Hopp til innhold
Kronikk

Søvnløse sykepleiere

Jeg har opplevd å nesten kjøre i tunnelveggen etter nattevakt. Bare flaks og dyktige ansatte gjør at ikke flere pasienter rammes som følge av knallharde turnuser i helsevesenet.

Radiumhospitalet sykepleier

«Vi må svært ofte må ta kvalifiserte og presise avgjørelser klokka halv sju om morgenen, etter en hel natt på jobb. Er det virkelig så ille om vi får lukke øynene i 20 minutter i løpet av natta, og får betalt i form av bedret pasientsikkerhet», spør kronikkforfatteren om turnusene i helsevesenet.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Det ble, med rette, stor oppstandelse da mannskapet på en Baltic Air-maskin ble tatt i promillekontroll. I en kronikk på Ytring lurte Lena Ronge på hvorfor det ikke blir stor oppstandelse når arbeidsgivere med ansvar for andres liv og helse setter sikkerheten på spill ved å godta arbeidstidsordninger for de ansatte som fører til søvnmangel, konsentrasjonssvikt og risiko for alvorlig sykdom.

Det lurer jeg også på.

Kort hviletid

Jeg er intensivsykepleier og jobber tredelt turnus. Det innebærer vakter på dag, kveld og natt. Sykepleiere har avtale om kortere hviletid mellom vakter enn de 11 timer arbeidsmiljøloven krever. Vi har avtalt 9 timer hviletid, noen steder 8 timer hviletid. Nattevakter er 10 timer. Vi sover ikke på jobb.

Forskning viser at hyppige skiftninger, langvakter, kort hviletid og nattarbeid kan føre til søvnforstyrrelser.

Gro Lillebø

Jeg har opplevd å nesten kjøre i tunnelveggen etter nattevakt fordi tunnelen rettet seg ut etter en sving uten at hodet mitt oppfattet det. Jeg har etter dagvakt vært så utmattet at jeg ikke har orket annet enn å slepe meg til kjøkkenet for å varme mikrobølgemat til ungene. Resten av tiden er tilbrakt på sofaen ute av stand til å lese noe annet enn tabloide nyheter på internett og se hjernedød tv-underholdning. Vi går på jobb uten å ha sovet mer enn fire-fem timer fordi kroppen ikke klarer å roe skikkelig ned etter kveldsvakt. I vårt yrke har kontinuitetskrav og arbeidstidskultur ført til at vi løper hjem fra jobb kl. 22.30 for å rekke litt søvn før dagvakt kl. 07.30 dagen etter. Det blir 16 timer arbeid på et døgn.

Hårfin balansegang

Som sykepleiere vet vi at vi må arbeide til alle døgnets tider, sju dager i uka. Det er livsnødvendig for pasientene. Intensivpasienter har like stort behov for overvåkning om natten som om dagen, og intensivavdelingen har akuttberedskap å ivareta. Vi er privilegerte som får lov til å stå ved noens side i den kanskje mest kritiske tiden i deres liv, og vi synes vi har verdens beste jobb. Vi ivaretar noen av de mest sårbare i samfunnet: Alvorlig og kritisk syke barn og voksne. Døende. Pårørende. Eldre, som i tillegg til å trenge hjelp for å dekke basale behov har komplekse sykdomsbilder og mange diagnoser. Det er en viktig samfunnsoppgave. Pasientene våre har rett til årvåkne, bevisste og kompetente sykepleiere som kan reagere kjapt og adekvat når akutte situasjoner oppstår. Sykepleiere som evner å sanse selv de vageste endringer i pasientens tilstand som kan varsle om potensielt alvorlige komplikasjoner på et tidligst mulig tidspunkt. Bare slik kan vi registrere en forverring før den skjer, og hindre forlenget liggetid eller i verste fall død.

Livsfarlig søvnmangel

Men turnus har en pris. Forskning viser at hyppige skiftninger, langvakter, kort hviletid og nattarbeid kan føre til søvnforstyrrelser, økt risiko for sykdom og nedsatt livskvalitet. En senskade er kroniske søvnforstyrrelser.

Svært ofte må vi ta kvalifiserte avgjørelser klokka halv sju om morgenen etter en hel natt på jobb.

Gro Lillebø

Søvnmangel kan føre til en tilstand tilsvarende promille på mellom 0,5 og 1,0. Det øker risiko for feil og ulykker. Søvnmangel kan også føre til anfall av «mikrosøvn» - sekunder der kroppen sovner selv om man prøver å unngå det. Powernaps kan til en viss grad motvirke dette. Statens vegvesen gikk for noen år siden ut og anbefalte bilførere 15 minutter søvn for å redusere ulykkesrisikoen. Hos våre arbeidsgivere er dette et upopulært tiltak. Det er vanskelig å forstå med tanke på at vi svært ofte må ta kvalifiserte og presise avgjørelser klokka halv sju om morgenen, etter en hel natt på jobb. Er det virkelig så ille om vi får lukke øynene i 20 minutter i løpet av natta, og får betalt i form av bedret pasientsikkerhet? Må vi absolutt jobbe kveld etterfulgt av dag når det gjør oss så slitne at vi kanskje overser livsviktige observasjoner?

På kanten av det forsvarlige

For oss som jobber i helsevesenet er pasientsikkerhet førsteprioritet. Som tillitsvalgt er det derfor en av mine viktigste oppgaver å sørge for at arbeidstidene er minst mulig belastende for den enkelte, slik at de kan yte sitt beste på jobb. At arbeidsmiljøloven er endret slik at det nå er lettere å avtale vakter på opptil 12,5 timer er betenkelig og må brukes med forsiktighet. Risikoen for feil og skader skyter i været etter 8-9 timer på jobb. I helsevesenet kan det ha svært alvorlige konsekvenser.

I mellomtiden fortsetter vi å leve på kanten av hva som er forsvarlig – både hjemme og på jobb.

Gro Lillebø

I tillegg skal vi være i stand til å ta vare på familiene våre og å ha et sosialt liv. Når jeg ligger på gulvet og er ubrukelig i to døgn etter at jeg gikk av nattevakt og holder på å kjøre av veien av trøtthet hjem fra jobb i en tilstand som kan sammenliknes med å kjøre i fylla, er det nok ikke i tråd med lovens intensjoner. Da er det også bekymringsfullt at vi har en regjering som vil gi oss enda mindre å si for egen arbeidssituasjon.

I mellomtiden fortsetter vi å leve på kanten av hva som er forsvarlig – både hjemme og på jobb – for det er jo bare å ta seg sammen, er det ikke?