Hopp til innhold
Kronikk

Seksualundervisning i barnehagen

Sortland kommune har begynt med seksualundervisning i barnehagene. Skal barnehagebarn se for seg at foreldrene har sex? Respekterer det barnas grenser?

Her lærer barnehageungene om sex

Det er god grunn til å reflektere over hva femåringenes kroppsspråk og respons på samtalen om hva deres egen mamma og pappa gjør bak soverommets lukkede dør sier om hvordan denne tilnærmingen respekterer deres bluferdighet, skriver Kari-Mette Walmann Hidle i denne kronikken.

Foreldre lukker soveromsdøra og demper stemmen: Barna skal slippe å se, høre og oppleve at de har sex.

I barnehagen er det annerledes. Der spør førskolelæreren hva som skjer med tissen til pappa når han og mamma koser i senga. I NRK Nordlands artikkel «Her lærer 5-åringene at pappas ‘gladtiss’ kun er for mamma» av 22.3.13, kan man lese at Sortland kommune har iverksatt seksualundervisning i barnehagen. Kommunen vil bekjempe seksuelle overgrep mot barn. I lys av rammeplanen for barnehager er det på sin plass å stille noen spørsmål til tiltaket. Det er viktig å bekjempe overgrep mot barn. Det vanskelige spørsmålet er hvordan.

Hvordan fremstiller man seg som forelder hvis man klager på at barnehagen forebygger seksuelle overgrep?

Kari-Mette Walmann Hidle, universitetslektor

I utgangspunktet går kommunens mål utover det rammeplanen og førskolelærerutdanningen tar høyde for. Derfor er det særlig viktig at tiltaket kvalitetssikres. Tiltak bør begrunnes, og mulige uønskede eller skadelige bivirkninger av dem kartlegges.

LES OGSÅ: – Begreper som gladtiss kan utnyttes av overgripere.

Bluferdigheten og familienes verdier

Barnehager skal legge stor vekt på samarbeid med barnas hjem, og vise respekt for forskjellige familieformer, kultur og verdier. En verdi som er aktuell med tanke på seksualundervisning er bluferdighet. Noen verdsetter bluferdighet så høyt at det anses som en dyd, en annen ytterlighet er å anse bluferdighet som et problem.

Barnehagen må finne et balansepunkt i respekt for de forskjellige familienes verdier. Å innføre en detaljert og intim seksualundervisning, noe som for denne aldersgruppen er helt uvanlig, er altså et dristig valg.

Det oppgis at man ikke har mottatt klager, men det er grunn til å tenke igjennom om hvordan man skal kunne oppnå tilbakemeldinger på opplegget. For hvordan fremstiller man seg som forelder hvis man klager på at barnehagen forebygger seksuelle overgrep? Er opplegget egnet til å skape gjensidig åpenhet og tillit?

Hva sier femåringenes kroppsspråk og respons på samtalen om hva deres egen mamma og pappa gjør bak soverommets lukkede dør om hvordan denne tilnærmingen respekterer deres bluferdighet?

Kari-Mette Walmann Hidle, universitetslektor

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Barnas reaksjoner

Det er også grunn til å reflektere over hva femåringenes kroppsspråk og respons på samtalen om hva deres egen mamma og pappa gjør bak soverommets lukkede dør sier om hvordan denne tilnærmingen respekterer deres bluferdighet. Tilnærmingen er svært personlig, men er det nødvendig for å nå målet?

Hvordan reflekterer tiltaket respekt for forskjellige familieformer? Det faglige opplegget til Sortland kommune er utarbeidet av sexologen Margrete Wiede Aasland. «Når de lærer at barn blir til når to voksne ligger med hverandre, så vet de at de ikke hører til der selv», mener Wiede Aasland. Jeg legger merke til at det er barnet som anses som den som må skoleres her, ikke overgriperen, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på her.

Jeg lurer på hvorfor barna skal se for seg dette.

Kari-Mette Walmann Hidle, universitetslektor

Sexologen tenker seg at barnet trenger å lære at det ikke hører til i en seksuell relasjon, og at kunnskapen om seksualakten som reproduserende handling bekrefter dette for barnet. Men er det fordi seksualakten er reproduserende at barnet ikke skal delta i den? – Og er seksualitet som reproduksjon mønsteret for seksualitet slik barnet møter det rundt seg? Nei. Slik er det ikke.

Mangfold i barnehagene

Filmen fra Lykkentreff viser at førskolelæreren tar utgangspunkt i barnets opprinnelse i det seksuelle samlivet mellom foreldrene, og inviterer barna til å leve seg inn i den situasjonen da foreldrene bestemte seg for å lage et barn – dem. Det er altså den harmoniske kjernefamilien med mor, far og barn, med en planlagt og ønsket graviditet som er utgangspunktet for historien.

Selv om det ulikekjønnede ekteskapet som ramme for seksualiteten fortsatt opprettholdes som ideal av mange, vil det være vanskelig å finne gjenklang for at seksualitet kun er knyttet til reproduksjon i det norske samfunnet. Likeledes vil det være mangfold i barnehagens familier. Noen barn lever i tradisjonelle kjernefamilier og var planlagte ønskebarn, mens andre har andre opprinnelsesfortellinger eller representerer andre familiekonstellasjoner. Det kan imøtekommes ved å velge en mindre privat rammefortelling for seksualundervisningen.

Hvorfor skal barna se for seg dette?

Hvordan skal de svare når de blir spurt hva som skjer med deres pappas tiss når han og mamma koser i senga?

Kari-Mette Walmann Hidle, universitetslektor

Formålet med undervisningen er «å hindre seksuelle overgrep og misbruk av barn og unge». Barna skal lære å sette grenser. Men kan barnet sette grenser mot barnehagens intime privatisering av seksualundervisningen? Det ser ut som barna i filmen vrir seg taust på stolen mens forestillingene deres ledes gjennom mamma og pappas intime berøringer frem mot befruktningen.

Jeg lurer på hvorfor barna skal se for seg dette. Trenger de det for å ha kunnskap om egen kropp? Hvordan skal de svare når de blir spurt hva som skjer med deres pappas tiss når han og mamma koser i senga? Kan barna si: «Nei takk, her går min grense. Denne samtalen ønsker jeg ikke å være med på.» Kan de si at de oppfatter den som invaderende: «Jeg har ingen trang til å se for meg hvordan pappas tiss ser ut?»

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Hvordan avviser barn «gladtiss»?

Kommunen vil hjelpe barn til å sette ord på erfarte overgrep, og undervisningen tilbyr slike ord. I følge artikkelen lærer barna om kvinnenes tre åpninger rumpehull, skjeden og tissen. De presenteres også for pappas gladtiss. Jeg lurer på hvordan gladtiss passer inn i barnets fortolkning av overgrep. Hvor lett er det å avvise en gladtiss? Det er vanskelig å se at denne undervisningen vil være til hjelp for et overgrepsutsatt barn. Hvorfor skal seksualundervisningen intimiseres og knyttes opp mot dets egen eksistens og tilblivelse?

Kan barna si: 'Nei takk, her går min grense. Denne samtalen ønsker jeg ikke å være med på'? Kan de si at de oppfatter den som invaderende: 'Jeg har ingen trang til å se for meg hvordan pappas tiss ser ut?'

Kari-Mette Walmann Hidle, universitetslektor

Jeg synes tiltaket er for lite gjennomarbeidet. Spørsmålet om hvordan akkurat denne tilnærmingen bidrar til å løse problemet må besvares.