Hopp til innhold
Kronikk

Små skritt mot fred i Afghanistan

Når Taliban møter afghanske kvinner til politiske samtaler, er det tydelig at endring er på vei.

En burkakledd kvinne i Maimana i Faryab-provinsen i Afghanistan

Et viktig signal som kan føre til en fredsprosess der kvinner er med, skriver kronikkforfatterne. Bildet er hentet fra NRKs dokumentarserie Exit Afghanistan

Foto: Marius Arnesen / NRK

Etter 35 år med krig, de siste 13 årene mellom Taliban og den afghanske regjeringen støttet av NATO, er det tegn som kan tyde på at fredsforhandlinger er i emninga. Foreløpig er samtalene som foregår høyst uoffisielle. Det er så vidt at partene bekrefter at de har funnet sted. Likevel og forhåpentligvis er dette viktige skritt mot en forhandlet fred.

Erfaringene til de som lever med konsekvenser av krigen til daglig, må tas med i den videre prosessen.

Det var ikke første gang Taliban møtte representanter for afghanske myndigheter. Det er heller ikke første gang de er i Norge. Senest i mars i år var en gruppe her for å lære om fredsforhandlinger. Det pågår også flere andre initiativ. I Doha, Qatar, har Pugwash fasilitert samtaler med parter fra Afghanistan, blant annet Taliban. Den nye afghanske regjeringen har dessuten vært aktiv regionalt med å innlede kontakter til Pakistan, Iran, Qatar, Emiratene, Saudi Arabia og Kina.

Ingen fred uten kvinner

Det viktigste med det nylige besøket i Norge er at kvinners rettigheter var tema for samtalene, og at representantene fra Taliban møtte en delegasjon der kvinner var i flertall. Dette er et viktig signal som kan bane veien for en fredsprosess der kvinner er med. Det vil gi håp til mange unge som har vokst opp med krig, som lever i daglig frykt for veibomber og skuddvekslinger, og som er nær ved å gi opp håpet om at de skal få oppleve en fred der kvinners rettigheter er ivaretatt.

En stor utfordring i Afghanistan vil være å inkludere befolkningen på grasrota.

Kvinners rettigheter har hele veien vært et stridsspørsmål, det har vært frykt for at de skulle ofres i forhandlinger med Taliban. Det at afghanske kvinnelige politikere og Taliban nå snakker sammen, viser at det er mulig å endre holdninger og handlinger over tid. Det at de møtes ansikt til ansikt er i seg selv et viktig skritt. Uformelle samtaler og hemmelige møter som dette, er viktige for senere reelle forhandlinger.

Folkelig oppslutning

En fredsprosess er avhengig av lokal forankring og støtte fra befolkningen som helhet. De fleste afghanere bor på landsbygda, og det er også her mange opprørere holder til. En stor utfordring i Afghanistan vil være å inkludere befolkningen på grasrota og i distriktene. Blir en offisiell forhandlingsprosess en realitet, må det raskt tilrettelegges for dialog mellom sentrum og periferi, og mellom grupper i konflikt på helt lokalt nivå. Erfaringene til de som lever med konsekvenser av krigen til daglig, må tas med i den videre prosessen.

Mange unge ser at de mulighetene de trodde de ville få, ikke kommer likevel.

Forsoning og rettsoppgjør

Å transformere et samfunn sterkt preget av langvarig krig og konflikt, til et fredelig samfunn er krevende og tar tid. Afghanistan har lagt lokk på fortida. Det har vært en bevisst og villet politikk. Mange tidligere krigsherrer som er anklaget for alvorlige menneskerettighetsbrudd, har viktige posisjoner innenfor dagens regime. Det er ingen tegn til rettsoppgjør eller forsoningstiltak med ansvarliggjøring av krigsforbrytere. Men forsoning må til for å komme videre. En sannhetskommisjon er på trappene i Colombia, som et resultat av fredsprosessen der. Her kan det være inspirasjon å hente, for å finne en vei til forsoning også i Afghanistan.

Unge kvinner baner vei

Fawzia Koofi og Shukria Barakzai, to kvinnelige parlamentsmedlemmer, er blant kvinnene som satt i møter med Taliban i Norge. Dette er to frittalende og modige kvinner med sterke meninger og visjoner for landet sitt. Disse er del av en stor ung generasjon. Rundt 60 prosent av landets befolkning er under 30 år. Samtidig preges unges tilværelse av arbeidsledighet, mangel på studieplasser og liten bevegelsesfrihet, noe som skaper frustrasjon. Mange ser at de mulighetene de trodde de ville få, ikke kommer likevel. Hvilke muligheter den unge generasjonen får til å leve et godt liv og realisere sine drømmer, samt hvilke verdivalg de tar, blir avgjørende for landets framtid. Blir spriket for stort mellom drømmene og hva det er mulig å se for seg av løsninger, trues håpet og troen på forandring.

Dette er et viktig signal som kan bane veien for en fredsprosess der kvinner er med.

Å snakke med fienden

Samtaler med Taliban er naturligvis kontroversielt. Det er ikke alle som vil være like begeistret for dette initiativet. Ikke bare kan det ses som en måte å legitimere Taliban, men det kan også framprovosere reaksjoner fra voldelige ekstremister i andre grupperinger. Likevel er det ingen vei utenom. For å legge grunnlaget for en bærekraftig fred må vold erstattes med andre måter å håndtere konflikt. Det innebærer også å få væpnede grupper i tale. Hvordan afghanerne responderer er avgjørende for videre framdrift. Det er naturlig og nødvendig med hemmelighold for å skjerme prosessen. Samtidig må folk få tilstrekkelig informasjon for å venne seg til tanken på at en ny tid er i emning, der voldsbruk erstattes av samtaler og forhandlinger, noe som innebærer å snakke med fienden.

  • Les Afghanistankomiteens nyeste rapport her

Våpnene må legges ned

Det er avgjørende å få slutt på krigen for å komme i gang med en fredsprosess. En våpenhvile vil kunne gi et det nødvendige rom for å komme videre med tillitsbyggende tiltak og politiske forhandlinger. Og folk trenger å merke at noe er på gang, at det menes alvor. Det tydeligste tegnet på det er at våpnene legges ned.