Etter å ha flagget min motstand mot reservasjonsretten på Facebook har jeg blant annet fått tilsendt videoer av det som hevdes å være aborter, krasse ord om hvordan abort er drap og kvinner som velger abort derfor er mordere.
Ikke kom her og fortell meg at reservasjonsrett ikke handler om abortkamp.
Les alt om reservasjonsrett-saken her!
Meningsfeller er abortmotstandere
Etter å ha vært Høyre-velger i nærmere 15 år, og medlem de siste fem, meldte jeg meg ut forrige uke. Årsaken til det fortalte jeg om i min blogg; at likestillingspolitikken har dreid i en retning jeg ikke lenger kan stille meg bak. At reservasjonsrett-saken er blitt en kamel jeg ikke er villig til å svelge. Innlegget er postet på Facebook og tvitret utallige ganger – til nå er det lest over 10.000 ganger. Det er overraskende få kritiske kommentarer.
Det lille som har vært av kritiske kommentarer og meningsmotstand, er stort sett av en saklig karakter. De som virker å ønske at man slutter å lage rabalder av denne saken, så vi kan gå videre og jobbe med de «viktige» sakene. De som mener forslaget har få praktiske betydninger for den som søker abort, og at man dermed bare skal la KrF og reserverende fastleger få reservasjonsretten sin. Ispedd den forventede «du har ikke skjønt forslaget», som synes å ha blitt hovedargumentet til de som forsøker å få forslaget igjennom.
Den resterende delen av motstanden er argumenter som «[skal dette gjelde] enhver kvinne som en sen lørdagskveld går til sengs med en eller annen ukjent fyr og ender opp gravid? [...] Så det betyr at damer omtrent kan gjør hva de vil uten å ta konsekvensene av det og heller hive det tunge ansvaret å ta et liv over på en uskyldig lege ?[...]». Denne gruppen kritikere diskuterer retten til selvbestemt abort – ikke reservasjonsrett. Er det slike meningsfeller regjeringen ønsker seg?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ikke en fillesak
Ikke en eneste person har helhjertet argumentert for at dette er god Høyre-politikk.
Jeg har fått desto flere klapp på ryggen, tomler opp og heiarop, fra både høyrefolk og andre. Jeg er blitt stoppet på gaten av folk som er glade for at noen tydelig sier i fra, fått meldinger fra andre som har meldt seg ut, eller som sterkt vurderer det. At innlegget har fått så mye oppmerksomhet, forteller meg at vi er mange som mener det samme. Hvis man ikke alt hadde skjønt det etter at årets 8. mars-tog hadde større oppmøte enn på 70-tallet ...
Dette er ingen liten fillesak med få praktiske betydninger. Det er derimot en stor prinsippsak, som sier noe om hvor vi vil gå som samfunn – hvilke debatter vi ønsker å ta. Det handler om hvorvidt vi skal sette en leges ønske om å inngå i fastlegeordningen, til tross for sine moralske motforestillinger, over pasientens rettigheter. Man kan fint være lege, til og med allmennlege, og velge å stå utenfor fastlegeordningen.
Ingen skam å snu
Jeg nekter å være med på at vi skal gi mer legitimitet til de som sender abortvideoer og blodige dukker for å skremme meningsmotstanderne. Som forvrenger sannheten og bruker bilder av falske, blodige menneskefostre og later som det er det samme som en lovlig abort før tolvte svangerskapsuke. Det er det som er den reelle virkningen av dette forslaget. Man gir en lillefinger til abortmotstanderne. Og du vet hva som skjer når man gir en lillefinger?
Da spiller det ingen rolle at man «bare» kan ringe direkte til sykehuset i stedet for fastlegen.
Kjære Erna, kjære Høyre – det er ingen skam å snu.
