Hopp til innhold
Kronikk

Privatister truer skoleundervisningen

Det er på tide med en reform av privatistordningen, som har kommet inn i en ond sirkel.

Eksamen

Omfanget av privatisteksamener er blitt så stort at det truer ordinær undervisning, mener kronikkforfatteren.

Foto: NATHALIE BOURREAU / PHOTOPQR/PRESSE OCEAN

Antall privatisteksamener har økt med 139 prosent de siste fem årene. En stor andel av disse er privatister fra videregående opplæring. Årsaken er at folk ønsker å forbedre karakterer for å komme inn på adgangsbegrensede studier.

Konsekvensene er karakterinflasjon, og en ond sirkel der det blir enda vanskeligere å komme inn på studier med høye inntakskrav, så stadig flere må ta opp fag. I tillegg svekker det den ordinære opplæringen, da det ikke er sterke nok insentiver for å levere best mulig i skoleåret.

Sløsing med tid og penger

Vi kan være enige om at det er fordelaktig å ha en ordning for privatisteksamener. Slik kan studenter dokumentere kompetanse i fag, enten fordi man har ufullstendig vitnemål, for eksempel har strøket i fag, eller for å forbedre et resultat.

Men la meg illustrere omfanget av privatisteksamener ved å se på matematikk 1P og 1T, fagene det er flest privatister som melder seg opp i.

I 2012 var det 18.748 påmeldte på ulike matematikkoder, som vil si nærmere 40 prosent av alle privatisteksamenene. Mange på andre og tredjetrinn tar opp matematikkeksamen fra førsteklasse etter å ha tilegnet seg høyere kompetanse i faget.

Muligheten man har til å ta opp eksamener og føre opp karakterene på førstegangsvitnemålet har en uheldig bieffekt. Det fører til at flere går opp som privatister, karakterkravene på en del høyere utdanningsstudier stiger, noe som igjen fører til at enda flere tar opp eksamener.

Mange på andre og tredjetrinn tar opp matematikkeksamen fra førsteklasse etter å ha tilegnet seg høyere kompetanse i faget.

Ingebjørg Hovland Evang, Young Ambassadors

Det er sløsing med både tid og penger. Retten som privatist bør derfor begrenses. Kanskje burde det kun være lov å ta opp eksamen dersom det er et fag man har strøket i eller skolen ikke tilbyr. Dersom man har stått i faget må man føre opp karakterene fra privatisteksamener på et ordinært vitnemål.

Ulike karakterkrav

En annen utfordring er de som ønsker å ta faget opp som privatist framfor å følge opplæringen som heltidselev. Det er nemlig ikke tillatt å melde seg opp i privatisteksamen i fag man har elevstatus i. Dersom man ønsker å melde seg av faget for å ta det opp som privatist må man søke om lov fra rektor, og dermed gå fra heltids- til deltidselev.

Endringen i elevstatusen har imidlertid ingen andre konsekvenser. For samfunnet er det uheldig. Fylkeskommunen har tatt inn en heltidselev som ikke bruker plassen sin fullt ut, og i tillegg må de legge til rette for at samme person tar eksamen som privatist.

Man kan også stille spørsmål om eksamenskravene er like. Mange mener at det i enkelte fag er lettere å få en god karakter som privatist, framfor å være elev i faget og få standpunktkarakter.

Det gjelder særlig kroppsøving, der mange har meldt seg opp som privatist for å slippe den regelmessige undervisningen gjennom skoleåret. Privatisteksamen i kroppsøving er nå endret til muntlig-praktisk eksamen, i håp om at færre ser det som en snarvei til bedre karakter.

Her bør det strammes til. Kroppsøving er ikke bare et karakterfag, men bidrar også til sosial og fysisk utvikling.

Ingebjørg Hovland Evang, Young Ambassadors

Her bør det strammes til. Kroppsøving er ikke bare et karakterfag, men bidrar også til sosial og fysisk utvikling. En løsning kan være at det blir vanskeligere å endre elevstatus, så rektor kun godkjenner der det er en gyldig grunn.

Les også:

Én av fire møter ikke opp

Et siste forhold er at selve ordningen er et stort sløseri. En av fire som melder seg opp til privatisteksamen, møter ikke opp. De krever omtrent samme ressurser som de som faktisk møter opp til eksamen, blant annet på grunn av leie av lokaler og eksamensvakter.

Dette er en samfunnsøkonomisk utfordring, og dårlig utnyttelse av offentlige midler. Utdanningsdirektoratet foreslår å øke avgiften i håp om at færre melder seg opp. Jeg synes ikke det er en god løsning fordi jeg er redd det vil føre til ulike muligheter, der de rikeste kan «betale» seg til bedre karakterer.

Det enkleste og beste er kanskje å se på hvilke karakterer som blir tellende. Slik ordningen er i dag, kan man selv velge hvilken karakter man ønsker å føre opp på vitnemålet. Dersom privatistkarakteren er dårligere enn standpunktkarakteren, kan man velge å beholde den beste karakteren.

Dersom privatistkarakteren er dårligere enn standpunktkarakteren, kan man velge å beholde den beste karakteren. Privatistene risikerer altså ingen ting ved å ta eksamen.

Ingebjørg Hovland Evang, Young Ambassadors

Privatistene risikerer altså ingen ting ved å ta eksamen. Når man klager på ordinær skriftlig eksamenskarakter er det en selvfølge at den siste karakteren gjelder. Jeg ser ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde privatisteksamen. Ved å øke risikoen for å ta opp eksamen, vil vi trolig få en nedgang i antall privatister.

Tre konkrete tiltak

Det er på tide med en reform av privatistordningen. Omfanget er stort, og det truer den ordinære skoleundervisningen.

Regjeringen bør derfor sørge for at privatisteksamener i hovedsak skal føres på ordinært vitnemål, at karakteren på den siste eksamenen gjelder, og gjøre det vanskeligere å endre elevstatus til deltidselev for å ta eksamen som privatist.