I løpet av de siste 20 årene har pelsdyrene vunnet flere delseirer:
- Rådet for Dyreetikk har anbefalt avvikling av pelsdyrnæringen.
- Opinionen har vendt seg mot pelsdyroppdrett.
- Veterinærforeningen støtter avvikling.
- Oslo Fashion Week ble pelsfri i samarbeid med NOAH.
- Flere politiske partier har avvikling av oppdrett i sine partiprogrammer.
- En stortingsmelding lovet avvikling dersom ikke vesentlige forbedringer kom til å skje, og ga en klar tidsfrist.
Ti år er gått
13. desember 2002 ble «Stortingsmelding nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd» publisert. Der går stortinget inn for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet «dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode».
Tiårsfristen gjelder også «å sikre at rev holdes i driftssystemer som gir større mulighet for bevegelse og til å utvikle normal atferd» og «mink skal holdes i driftssystemer som bedre ivaretar dyrenes atferdsbehov».
LES OGSÅ: Samleside om pelsdyrnæringen.
Nå har ti år gått. Fortsatt snakker politikere om ulovlighetene, istedenfor roten til dyrenes velferdsproblemer. Fortsatt sjokkeres de over avsløringer, selv om bøndene som blir avslørt uforstående prøver å fortelle dem at slike skader må man faktisk forvente i en næring hvor tusenvis av rev og mink sitter i trange nettingbur. Fortsatt kjemper den Senterparti-styrte politiske ledelsen i Landbruksdepartementet en desperat kamp for å innbille folk at vi har «verdens strengeste regler», når det er allment kjent at stadig flere land ganske enkelt avvikler næringen, av dyrevernhensyn.
Avledningsmanøveren
Det Senterparti-dominerte landbruksdepartementet forberedte allerede i 2009 en avledningsmanøver for å kvele den forespeilede debatten om pelsdyrhold.
Et initiativ for enda et sett nye forskrifter for pelsdyrhold ble satt i gang – bare måneder etter at den første forskriften for pelsdyrhold hadde trådt i kraft.
Hvorfor var det viktig med enda flere forskrifter? Hvilke vesentlige endringer skulle man gjøre og hvorfor skulle forskriftene trå i kraft allerede i 2011? Pelsnæringen selv og Bondelaget stilte seg uforstående til at nye forskrifter skulle innføres. De foreslåtte endringene i forskriftene var minimale og ville ikke skapt bedre levekår for dyrene.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
For til tross for Pelsdyrlagets misnøye, var de nye forskriftene laget nettopp av hensyn til dem. I følgebrevet skrev Mattilsynet at «departementet [har] gjort det klart at forskriftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde», og at forskriftens tiltak «står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnæringen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge».
Hvem er «kjeltringene»?
Da Stortingsmeldingen ga næringen en tiårsfrist for «forbedring» i 2002, handlet det ikke om forbedringer i deres evne til å følge lovverket. Ulovligheter, ubehandlede sår og mangel på oppfølging av vedtak var ikke temaet da pelsdyroppdretten var under kritikk på tidlig 2000-tall. Det var de trange burene som var det faglige grunnlaget for kritikk. Oppmerksomheten om lovbrudd har kommet i etterkant. Men det er lovbruddene bransjens støttespillere selv ønsker å fremheve.
Det er «de råtne eggene» som er problemet, uttalte LMD i 2010. Det er «kjeltringene» i bransjen som må bort, sier den nåværende statssekretæren Harald Buttedahl (Sp).
Med sin nye sertifiseringsordning, som i store trekk går ut på at pelsfarmeren skal notere hva han gjør til hvilken tid i farmen, mener bransjen at dyrevelferden er garantert. Slik får man riktignok mange papirer å presentere når Mattilsynet kommer på besøk, og ikke minst kan man greie ut overfor politikere hvor ordentlig det nå står til.
LES OGSÅ: - Noen få ødelegger for resten
Men dyrene sitter likefullt i bur, og mulighet for «bevegelse» og «adferdsbehov» er fortsatt ikke ivaretatt. Næringen ønsker å få politikerne til å glemme at fristen satt i 2002 ikke handlet om en frist for å følge lovverket – men en frist for at «velferden for pelsdyrene må forbedres vesentlig (…) sammenlignet med dagens driftsformer».
Stukket i ryggen av sine egne
Når enkeltbønder blir eksponert med det som kun er et naturlig resultat av å ha aktive rovdyr i trange bur, blir de stukket i ryggen av sine øverste støttespillere og kalt «kjeltringer». Statssekretæren bør være forsiktig med betegnelsene. Det er han selv og den øvrige politiske ledelse som sitter med det ytterste ansvaret for at mink og rev lider i bur.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Det er de som trenerer avvikling av pelsdyrnæringen og trosser råd fra Veterinærforeningen og flertall i opinionen. Og det er nettopp den politiske ledelsen NOAH henvender seg mot i vårt Fakkeltog mot pels, 10. november i år. Det er en årlig markering hvor flere tusen mennesker har vist sin motstand mot en uholdbar dyrevelferdspolitikk. Vi i NOAH har vår mening om hvor de virkelige «kjeltringene» sitter.
