannia en helt annen. Men når britisk etterretning har overvåket sine europeiske kolleger, slik den italienske statsministeren Enrico Letta påstår ifølge det italienske tidsskriftet L´Espresso, blir det ikke lett å komme frem til enighet om en felles politikk internt i det europeiske samarbeidet og overfor USA.
Trenger lovgivning nå
Det lengste de europeiske stats- og regjeringssjefene derfor kunne strekke seg på toppmøtet sist uke, var til en felles uttalelse som vedlegg til referatet fra Det europeiske råd. Her ble understreket at forholdet mellom USA og landets europeiske allierte må basere seg på gjensidig respekt og tillit, men denne tilliten kan bare gjenoppstå dersom de aktuelle landene kommer frem til bilaterale avtaler seg imellom på dette området.
For Viviane Reding, EU-kommissær for justissaker, er ikke dette nok. Hun vil at EU skal utvikle en felles politikk for datasikkerhet og har fått sentrale medlemmer av Europaparlamentet med seg i arbeidet med å begrense USAs muligheter til å spionere på europeiske borgere.
Men, som alltid i det europeiske samarbeidet, hjelper det ikke hva EUs overstatlige institusjoner mener så lenge ikke medlemsstatene kan bli enige om en felles politikk. Det er EU-politikkens Catch-22.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
