Denne teksten er et indirekte svar på Espen Øwres kronikk «Ansvarspulverisering i psykiatrien» (10. november) og tar opp flere av problemstillingene som var tema i det forutgående Brennpunkt-programmet «Bare en pille til» (5. november).
Dokumentaren «Bare en pille til» som ble sendt i NRK Brennpunkt 5. november gjorde sterkt inntrykk. Jeg føler med dem som har mistet et barn eller fått livet preget av medisinbruk slik vi fikk se i dette programmet. Det er viktig at de som er berørt velger å snakke om dette. Det bidrar til større oppmerksomhet om hva vi kan gjøre for å hindre feil bruk av medisiner.
LES OGSÅ: «Pillene er ikke problemet» (16. november) av Thea Røstbakken
LES OGSÅ: «Alt annet må prøves før medisiner» (10. november) av Tove Gundersen
LES OGSÅ: «Psykisk helsevern i krise» (5. november) av Adrian Lorentsson
Hvordan stoppe feil bruk av legemidler?
Norske leger er godt faglig oppdaterte og følger i hovedsak myndighetens anbefalinger når de skriver ut medisiner. Samtidig ser vi at den totale bruken av legemidler mot depresjon, uro, angst, smerter og søvnproblemer øker. Dette er urovekkende. Det er viktig å følge med på denne utviklingen. Særlig gjelder det bruk hos barn og unge.
I dag overvåkes ikke den enkelte leges utskrivning av legemidler. Hvis det kommer en bekymringsmelding om en lege til fylkeslegen eller Helsetilsynet, kan tilsynsmyndighetene be den aktuelle legen utlevere en oversikt over sin forskriving. Myndighetene har ikke anledning til å hente informasjon om den enkelte lege i Reseptregisteret.
Etter å ha sett eksempler på hvordan systemet ikke har fanget opp enkeltleger med uforsvarlig forskriving av legemidler, har Helsetilsynet og Helsedirektoratet i fellesskap besluttet å vurdere hvordan vi som helsemyndigheter kan gå mer systematisk til verks for å følge den enkelte leges utskriving av spesielt vanedannende legemidler. Hvis loven åpner for dette, må vi se på hvordan dette eventuelt kan skje i praksis. Hvis ikke, må vi vurdere om det er behov for lovendringer på dette området.
Vi vil også diskutere om terskelen er for høy for å ta fra leger retten til å skrive ut vanedannende legemidler, om det er behov for endringer i regelverket, om vi trenger tekniske løsninger for å følge med på legens utskriving og om det er andre tiltak vi kan sette i verk på kort og lang sikt for å redusere feil bruk av medisiner.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Rett bruk av legemidler
Brukt riktig kan legemidler mot depresjon, angst, smerter og søvnløshet være god behandling. Mange mennesker har langt bedre liv takket være slike medikamenter. Samtidig vet vi at disse medisinene kan gi redusert livskvalitet og alvorlige bivirkninger. Derfor sier Helsedirektoratets ulike retningslinjer for behandling av psykiske lidelser, smerter og søvnløshet at slike medikamenter må og skal brukes med stor varsomhet. Legemidler bør gis som del av et behandlingsopplegg – ikke i stedet for – og den som får denne typen medisiner skal følges tett opp av helsetjenesten.
Det er spesielt viktig ved bruk av medisiner mot uro, depresjon og angst hos barn og ungdom. Her vet vi at flere av de medisinene som brukes kan gi økt forekomst av selvmordstanker. Derfor skal leger være særlig varsomme med å gi antidepressiva til unge mennesker. Som hovedregel skal man alltid forsøke annen behandling først og hvis man velger å gi medisiner, skal helsepersonell følge pasienten tett og fortløpende vurdere bruken.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Gode alternativer
For at fastlegen skal kunne gi god behandling ved psykiske lidelser, søvnproblemer og smerter, må det finnes gode alternativer eller supplement til behandling med medikamenter.
Mange kommuner har de siste årene utviklet gode tilbud om samtaleterapi, mestringskurs og fysisk aktivitet. De distriktspsykiatriske sentrene har også økt sin kapasitet kraftig som følge av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er også mange fastleger som har god kompetanse i samtaleterapi og rådgivning. Totalt er det i dag langt flere som får god behandling for psykiske lidelser enn for få år siden.
Samtidig ser vi at tilbudene varierer mye fra kommune til kommune. Kommunene og fastlegene er grunnmuren i helsetjenesten, og jeg vil understreke betydningen av at alle kommuner sørger for gode alternativer til behandling med medisiner.
Fra helsemyndighetens side skal vi fortsette arbeidet med å utvikle gode og lett tilgjengelige retningslinjer for behandling av psykiske lidelser, smerter og søvnløshet. Det arbeides kontinuerlig med å legge bedre til rette for samarbeid mellom ulike deler av helsetjenesten og for å øke kompetansen hos helsepersonell.
