Det er for få vegetarianere som bruker teposen to ganger og tar el-sykkel til jobb og toget til Middelhavet - til at MDG kan få 15 prosent oppslutning. For å si det sånn.
Og nå skal da også det spisse partiet breddes ut, men åpenbart ikke for enhver pris. Det slo landsmøtet fast i helgen. Delegatene ville ikke vedta forslaget om å bli et grønt folkeparti. Landsmøtet stemte også ned forslaget om et konkret mål om 15 prosent oppslutning ved valget i 2021 som et av «de viktigste grepene for å realisere visjonen og (langtids)strategien». Hvor mye MDG skal vokse og til hvilken pris, har vært en spennende nerve i debatten i og utenfor landsmøtesalen hele helgen. (Dette avsnittet er oppdatert etter landsmøtets strategibehandling søndag.)
Mange i partiet ser det åpenbart som en selvfølge at oppslutningen fortsetter å øke. 0,3 prosent, 1,3 prosent, 2,8 prosent og 5 prosent har partiet fått ved stortings- og fylkestingsvalgene fra 2009 til i fjor.
I dag er den nasjonale talspersonen Rasmus Hansson den eneste stortingsrepresentanten for partiet. Kommer partiet bare rett over sperregrensen, vil en vesentlig lavere oppslutning enn 15 prosent kunne gi dem en mangedoblet stortingsgruppe med syv eller åtte mandat.
I både februar og mars ligger ikke partiet an til å bryte sperregrensen ved stortingsvalg. På alle fire målinger hittil i april har situasjonen vært den samme. Et MDG som vokser til over sperregrensen i 2017 er pr nå ingen selvfølge.
Vekstkritikk
Mens partiet har stor tro på egen vekst, har man nær tilsvarende liten tro på økonomisk vekst i seg selv som et mål i et bærekraftig samfunn. Vekstkritikken er en helt grunnleggende og sentral side ved MDGs økonomiske politikk. Så langt har den ikke nødvendigvis vært like godt forklart, forsvart og gjennomført i valgprogram og alternative budsjetter på stortinget.
Før landsmøtet og frem mot neste års programbehandling har et internt utvalg arbeidet frem konkrete forsalg på hva partiet kan mene om fremtidens velferdssamfunn med en bærekraftig økonomi- og næringspolitikk på en måte som henger bedre sammen. Det er nødvendig for å bedre skjønne rammene for den politikken partiet vil gjennomføre.
Une Aina Bastholm (nyvalgt) og Rasmus Hansson (gjenvalgt) er nå nasjonale talspersoner for Miljøpartiet de Grønne.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixFlere av landsmøtedelegatene ser at dagens politikk har store mangler. Man forstår at partiprogrammet har vært vanskelig å forholde seg til som ledetråd for budsjettarbeid og i avstemninger i stortingssalen. Det forklares med at partiet i liten grad har vært vant til å tenke helhetlig økonomisk ansvarlighet og at mange mål og ønsker har vært satt ord på nettopp som ønskelige prinsipper fremfor konkret politikk.
Derfor skal partiet diskutere kutt i sykelønn, eller å droppe tannhelseløfte, fagforeningsfradrag og BSU-ordningen. Samtidig debatteres heldagsskole og lærertetthet.
– Hvem er vi nå?
Partiet ønsker å vokse. Det vil endre politikk. Hvem er vi nå? Spørres det fra talerstolen. Det oppstår en naturlig frykt for at partiet skal endre identitet. Det er ikke alle medlemmene klare for når MDG fortsatt skal være «utålmodig pådriver» med «ambisiøs politikk». Det er helt grunnleggende i partiets selvforståelse at man har mer ytterliggående og radikal miljøpolitikk enn alle andre.
Det er tydelig på partiets strategidebatt at flere frykter det er en motsetning mellom politisk tydelighet og radikale løsninger på den ene siden og folkeparti og økt oppslutning på den andre.
Det neste året blir en stor intern balansegang for partiet som nå er på søken etter en fornyet og avklart identitet. Med en større og ferskere medlemsmasse. MDG må finne sin politiske smertegrense for veien over sperregrensen.
Flere peker på at den radikale miljøpolitikken er en fordel for partiet, mens det er radikal narkotikapolitikk eller finanspolitikk som støter fra seg velgere. Forslagene om fri hasj og lokal valuta for eksempel.
Grønnhetstyranniet
Mytene og latterliggjøringen av MDG må forståes som en reaksjon på radikal politikk. Politikere som mekker smoothie-sykkel på valgkampstand og lanserer en podkast under navnet «Grønnhetstyranniet» vet samtidig å dyrke imaget. Annerledesheten har til nå hovedsakelig vært en styrke. Hvis målet er å bli folkeparti, kan annerledesheten like gjerne være et hinder.
Det var nettopp den radikale miljøstemmen som sikret MDG gjennombrudd nasjonalt og lokalt. På veien videre trenger det ikke være nok. Partiet blir mye mer enn noen gang gått etter i sømmene. I gjennomført og foreslått politikk. Det fører med det å bli tatt på alvor. Derfor må politikken være mer gjennomarbeidet.
MDG har truffet en tidsånd som treffer et visst velgersegment. Bærekraft, delingsøkonomi, gjenbruk og kompromissløs miljøpolitikk når hjem hos flere velgere enn før. Klarer miljøpartiet å balansere budskapet riktig, vil løsningene virke realistiske for mange nok velgere til å sikre partiet vekst. Hvis ikke vil det motsatte skje.
Prosjektet videre
Partiet kan bli «et offer for egen suksess» hvis alle andre partier nå skjerper miljøprofilen. Hvis 2015- og 2013-velgerne ikke nødvendigvis løp til MDG, men fra andre partier, er veien kort tilbake. Særlig hvis MDGs politikk ikke oppleves som helhetlig, eller at deler av den er frastøtende. Dersom MDG ikke lenger er nytt og spennende, at det holder i seg selv. MDG kan også få det tråere dersom innvandring, arbeidsledighet, helse og skole tar miljøsaken bort fra 2017-valgkampen.
I jakten på seg selv, nytt partiprogram, fortsatt velgervekst og fremtidig image har helgens landsmøte vært en milepæl.
– It's all vegetarian, smilte den hotellansatte med hvitt forkle. Han stod mellom grønnsakslasagnen og patatas bravas i middagsalen på landsmøtehotellet.
Sånn politisk er det rom for litt mer kjøtt på beinet, likevel.
