Hopp til innhold
Kronikk

Snart ikke kake igjen

Nordmenn har vært på fest siden oljeeventyret startet. Før nachspielet tar slutt, må politikerne tenke fullstendig nytt om AS Norge.

Oseberg er et et olje- og gassfelt i norsk sektor av Nordsjøen, på norsk kontinentalsokkel

Det norske oljeeventyret, her representert ved Oseberg-feltet, er på hell. «Om vi hadde fått en ny mulighet: Hvordan ville vi organisert AS Norge med dagens kunnskap, teknologi og behov?», skriver kronikkforfatteren.

Foto: SCANPIX / Reuters Creative

Her kommer en kioskvelter. Eller, det burde være en kioskvelter. Men det er lite trolig at du vil hoppe i stolen. For øyeblikket er det mange store debatter i det norske samfunnet. Definerende debatter. Tankevekkende debatter. Men noe mangler. Den store omveltningen av offentlig sektor. AS Norge må omorganiseres.

I korte trekk har nordmenn siden oljeeventyret startet på slutten av 60-tallet, levd et godt liv. Det meste har vært i medvind. Som stolte haner har vi slått oss på brystet av en fantastisk produktivitetsøkning. Alle visste at festen ville ta slutt en gang. Lenge har vi drøyd festen til siste time i frykt for hva morgendagen vil bringe. Men alle nachspiel har en ende.

Gutten med gullbuksene

Norge trenger en skikkelig motvind! Ikke at jeg liker motgang, men det er nødvendig. Vi har så langt ikke hatt noen grunn til å gjøre de nødvendige endringene. De vanskelige og smertefulle endringene. De endringene som vi alle vil merke når livreimen strammes inn et par hakk. Mens festen pågikk, var det så lett å stikke sugerøret ned i drinken (les: sjøen), suge godsakene opp (les: oljen) og feste videre. Drinkene satt løst, og gutten med gullbuksene var poppis.

Det kan virke som om offentlig sektor går på veksthormoner som er umulig å kontrollere.

Shahzad Rana

Vinden er i ferd med å løye. Vi har seilt med spinnakeren til topps, lenger enn nødvendig. Regjeringen har, som alle tidligere regjeringer, lansert en del initiativer for å møte den nye og tøffe hverdagen. I kjent stil og med gode intensjoner. Men hvordan er gjennomføringsviljen og ikke minst evnen? Den er elendig.

Regjeringen har riktig nok sagt at de vil kutte i byråkratiet. Men hva har skjedd? Det har økt også under denne regjeringen. Det kan virke som om offentlig sektor går på veksthormoner som er umulig å kontrollere.

Regnestav og kalkulator

I Norge i dag er det slik at en tredjedel ikke jobber og en tredjedel jobber i offentlig sektor, resten i det private. Må det virkelig være slik at en tredjedel skal tjene de andre? Jeg mener at offentlig sektor kan ikke fortsette som en skjermet og vernet bedrift. Vi må tenke skole, helse, støtteordninger, kommunale tjenester med en helt annet tilnærming. Vi kan ikke ha 428 kommuner, 19 fylkeskommuner, en skog av direktorater og departementer og et tonn med statlige foretak. Vi kan ikke ha byråkrati så lagvis at intet trenger gjennom. Dette er ikke bærekraftig.

Offentlig sektor har ikke endret sine arbeidsmetoder nevneverdig siden landet ble bygget opp i etterkrigstida. Joda, for all del: Regnestaven er byttet ut med kalkulator. Vi har innført PC og andre digitale hjelpemidler. Vi har til og med satt strøm på skjemaene våre og kaller dem for digitale.

Offentlig sektor har ikke endret sine arbeidsmetoder nevneverdig siden landet ble bygget opp i etterkrigstida.

Shazad Rana

Men i det store og hele jobbes det på samme måte. Vi må radikalt endre arbeidsprosessene og automatisere offentlig sektor sånn som norsk industri har gjort på flere områder.

Bort med klasserommene

Vi må bryte de byråkratiske siloene og tenke skole, helse og omsorg, kommuner og statlige organer på en helt annen måte. Vi må bruke teknologi på en distruptivt måte som tvinger oss til endring.

Undervisning: Hva om vi fjernet klasserommene og brukte teknologien til å drive en-til-en tilpasset undervisning? Når undervisning blir gøy, klarer vi kanskje å redusere den høye frafallsprosenten i videregående skole?

Norge trenger en skikkelig motvind! Ikke at jeg liker motgang, men det er nødvendig.

Shahzad Rana

Og hva med helse og omsorg? Kroppsnære sensorer der legen eller sykehuset kan stille diagnose uten å være tilstede. Alle tjener på at omsorg skjer i hjemmet. Men det er fortsatt lite teknologibruk i omsorgssektoren.

Ennå kake igjen

Hvor er den visjonære politikeren som står fjellstøtt og sier: Vi må endre offentlig sektors arbeidsmetode fundamentalt - vi må halvere offentlige utgifter og doble kvaliteten på offentlige tjenester. Fremtidens produktivitetsvekst skal skje gjennom å effektivisere byråkratiet.

Nei, denne politikeren finner du ikke. Politikere vil jo gjerne bli likt og være stemmemagneter.

Nå er det om å gjøre å unngå "walk of shame" og heller håpe at vi sitter igjen med den beste nachspiel-ideen.

Shahzad Rana


Dette burde som sagt ha vært en kioskvelter – og politikerne gjør det norske samfunnet en stor bjørnetjeneste ved å ikke ta skikkelig grep. Om vi hadde fått en ny mulighet: Hvordan ville vi organisert AS Norge med dagens kunnskap, teknologi og behov? Ikke realistisk, vil mange mene og løfte på øyenbrynene. Selvfølgelig er det realistisk! Gitt riktig planlegging, mandat og myndighet er dette mulig.

Festen er snart over, det er ennå kake igjen. Men vårt langvarige nachspiel tar snart slutt. Nå er det om å gjøre å unngå den pinlige «walk of shame» og heller håpe at vi sitter igjen med den beste nachspiel-ideen. Og min beste, det er å tenke helt nytt om AS Norge.