De fleste har fått det med seg: Truslene mot norsk sikkerhet er flere og større enn de var for bare få år siden. Men regjeringen virker ikke i stand til å ta den nye virkeligheten inn over seg, prioritere mottiltak og ta grep. Det er mer enn urovekkende. Vi står overfor store sikkerhetsutfordringer:
Terrortrusselen. Det er bare et tidsspørsmål før det skjer et nytt terrorangrep på norsk jord. Neste gang risikerer vi at angrepet ikke blir begått av en enslig galning som tror han kan lære å skyte ved å spille dataspill. Kanskje får vi isteden et ”Mumbai-angrep”, koordinerte angrep på ulike steder utført av flere kompetente og kamperfarne terrorister som selv ikke er redde for å dø. Det kan bli enormt mye verre enn angrepet 22. juli 2011
Et angrep fra Russland er den største sikkerhetstrusselen mot Norge, men et terrorangrep er langt mer sannsynlig. Det virker ikke som om ressursene til politi og forsvar er vektet riktig i forhold til sannsynlighet, og hvor store konsekvenser et terrorangrep kan få.
Russland. Erna Solberg er i ferd med å avvikle det norske forsvaret kort tid etter at vår nabo i øst har gått til væpnet angrep på en nabostat. Russland har gjentatte ganger demonstrert vilje til å bruke militærmakt for å nå politiske mål, og har et øvingsmønster i nordområdene som gjør at trusselen fra Russland er noe vi må ta på alvor. Ingen vet hva framtiden vil bringe og hva som kommer etter Putin.
Et svekket USA. Norske ledere har stor tillit til at USA raskt vil komme oss til unnsetning den dagen vi trenger det. Det er ikke sikkert potensielle fiender har samme oppfatning. Norges viktigste allierte har fortsatt evnen, men ikke lenger den samme viljen, til å bruke militærmakt. Konkurrenter og fiender frykter ikke USA slik de gjorde før. Det er ikke bra for Norge. Hva en mulig fiende tror om USAs vilje til å agere dersom Norge blir angrepet, og hvor raskt de tror hjelpen kan komme, er viktigere enn hva vi selv måtte tro.
Erna Solberg. Mange har et medansvar for nedbyggingen av Forsvaret, men det er landets øverste leder, Erna Solberg, som lar være å legge om kursen i en tid med jevnlige terrorangrep i Europa og et stadig mer framoverlent Russland.
FØLG DEBATTEN:
Solberg forstår ikke hva vi kan miste
Arbeiderpartiet, og mange i Høyre, ønsker et bredt forlik i Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret. Leder av Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité, Anniken Huitfeldt, har sagt til media at Arbeiderpartiet har stilt som betingelse at det blir økte bevilgninger til Forsvaret allerede i 2017-budsjettet.
Arbeiderpartiet og forsvarsvennene i Høyre har erkjent alvoret. Det har ikke Erna Solberg. Det virker som om landets statsminister ikke forstår at alt det vi har og verdsetter kan bli tatt fra oss: friheten og tryggheten, fisken og oljen, landområder og infrastruktur.
FØLG DEBATTEN:
Forsvaret må virke avskrekkende
Norge trenger er et forsvar som er i stand til yte umiddelbar og effektiv motstand mot et angrep fram til amerikanske marinesoldater setter beina på norsk jord. Dersom det skulle drøye før USA kommer oss til unnsetning, må Forsvaret ha kapasiteter som gjør at Norge helt på egen hånd – og over lang tid – vil kunne påføre en potensiell angriper så mye usikkerhet og tap at det alene vil virke avskrekkende.
Politi og ulike sivile og militære ressurser må i fellesskap, og på strak arm, kunne håndtere et bredt spekter av gråsonescenarioer i grenselandet mellom krise og krig, inkludert massive terroraksjoner som skjer samtidig i ulike deler av landet. Et slikt forsvar har vi ikke i dag.
Hva kan gjøres?
Arveavgiften bør gjeninnføres og pengene kan i sin helhet gå til Politiets sikkerhetstjeneste, beredskapstropp og livvakttjeneste. Det vil være et tydelig signal om at felles sikkerhet er viktigere enn privat rikdom.
Politireserven bør bli landsdekkende og få mer trening. Reservestyrker er billige, og i en krisesituasjon vil det bli behov for dem. Borgervern må unngås.
Forsvarsbudsjettene må økes drastisk for å finansiere kampfly, ubåter, luftvern, hærstyrker, kystjegere, osv. Det holder ikke å kutte litt daukjøtt i byråkratiet eller legge ned et musikkorps eller to.
Et landsdekkende Heimevern må sikres og spesialavdelingene i Heimevernet bør gjenopprettes. Istedenfor å legge ned Sjøheimevernet bør det utstyres med hurtigbåter og missilvåpen. Tanken på Heimevernsstyrker som selvstendig er i stand til å senke overflatefartøyer og skyte ned fly og helikoptre, vil gjøre mange norske generaler svette på ryggen. Men det vil være et mareritt for en potensiell fiende, og det er bra.
En godt utstyrt og trent okkupasjonsberedskap bør reetableres. Både venner og mulige fiender må få et klart signal om at det norske Forsvaret fortsetter å slåss i hele Norge, også når de konvensjonelle avdelingene er nedkjempet eller tvunget tilbake.
Formuesskatt fremfor forsvar
Vi lever i en usikker tid. Mye har endret seg på få år. Jeg frykter at neste generasjon vil huske Erna Solberg for én ting, og én ting alene:
Hun var statsministeren som synes det var viktigere å redusere formuesskatten for de rike framfor å sikre landets beredskap og bygge opp vårt felles forsvar i en tid da vi både hadde pengene og muligheten.
