Denne teksten ble først framført i programmet Ytring på NRK P2.
Man kan si mye om venstresiden og dens ikke alltid like gjennomtenkte løsninger for morgendagens samfunn, men en ting skal venstresiden ha: Den har de kuleste folka på sin side, selv om de ikke alltid kan å regne.
Tilsvarende har norsk høyreside tilnærmet null å vise til når det gjelder å tiltrekke seg store kulturpersonligheter – og særlig gjelder dette på humorfeltet, der Arve Opsahl strengt tatt var den siste norske komikeren til å heise Frp-flagget.
Og omtrent der er vi fortsatt: Høyresiden er for norsk humor omtrent det samfunnskritisk keramikk er for norsk eksportindustri.
Mye å ta av
Og det er merkelig, det der, for det skulle jo i utgangspunktet være nok å ta av her: Offentlig sløsing, overformynderi, viljen til å forsvare all innvandrerkultur som spennende og eksotisk, stivbeinte og uforståelige regler – i det hele tatt – det burde være mer enn nok å lage god norsk høyreside-humor av.
Men nei. På Facebook har siden som kalte seg "Rød-grønn Humor" fått avløsning av Libertinius, også kalt «Hele Norges frihetsnarr». Her framføres vitser i CAPS LOCK, stappfulle av skrivefeil, om hvordan Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og de andre «svikerne» i Arbeiderpartiet godter seg over at muslimene tar over landet vårt. Både vitsene og framføringen holder et nivå som selv laverestående leddyr ville klart å beherske, i hvert fall med litt oppfølging fra det offentlige.
Sokker og homofile nordlendinger
Blant de profesjonelle aktørene står det heller ikke stort bedre til. Norske komikere foretrekker tydeligvis fortsatt å snakke mest om sokker som forsvinner i vaskemaskinen og måten homofile prater på i Nord-Norge.
Men til og med i den nokså marginale gruppen som oppfatter seg selv som politisk orienterte komikere, er høydepunktet for mange fortsatt å lage vitser om hvor teit det var av George W. Bush å gå til krig mot Irak i 2003.
Oppegående front
Helt i front finner vi riktignok en svært oppegående gjeng, med den politisk vanskelig plasserbare Are Kalvø i spissen, flankert av Rødt-sympatisør Knut Nærum og Harald Eia, som muligens er mer fascinert av sin egen kulde enn av politikk. I NRK sitter P2s huskomiker Dag Sørås og salongsatiriker Jørgen Strickert med breie bein, og bruker sendetida til å innta ganske forutsigbare, men ikke desto mindre morsomme, venstresidestandpunkter.
Det siste har falt enkelte tungt for brystet. Siste indignerte ut var professor Janne Haaland Matlary, som nå nekter å stille opp i NRK etter meningsfellen Asle Toje ifølge henne ble sjikanert i nettopp «Salongen». Det har for øvrig snart gått tre måneder siden innslaget ble sendt.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter.
Hvorfor utfordrer ikke høyresiden?
Spørsmålet er hvorfor høyresiden i møtet med dette insisterer på å være en gjeng surhetsposører som tviholder på indignasjonen, og ikke i stedet prøve å utfordre humor-hegemoniet.
For gud vet at Norge hadde trengt det. På venstresida er verden tidvis et altfor enkelt sted: All religion er latterlig, alle bomber er urettferdige og alle med en viss formue er dypest sett grunne mennesker. Vitsene blir deretter.
Vi hadde trengt det
Problemet er bare at dette ikke holder. Vi hadde trengt noe mer. Vi hadde trengt vitser om idiotiske miljøtiltak. Vi hadde trengt vitser om gründere som mister forstanden i møte med norsk saksbehandling. Vi hadde trengt vitser om enkelte av dem som tar seg over grensen som asylsøkere akkurat nå, og ikke bare om forretningsmennene som slår seg opp på akutt mottaksdrift.
Ikke fordi noen av disse standpunktene nødvendigvis er riktigere eller mindre feil. Men fordi det hadde gitt den kritiske offentligheten litt mer på bordet, litt mer å jobbe med. Og selv om det høres ut som en vits, burde dette faktisk vært en prioritert politisk oppgave.
Men det er visst ingen spøk å være morsom, i hvert fall ikke for norsk høyreside. Og det er i grunnen litt latterlig.
HØR Ytring på radio - hver søndag kl 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.
