Hopp til innhold
Kronikk

Om kvinnelige politikere, kropp og kjoler

Økende fokus på kvinnelige politikeres utseende er et skritt i feil retning.

Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen

Siv Jensen (Frp) fikk mye oppmerksomhet for antrekket valgnatten for to uker siden. Også Høyre-leder Erna Solberg har måttet tåle medienes søkelys på utseendet den siste tiden, spesielt i dansk presse. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt mener fokuset på kvinnelige politikeres utseendet representerer et likestillingspolitisk problem.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

To dager etter valget ble jeg ringt opp av en norsk avis og spurt om hva jeg mener om debatten rundt Siv Jensens leppestiftkjole. «Hva synes du om det folk skriver på Twitter og det motekritikere sier om Jensens kjole?» ville avisen vite.

Jeg sa som sant var at jeg aldri har kritisert hverken motekritikere eller hva folk skriver på Twitter. Det jeg tidligere har protestert mot, er avisens fokus på kvinnelige politikeres utseende. Sitatet kom selvfølgelig ikke med. Avisene hadde dagen etter valget gitt bred omtale av kjolen, og trengte nye stemmer så saken kunne rulle og gå en stund til. Da jeg kritiserte avisas fokus, ble min kommentar selvsagt helt uinteressant.

Kvinner bryr seg om utseendet

Nei, jeg er ikke bedre enn alle andre. Jeg kommenterer andre kvinners klær, ørepynt og smykker når de er på TV. Sivs kjole, derimot, fikk jeg ikke med meg på valgnatten: «Morna, Jens»-brølet overdøvet nok de fleste andre sanseinntrykk. Men la nå slarv om kjoler forbli slarv. Det jeg reagerer på er at mediene lager nyhetsjournalistikk av slikt slarv. Når kvinners utseende får så stor plass, kan det ikke betegnes som noe annet en et likestillingspolitisk tilbakeskritt.

Dagens tiåringer føler et kroppspress som jeg tror vi som voksne ikke fullt ut forstår.

Anniken Huitfeldt

En erfaren rådgiver i Aps stortingsgruppe har støttet mange av våre stortingspolitikere som skal ut i media og presentere ulike budskap. Han påstår at det siste menn spør om før de skal på skjermen er: «Hva skal jeg si først?» Kvinnene på sin side spør: «Hvordan ser jeg ut nå?» For kvinner i alle posisjoner bryr seg om utseendet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Kvinners mest sårbare punkt

Sier du noe om kvinners utseende angriper du henne ofte på det mest sårbare punktet. Fordi kvinner bryr seg om utseendet. Det gjør jeg også. Jeg liker å kjøpe klær og pynte meg. Og jeg kan irritere meg over at jeg ikke holdt inn magen på et gitt bilde, eller over hvordan jeg fremstår i den ene eller andre avisen. Jeg har en krevende jobb og en familie å ta vare på. Derfor har jeg ikke alltid nystylet hår, og jeg kan stille opp i feil strømpebukser hvis tiden ikke strekker til. Det må være greit. Når dagens barn og unge i fremtiden skal innta arbeidslivet og politikken, vil ikke jeg være den som har bidratt til å snevre inn samfunnets kvinneidealer ytterligere.

Jeg er glad for at avisene sluttet med terningkast etter at jeg jeg tullet med å gå med skisko på den røde løperen i fjor.

Anniken Huitfeldt

For det er ingen tvil om at utseendepresset i samfunnet vårt er massivt, spesielt blant unge jenter. Jenter møter andre utfordringer enn min generasjon gjorde. Samtidig som de har flere muligheter enn noen gang, møtes de unge jentene av stadig snevrere kropps- og utseendeidealer. Dagens tiåringer føler et kroppspress som jeg tror vi som voksne ikke fullt ut forstår.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Mitt mål er mindre kroppsfokus

Det voldsomme kravet om å leve opp til de usunne idealene har konsekvenser: Anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken for unge kvinner i Europa. Ifølge Folkehelseinstituttet er anoreksi og bulimi om lag ti ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Mitt mål er å bidra til mindre kropps- og klesfokus.

Når kvinners utseende får så stor plass, kan det ikke betegnes som noe annet en et likestillingspolitisk tilbakeskritt.

Anniken Huitfeldt

Derfor protesterer jeg høylydt når store butikkjeder bruker småjenter på en utfordrende måte i sin reklame. Derfor sender jeg hilsener til Jan Thomas når jeg bruker kjoler han ikke liker, og det var også derfor jeg tullet med å gå med skisko på den røde løperen under Norges Banks årsmiddag i fjor. Jeg er glad for at avisene sluttet med terningkast etter dette.

Skritt i feil retning

Er kvinner så frigjorte som enkelte hevder? Da jeg spurte en av våre fremste sykefraværsforskere om hva som kan være årsaken til at nedgangen i sykefraværet er klart større for menn enn kvinner, sa han at én grunn kan være utseendepress og økende krav til både et vellykket familieliv, en pen og veltrent kropp og en «skinnende» fritid. Dette har ikke forskerne greid å fange opp i sine beregningsmodeller. Resultatet er at en del kvinner møter veggen og sykemeldes på grunn av lettere psykiske lidelser.

Det handler om hvilke krav vi stiller til oss selv. Økende fokus på kvinnelige politikeres utseende er et skritt i feil retning.