Norge returnerer barnefamilier til flere av de mest konfliktfylte områdene i verden. Områder hvor det er usikkert om barna som returneres får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter. Hvordan kan vi være sikre på at barna ikke utsettes for grove menneskerettighetsbrudd ved retur?
Barn blir for eksempel returnert til land som Jemen og Afghanistan, der både sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen er svært alvorlig – og forverret det siste året.
Kamp ved skolene
I høst har flere hundre skoler i Jemens hovedstad vært stengt på grunn av kamphandlinger i og ved skolene. Skoler og sykehus har også vært utsatt for direkte angrep. Unicef kom i september med en rapport som varslet om grove brudd på barns rettigheter, som følge av at den væpnede konflikten i landet er trappet opp.
Ved retur til stater som Afghanistan og Jemen er det usikkerhet knyttet til om barn får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter som eksempelvis tilgang på utdanning, helsehjelp, rent vann og bolig. De risikerer også å bli tvunget inn i barnearbeid eller å bli giftet bort for å skaffe familien inntekt.
Dette vil særlig gjelde ved retur til internflukt. At en familie returneres til internflukt vil si at de returneres til andre deler av hjemlandet enn det området de flyktet fra, hvor man antar at hjemstaten vil kunne gi dem tilstrekkelig beskyttelse.
LES OGSÅ: Anundsen til åpen høring om asylbarnsaken
Returnert til flukt
Det påligger i hvert enkelt tilfelle norske myndigheter å rydde usikkerhet om barnas sikkerhet av veien. Et viktig skritt er å forholde seg til anbefalingene fra FN, ved FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR. Høykommisæren endret i 2013 sine anbefalinger om retur til internflukt i Afghanistan.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Ifølge FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) blir stadig flere mindreårige i Afghanistan rekruttert som barnesoldater, både i hæren og i ulike opprørsgrupper. Ifølge organisasjonen er det derfor ikke anbefalt å returnere barnefamilier til Afghanistan, med mindre familien har sterke nettverk som vil gi dem støtte. Forholdene for internt fordrevne i landet er blitt verre og verre, noe som særlig har gått utover den humanitære situasjonen for kvinner og barn.
Utsatt for menneskerettighetsbrudd
Bakgrunnen for endringen i UNHCRs anbefalinger var blant annet at som interne fordrevne er barn langt mer sårbare enn voksne. Konsekvensene av å leve under ekstreme forhold vil være større for familier med barn enn for en enslig voksen.
Barn som lever i områder med krig og konflikt er særlig utsatt for menneskerettighetsbrudd. Mangel på et sted å bo, utdanning, helsetilbud og svak beskyttelse mot vold og overgrep er ikke alltid nok til påberope seg internasjonal beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. Dette er likevel forhold som myndighetene må vurdere ved retur av barnefamilier, fordi barns særlige sårbarhet gjør en retur så risikabel at den må anses som et brudd på deres rettigheter.
Frarøvet barndommen
Barn er mer sårbare enn voksne, noe som vil kunne medføre at forfølgelse kan ha andre og mer vidtgående konsekvenser for barn. Kunnskap om hvordan barn blir – eller ikke blir – beskyttet mot grove menneskerettighetsbrudd i returlandet bør være avgjørende ved spørsmål om retur av familier med barn.
Tvangsekteskap, menneskehandel med barn, tvangsarbeid, kjønnslemlestelse, vold og seksuelle overgrep er noen av de verste bruddene på barns rettigheter. Barn blir frarøvet barndommen, og ytterligere konsekvenser av disse overgrepene mot barn er at de mister tilgangen på utdanning, helsehjelp og omsorg. Terskelen for beskyttelse skal være lavere for barn enn den er for voksne i samme situasjon.
Derfor er det avgjørende at myndighetene har gode rutiner som ivaretar barns rett til beskyttelse ved retur. Barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste stiller klare krav til hvilke vurderinger norske myndigheter må gjøre. De må kartlegge om hensynet til barnets beste vil bli ivaretatt ved en eventuell retur.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Usikkerhet om sikkerheten
Når det er tvil om sikkerhetssituasjonen i hjemlandet vil påvirke barn, må barnets behov for beskyttelse gå foran. Norske myndigheter uttalte selv i forarbeidet til utlendingsloven at retur av barnefamilier til områder som er preget av krigsødeleggelser eller en vanskelig humanitær retursituasjon kan være i strid med internasjonale regler – med bakgrunn i barns særskilte beskyttelsesbehov.
Unicef Norge forutsetter at norske myndigheter foretar en konkret og individuell vurdering av hvert eneste barns beskyttelsesbehov, og hvordan dette vil bli ivaretatt ved alle returer til konfliktfylte regioner og stater. Og vi forutsetter at barns beskyttelse veier tungt i forhold til andre hensyn. Alt annet vil være et grovt brudd på barns rettigheter.
