Striden om reservasjonsretten for fastleger er blitt en større sak enn de fleste så for seg på forhånd.
På den måten er den typisk. For hva som blir en stor sak i offentligheten er uforutsigbart. Årsaken i dette tilfellet er en kombinasjon av timing og sakens innhold.
Det er tre konfliktlinjer i saken. En intern i partiet Høyre der kommunehøyre reiser seg i protest, en mellom Høyre og KRF om kommunene på fritt grunnlag kan si nei til nyordningen,og en tredje politisk konfliktlinje med venstresiden der likestilling og kvinnekamp er undertekst.
Høies standpunkt anno 2012
I utgangspunktet var Bent Høie og Høyre ikke tilhenger av fastlegers reservasjonsrett. Høie hevder i dag at den ordningen han nå har foreslått er i tråd med det han hele tiden har sagt. Det er ikke alle i hans eget parti enig i.
I en polemikk for to år siden med partifelle og Civita-leder Kristin Clemet, som ville åpne for en slik rett, viste Høie til at leger som av samvittighetsgrunner ikke vil assistere ved eller utføre abortinngrep, har rett til å reservere seg : «Helsepersonell kan også avstå fra å assistere ved eller utføre assistert befruktning, dersom de er prinsipielle motstandere av det. Da dette ble vedtatt, i forbindelse med felles ekteskapslov, var det aldri Stortingets intensjon at reservasjonsretten skulle gjelde henvisninger, slik heller ikke reservasjonsretten i abortloven gjelder henvisninger». (Vårt Land 27. februar 2012)
Høie hadde stor sympati med de fastlegene som av samvittighetsgrunner ville reservere seg mot å henvise en pasient til abortinngrep: «Men den sympatien jeg føler for dem, endrer ikke det avgjørende argumentet i denne saken: Fastlegene er navet i pasientens kontakt med helsevesenet, og kan ikke la sin moral hindre pasienter i å få det helsetilbudet de har krav på. Debatten må fortsette å gå fritt om viktige spørsmål som dette, men den har ikke noe å gjøre i den enkelte leges møte med den enkelte pasient på legekontoret».
Bedre tjent med å legge det på KrF?
I dag avviser altså Høie at han har foretatt en helomvending og sier blant annet at pasienten i den nye ordningen «vil vite hvilke leger som reserverer seg mot å henvise til abort, og kan bytte til en annen fastlege i forkant». (Dagsavisen 25.01-2014).
Det spørs nok om Høyre ikke hadde vært bedre tjent med å slå fast at den nye ordningen er resultat av et forlik med KrF og ikke er en praksis som er i tråd med det Høie og partiet hele tiden har stått for.
Det er i hvert fall ingen tvil om at Fabian Stang, Trude Drevland og andre framtredende lokalpolitikere i Høyre er uenig med sin helseminister. Dersom den nye ordningen hadde vært så konfliktfri, hadde det ikke vært noen grunn for dem til å demonstrere så kraftig mot forslaget.
KrF-misnøye
Bent Høie får motbør ikke bare i egne rekker, men også i KrF. Partiet reagerer kraftig på det de oppfatter som en uthuling av avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Dette var en avtale som partiet Venstre nektet å være med på. Kravene i flere livssynssaker fra KrF dukket opp helt på slutten av forhandlingene og Venstre gikk nølende med på å øke innslaget av kristendom i livssynsfaget, men da spørsmål om reservasjonsrett kom opp i tillegg, var begeret fullt, og partiet sa nei takk. Det er dermed et skjørt flertall bak omleggingen, og knapt nok flertall i det hele tatt om Høyres representanter hadde blitt fristilt i Stortinget.
Når Bent Høie nå sier at det er helt opp til kommunene om de vil vurdere å gi fastleger reservasjonsmulighet, steiler KrF. I praksis kan denne linjen bety at de aller fleste norske kommuner sier nei til reservasjon, selv om det praktisk sett hadde vært mulig for mange av dem å innføre ordningen. I Oslo er det for eksempel vel 440 fastleger, men bare en liten håndfull som ville reservert seg av prinsipielle grunner.
KrF klar over uenigheten
Selve avtaleformuleringen mellom de tre partiene sier kort og godt: «Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening».
For KrF ble enigheten oppfattet som en stor seier. En avtale som et stort flertall av norske kommunestyrer nå kan avvise med Bent Høies velsignelse. Kristelig Folkepartis fungerende leder Dagrun Eriksen sier til NRK at partiet har vært klar over uenigheten med Høyre på dette punktet. Allerede 30. oktober skrev nemlig Høie et utkast til en ny ordning som ga kommunene en type vetorett: «Det er kommunene som har sørge- for ansvaret som fritt velger om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon..» (Høyres hjemmeside).
Eriksen sier KrF den gang, i dialog med Høyre, ga klare signaler om at de var uenig i en slik frivillig ordning for kommunene. Partiet mener nasjonale retningslinjer bør sørge for lik praktisering landet over. I de kommunene der det er mulig å kombinere reservasjonsmuligheten med pasientens rett til behandling, bør det være en plikt for kommunene å innføre ordningen, sier hun. Hun legger til at Høies høringsutkast ikke er et avtalebrudd, slik en del KrF-ere antyder, fordi avtalen rett og slett ikke sa noe om dette viktige spørsmålet.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook
Åpen konflikt
Når høringen om forslaget blir avsluttet innen 1. mai, ligger det derfor an til omkamp på dette punktet – om kommunene på fritt grunnlag kan velge en reservasjonsordning for fastlegene. Står Høie fast på sin linje, kan han trumfe den gjennom på tvers av KrFs ønsker. Den politiske prisen blir skurr i samarbeidsklimaet.
Får KrF sitt krav gjennom, må Høie pålegge Trude Drevland og Fabian Stang og andre av Høyres lokalpolitikere å innføre reservasjonsordningen til store protester fra egne partifeller. Så Høie må velge om han vil ha bråk med Dagrunn Eriksen eller Trude Drevland.
Den tredje utveien er selvsagt den mer fredelige varianten, som statsminister Erna Solberg håper på, nemlig å overtale de skeptiske Høyre-politikerne til å snu. Hun mener åpenbart at ikke alle helt har forstått hva reservasjonsmuligheten det er snakk om innebærer, og at de har vært for kjappe i sine protester: «Jeg tror at når folk tar inn over seg innholdet i forslaget, kommer mange til å se at dette er et veldig godt forslag»(Aftenposten 28. januar 2014)
I øyeblikket virker dette som et noe naivt ønske.
