Det er gått en stund siden de første Edward Snowden-dokumentene skapte store overskrifter verden over. Siden har det blitt laget mange saker på stadig flere dokumenter, men nyhetsinteressen har tydelig dabbet av.
Vi er nå godt informert om praksisen til den amerikanske sikkerhetsetaten NSA, og blir ikke særlig overrasket over nye avsløringer.
Les alt om Snowden-lekkasjene her!
Mange av de hemmelige dokumentene mediesakene har vært bygget på er blitt
publisert på internett. Ved å studere dokumentene og ta et overblikk, så ser det ut
til at NSA hovedsakelig arbeider med to ting:
1. Overvåking utvalgte personer.
2. Innsamling av metadata om all elektronisk kommunikasjon mellom alle mennesker.
Metadata er informasjonen rundt en kommunikasjon, bortsett fra innholdet. Typisk
er det informasjon om hvem som kommuniserer, når kommunikasjonen fant sted, hvor lenge den varte, og hvor partene var.
SE OGSÅ: Tema på NRK2 denne uken «Dine digitale spor»
Hvem kjenner hvem?
Det første punktet er ikke så overraskende, NSA er tross alt en etterretningsorganisasjon. Det som har vært interessant å se er hvor store muligheter de har til overvåkning, og at de gjerne overvåker personer som ikke truer amerikansk sikkerhet (forbundskansler Angela Merkels private telefon, eposten til Brasils statsminister, deltagere på toppmøter i Washington og København).
Det andre punktet er mer oppsiktsvekkende. NSA samler metadata om all
elektronisk kommunikasjon de kan observere, og lagrer og systematiserer dataene.
Telefonnummer og epostadresser tilhørende samme person knyttes sammen. NSA kartlegger store nettverk av hvem som kjenner hvem, og hvor mye kontakt de har. Selv personer som aldri har elektronisk kontakt, men som likevel kjenner hverandre forsøker de å finne ut av. Dette gjøres ved å observere hvilke mobiltelefoner som stadig vekk er på samme plass, spesielt under forflytning. Visjonen ser ut til å være å bygge et komplett nettverk av hvem-kjenner-hvem, av alle jordens personer som har en telefon eller epostadresse. Vi vet at NSA i dag har IT-ressurser til å håndtere et så stort nettverk.
SE OGSÅ: Det USA overvåker er det samme som vi ivrer etter å dele (Dokumentar på NRK2)
Hvorfor?
Man kan spørre seg hvorfor de gjør dette. De aller, aller fleste av jordens
mennesker er fredelige og truer ikke amerikansk sikkerhet, og er dermed
uinteressante for NSA.
Svaret er at NSA ikke kan vite hvem de i fremtiden vil ønske informasjon om, og at det tar tid å bygge opp en profil av en person. Ved å konstant samle metadata om hver enkelt har NSA allerede en ferdig oppbygd profil av en person i det øyeblikket de fatter interesse for vedkommende. Ressursene NSA har valgt å sette av til dette arbeidet sier også en god del om hvor mye kunnskap om en person man kan trekke ut av metadata.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Praktiske konsekvenser
Vi lært mye nytt om NSAs aktivitet, men hvordan har det endret verden? Så langt har vi ikke sett noen inndragning av fullmakter eller nye instrukser til NSA. Obama satte ned en komité som har gitt ham råd, men drøftelsene fra komiteen har heller gått på hvor metadataene skal lagres, enn KURSIVom de skal lagres. Komiteen foreslo riktignok at NSA sin nye sjef skal få mindre makt ved at han ikke skal være sjef for både NSA og US Cyber Command, men dette forslaget er avvist av Obama. Myndighetene i USA ser ikke ut til å ville innskrenke NSAs aktivitet.
Det er ennå uvisst om avsløringene har ført til konkrete endringer hos den vanlige
nettbruker. Noen av oss har kanskje endret surfevanene våre, og flere har installert TOR-systemet for anonym surfing. NSA har selvfølgelig sett på mulighetene for å knekke TOR, men lekkede slides fra en intern presentasjon tyder på at de ikke klarer det.
Flere har begynt å ta i bruk PGP eller GPG for kryptering av epost. Epost kryptert med disse systemene kan ikke leses av andre enn den tiltenkte mottakeren når de flyter rundt på internett.
De store amerikanske IT-selskapene har måttet ta grep etter avsløringene. Google krypterer for eksempel nå trafikken mellom egne datasentre, noe de ikke gjorde tidligere siden den gikk på privat nettverk. I presentasjonen om PRISM ser det ut til at selskapene er fullt klar over at NSA har stor tilgang til deres systemer, noe de selv benekter på det sterkeste. Selskapene kan likevel motta rettsordrer om å utlevere data til NSA. Slike ordrer er hemmelige, og forbyr selskapet å informere om hvor mye data de må gi fra seg. Dette svekker tillitten disse selskapene er helt avhengige av, og sammen presser de på for å få fjernet munnkurvene sine. Det er ikke usannsynlig at vi vil få se andre tjenesteleverandører som markedsfører seg med at de ikke er underlagt amerikansk lovgivning og at informasjonen de forvalter aldri vil ligge på servere i USA.
Snowdens uttalte mål
NSA selv har selvfølgelig fått merke avsløringene sterkest, og opplever stor mistillit i befolkningen de er satt til å beskytte. Spesielt er amerikanerne sinte over lagringen av metadata som har skjedd i hemmelighet, med FISC-domstolens velsignelse.
Dette mener de fleste bryter med det fjerde tillegget i grunnloven som skal sikre retten til privatliv med mindre man er mistenkt for lovbrudd. Diverse organisasjoner med fokus på personvern har anlagt rettssaker mot NSA.
I det store og hele ser det ut til at verden er blitt litt mindre naiv – og mer paranoid – som følge av avsløringene. Det har blitt en større bevissthet på hvor stor kontroll NSA og annen etterretning har på elektronisk kommunikasjon.
Det var også Snowdens uttalte mål med avsløringene.
