Terrorangrepene 22. juli, Westgate i Nairobi, 21. september og mellom 30 og 40 nordmenn som har reist til Syria for å krige, har høynet bevisstheten om en ny økt risiko også i Norge, nemlig «radikalisering».
PST-sjef Benedicte Bjørnland understreket i et intervju med NRK nylig viktigheten av en kollektiv og nasjonal satsing for å forhindre radikalisering. Budskapet var at vi ikke kan stole kun på PST for å hindre radikalisering av ungdom. Når sjefen for sikkerhetstjenesten er så tydelig, er det viktig.
Den nye regjeringen har erklært at de vil revidere den tidligere nasjonale handlingsplanen Felles Trygghet, Felles Ansvar– Nasjonal handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme (2010) – og legge en ny strategi for å forebygge radikalisering og ekstremisme.
LES OGSÅ: - Norske jihadister i kontakt med al-Qaida
En voldelig vei
Så hva snakker vi egentlig om når vi snakker om radikalisering?
Radikalisering er en mental individuell prosess, noen ganger gruppeprosess, hvor personen gradvis mener at vold kan aksepteres som et middel for å oppnå et politisk eller ideologisk resultat.
Dermed kan begrepet «radikalisering» brukes i forbindelse for eksempel om terroristen fra 22. juli – og noen av ungdommene som drar til Syria for å delta i krigen. Fellestrekket er at de ser ut til å ha gått gjennom en omgripende mental prosess, fra å være moderate og ikke-voldelige til å bruke eller støtte voldelige midler i det de oppfatter som en ideologisk eller religiøs kamp.
Med spredningen av internasjonal terrorisme og ekstremisme er det en risiko forbundet med personer som har deltatt i kriger eller konflikter hvor terrorgrupper er en del av konflikten. Utviklingen av al-Qaida, fra de var fremmedkrigere i Afghanistan, ligger naturligvis også i bunn for å oppfatte muslimske fremmedkrigere som en risiko.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Sosiale årsaker
Det finnes ikke én radikaliseringsteori, men mange forklaringer på fenomenet.
Den kjente sosiolog Quintan Wiktorowicz vurderer radikalisering som en mental prosess bestående av flere stadier. En person er åndelig søkende, så skjer det en krise i denne personens liv som gjør at personen blir mottakelig for påvirkning, vedkommende søker et ideologisk svar. Påvirkningen kan så være i form av en gruppe som rekrutterer på gateplan eller på nettet.
I de fleste tilfeller er det ikke religion eller idelogi som er årsaken til at personer blir med i gruppen, men heller sosiale grunner. De to psykologene McCauley og Moskalenko har skrevet om psykologiske mekanismer som er ideologi-uavhengige, og som de har funnet eksempler på hos personer som er blitt terrorister. De to psykologene deler dem inn i individ og gruppemekanismer. Eksempler på dette er «slippery slope» «unfreeze» og kjærlighet.
I det første tilfellet «slippery slope» begynner en person med små oppgaver som å bemanne utkikkspost, for eksempel for en militant gruppe, og så øker de engasjementet i gruppen etter som tiden går, til slutt er de personlig delaktig i voldelige handlinger.
I «unfreeze» kommer en person i en situasjon hvor de brått mister alt som holder livet sammen og kommer dermed i en sårbar situasjon.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Tilbud i det virtuelle og fysiske rom
Det spesielle i vår tid er hastigheten på informasjon og opphevingen av grenser. På grunn av disse faktorene, kan budskap spres utrolig raskt uansett fra hvor i verden det måtte være. Internett griper nå inn i alle deler av samfunnet. I tillegg til at mange mennesker søker etter mening eller spenning, er det sterke grupper som oppsøker dem.
Gatepredikantene er blitt hypermoderne og har tilpasset sitt buskap til et globalt publikum. Når al-Shabaab legger sine mediastrategier er de klare på målgruppen og virkemidlene. En viktig målgruppe for dem er ungdom i vestlige land. Al-Shabaab har publisert en Youtube-video kalt «The Path to Paradise-from the Twin Cities to the Land of Two Migrations», med et skreddersydd budskap for amerikanerne med somalisk bakgrunn i Minneapolis. Et annet kjent kommunikasjonsprogram som benyttes av karismatiske ekstreme Imamer er PalTalk.
Den siste informasjonen om rekruttering av ungdom i Bærum, hvor de to norsk-somaliske søstrene som reiste til Syria kom fra, viser tydelig hvor nært problemet er. Der har ekstremister forsøkt å rekruttere ungdom fra klubbhus og skoler. Det samme er kjent fra Sverige hvor al-Shabaab forsøkte i 2008 å rekruttere ungdom på en ungdomsklubb i Rinkeby, Stockholm.
Sårbar ungdom
Vi lever i et individfokusert, globalisert samfunn og mange grenser som tidligere skapte trygghet er blitt opphevet. At ungdom søker etter identitet og tilhørighet, kanskje i større grad enn tidligere, er derfor ikke til å undres over.
En av konklusjonene fra NOVAs undersøkelse Ungdata 2010-2012, er at ungdom har god tro på fremtiden, men mange sliter med psykiske plager. Av ungdommen i undersøkelsen hadde 10 prosent depressive symptomer.
Nettet har gjort oss langt mer effektive enn det vi var før nettverksamfunnet, men samtidig er vi blitt mer sårbare. Når vi vet at gruppene som rekrutterer er ute etter sårbare individer blir satsingen på ungdommen og kunnskap viktig. I tillegg blir det vesentlig med satsing på inkludering så individer ikke faller utenfor samfunnet, («varmen fra leirbålet»).
Dette må i større grad prioriteres for å møte ungdommen der de er. Myndighetene vil altså nå jobbe med den nye handlingsplanen for å forebygge radikalisering og vil trekke på alle relevante ressurser i samfunnet.
I tillegg har foreldre, lærere og ungdomsledere et særskilt ansvar.
