For grovbrød er ikke lenger bare grovbrød. Er du egentlig sikker på at barna bør spise gluten? Tåler de det? De kan få ADHD av gluten, vet du. Og er grovbrødet lavkarbo? Det bør det være. For karbohydrater er ikke sunt. Vi teller karbohydrater og ikke kalorier nå.
Inneholder brødet linfrø? Det er bra for fordøyelsen. Hva med solsikkekjerner? De inneholder mye sunt flerumettet fett. Det er bra for utviklingen av små barnehjerner. Men hey, pass på! Ikke spis for mye solsikkekjerner. De inneholder nemlig også det giftige tungmetallet kadmium. For mye kadmium kan skade reproduksjonsevnen. Da blir du aldri bestemor eller bestefar.
La meg google...
Melk er bra for barna. Det trenger kalsium når de vokser. Men er det kanskje litt sunnere å drikke den laktosefrie melken? Selv om barna verken har melkeallergi eller laktoseintoleranse. Jeg mener, det kan jo være greit å være på den sikre siden. Men melkefett er visst ikke bra lenger! Kanskje best å droppe hele melken? Er det ikke også noe med at melk kun er for spedbarn og kalver?
Fem om dagen er greit. Den kjenner vi til alle sammen. Men husk kun to frukter da. Eller, egentlig bare én. Det er mye skjult sukker i frukt. Og velg helst fersken eller pære. Fersken inneholder kun 7, 5 gram karbohydrater, en pære inneholder kun åtte gram. Går tomat som frukt eller grønnsak, forresten? Og hva med bær? Kan barna spise ubegrenset med bær? Hvor mye sukker er det i blåbær? La meg google …
Vi blir bombardert med råd helt ned på detaljnivå om hva vi skal gi barna våre å spise for at de skal bli sunne, friske, tynne, sterke, konsentrerte, smarte og full av energi. Riktig energi.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Kostholdet må være «perfekt»
Vi vil jo barna våre det aller beste. Men i et samfunn der «det aller beste» er blitt synonymt med perfekt, holder det ikke lenger med godt nok.
Vi blir stresset hvis poden ikke spiser minst én avokado om dagen. Vi skjærer opp grønnsakene i små stjerner og hjerter, og serverer tapastallerkener bestående av oppskåret eple, cherrytomater, gulrot- og agurkstenger i morsomme glass med nøtter, oliven og blåbær dandert som smilefjes.
Matpakkene ser ut som små kunstverk. Alt næringsinnhold er nøye kalkulert slik at barna får i seg nok vitaminer og mineraler, riktige fettsyrer, langsomme og sunne karbohydrater og riktig og nok protein.
Vi hører om barnehager som får kritikk for å servere tomatsuppe fra pose. Andre barnehager har lagt ned forbud mot yoghurt og brunost. – For mye sukker, sier de.
- LES MER:
- LES MER:
Barn dør ikke av sukker
Nei, det er ikke bra med for mye sukker i kosten. Det er alle enig i. Men sukker er ingen gift. Hvis barna har et normalt sunt kosthold, spiller det ingen rolle om de får i seg litt sukker. Ingen barn har vel heller blitt alvorlig skadet av å spise en Grandiosa til middag en gang iblant, tomatsuppe fra pose som lørdagsmiddag eller av å få druer til dessert på en helt vanlig tirsdag.
Samtidig vet vi at overvekt blant barn er et økende problem. Det må vi ta på alvor.
Men løsningen er ikke å gjøre mat og ernæring så komplisert at man nærmest må ha en doktorgrad i ernæring for å klare å sette sammen et normalt sunt hverdagskosthold. Da er det fort gjort å ramle av før man i det hele tatt har begynt. Det blir for komplisert.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Hva menes med «sunt»?
En undersøkelse utført av Mills og Respons Analyse, viser at hele 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende råd om hva som er sunt og usunt. I samme undersøkelse oppgir en av to nordmenn at de synes det er vanskelig å vite hva som egentlig er sunt.
Trenger vi helt vanlige, friske mennesker egentlig å forholde oss til hvor mange karbohydrater det er i et eple kontra en pære? Hvor mange gram flerumettede fettsyrer det er i en avokado? Og om det er flest antioksidanter i blåbær eller i jordbær?
Jeg synes det er fint at barna mine får gode matvaner, og at de spiser noenlunde sunt. For all del! Men noen ganger, kan sunt bli så sunt, at det blir usunt.
Slapp av et hakk!
En av tre unge mellom 16 og 24 år har, eller har hatt, en spiseforstyrrelse eller et anstrengt forhold til mat. En av fem voksne kvinner oppgir det samme. Barn og ungdom har sluttet å dusje etter gymmen, fordi de synes det er flaut å vise frem kroppene sine til hverandre. Helt normale barne- og tenåringskropper. En av fire unge går på dietter for å få finere kropp.
Dette er ikke et samfunn jeg vil at mine barn skal vokse opp i!
La oss nå slappe av litt. La oss vise barna våre at mat er godt, at mat er kos og glede, og at mat er enkelt. Og at et helt vanlig sunt og variert hverdagskosthold er mer en godt nok.
Jeg slår et slag for den gode gamle grove brødskiva, melken og fem om dagen. Og godteri på lørdag. Ordentlig godteri. Med sukker!
