Hei, Harald! Psst, Harald! Vi må snakke sammen. Jeg leste kronikken din i Dagbladet, der du la frem alle problemene med å bo i et feminisert land som Norge. Og jeg er helt enig, vi må få re-maskulinisert oss med det samme, men du gjør ikke saken en tjeneste når du skriver på den måten.
For det første står du som forfatter sammen med to andre menn, det tyder på samarbeid og konsensus, og siden du utvilsomt er alfahannen i denne sammenhengen kan det virke som om du vil hjelpe frem to svakere debattanter. Dessuten publiserte du teksten din på Dagbladet.no, som er et kjent feminisert forum, med overdreven fokus på rare dyr og slanking, sånt som kvinner liker. Not cool.
Mer fair play
Men det viktigste er at du legger deg altfor åpen. Du påpeker at det var en mannlig statsminister og handlekraftige mannlige statsråder som innførte kvinnelig stemmerett, og endret maktbalansen mellom kjønnene. Selvfølgelig er vi alle enige i at det hadde vært mer redelig om kvinnene hadde tatt til våpen og etablert et uavhengig Egalia eller Amazonia med makt, mer fair play.
Men dette skjedde bare 13 år etter at en enda mer maskulinisert stat innførte allmenn stemmerett for menn, uavhengig av om de betalte en stor nok sum i skatt. Og de udugelige arbeiderklassemennene tok stemmeretten imot, som om de skulle ha gjort seg fortjent til denne gaven fra overklassen. Hvorfor tok ikke de til seg stemmeretten med makt, hvorfor gikk de ikke til revolusjon? Er vi et mer feminisert samfunn enn Russland?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Mer maskuline samfunn
Ja, ifølge ditt referansepunkt, sosialpsykologen Geert Hofstede, er vi definitivt det, hos ham scorer Norge 8 på maskulinitetsdimensjonen og Russland scorer 36. Og vi vil jo alle ligne mer på Russland, der menn er menn og dør av alkoholforgiftning uten å belaste helsevesenet unødig, slik at kvinnene kan få kjenne på hva det er å bære samfunnsbyrden alene.
Et enda mer maskulint samfunn, igjen ifølge Hofstedes dimensjoner, er USA, som scorer hele 62 poeng. Der ville det være utenkelig å gjøre en annen ting du kritiserer – å lyse ut en stilling i statsapparatet med oppfordring om at personer med funksjonsnedsettelser skal søke.
Der ville man aldri ha innført antidiskrimineringsloven Americans with Disabilities Act i 1990, underskrevet av en hvit patrisier som George H.W. Bush. Det ville vært et brudd med alt det maskuline USA, det vi alle beundrer og forsøker å konkurrere med, står for.
Greiest å være i nuet
Kan hende er det komikeren Louis CK som best har uttrykt dette USAs verdier, når han påpeker hvor godt det er å være en hvit mann: «Here’s how great it is to be white. I could get in a time machine and go to any time and it would be fuckin’ awesome when I get there.»
Det samme kan ikke svarte amerikanere si, eller kvinner, eller for den del folk med funksjonsnedsettelser. Da er det på mange måter greiest å være i nuet, eventuelt orientere seg mot fremtiden.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Konkurransedyktige, undertrykte menn
Så om du skal slåss for saka, for de sterke, konkurransedyktige, undertrykte menn, så er det nok bedre om du graver frem tidsmaskinen og begynner med samfunnet du vil vi skal leve i – perioden mellom 1900 og 1913, der det var mulig for en mann som deg, uten spesielt fjong klassebakgrunn, å gjøre det skarpt i samfunnslivet, uten å måtte hanskes med kvinner med stemmerett.
Det var et kort historisk vindu, mellom tusenvis av år der et veldig konkurransedyktig aristokrati hadde makten, og det håpløse kaoset vi lever i i dag. Men hold det vinduet åpent! Vi heier på deg, vi mannlige sveklinger.
