Hopp til innhold
Kronikk

Norske fremmedhjelpere

I media er det fremmedkrigerne som får oppmerksomhet. Men langt flere muslimske ungdommer bruker tid og krefter på å hjelpe folk i nød.

Flyktninger fra Kobani i Syria

Behovet for hjelp er prekært i Syria, og engasjementet blant unge norske muslimer er stort, skriver Kaja Borchgrevink og Marta Bivand Erdal.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Mens en liten gruppe norske unge muslimer har reist til Syria for å slutte seg til militante grupper, uttrykker langt flere muslimske ungdommer et humanitært engasjement.

Gjennom høsten har det pågått ulike innsamlinger av vintertøy, sko, soveposer og pledd, både gjennom formelle organisasjoner og private initiativ. Med vinteren på vei er behovet for hjelp prekært, og engasjementet for å få samlet inn klær og tepper til sivile i Syria og til flyktningleirer i regionen er stort.

FØLG SITUASJONEN I SYRIA: NRKs Nyhetssenter.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.

Dugdad, basar og gallamiddag

Rahma Islamic Relief Fund er en humanitær hjelpeorganisasjon som mobiliserer på tvers av generasjoner, etnisitet og moskétilhørighet. Gjennom Rahma har hundrevis av norske ungdommer gjort en innsats med dugnader og bøssebæring, organisering av klesinnsamlinger, veldedighetsbasarer og gallamiddager til inntekt for folk i nød og fattigdom.

Ønsket om å hjelpe folk i nød, undertrykte og ofre for konflikt samler ungdom med muslimsk bakgrunn.

Kaja Borchgrevink og Marta Bivand Erdal

Bare i november har Rahma organisert innsamling av over fem tonn klær til Syria, bøssebæreraksjon til inntekt for Rohingya-minoriteten i Myanmar og kakesalg for nødhjelp til Syria og Gaza.

Ønsket om å hjelpe folk i nød, undertrykte og ofre for konflikt samler ungdom med muslimsk bakgrunn. Mens foreldregenerasjonen ofte har sterkere tilknytting til organisasjoner forbundet med moskeer og hjemstedsforeninger, finner ungdom kanaler for sitt engasjement gjennom organisasjoner hvor den muslimske identiteten er forenende på tvers av etnisitet.

Religion motiverer

I størrelse og omfang kan ikke disse initiativene sammenliknes med de store hjelpeorganisasjonene vi kjenner i norsk og internasjonal sammenheng. Dette er lokale initiativ som er drevet av frivillige, og alt som samles inn, går uavkortet til dem som er i nød. Alle jobber frivillig, og utgifter til organisering av arbeid og transport dekkes ofte av organisasjonenes medlemmer.

Det å hjelpe fattige og mennesker i nød er en sentral del av mange muslimers religiøse praksis.

Kaja Borchgrevink og Marta Bivand Erdal

I PRIOs forskningsprosjekt om veldedighet og fattigdomsbekjempelse blant muslimer har vi intervjuet mer enn 60 personer, hovedsakelig norsk-pakistanere i Oslo-området. Det å hjelpe fattige og mennesker i nød er en sentral del av mange muslimers religiøse praksis. Mange unge engasjerer seg gjennom frivillige organisasjoner knyttet til moskeer eller religiøse fellesskap.

For flertallet av dem vi har snakket med, er religion en viktig motivasjon for det de gjør, men solidaritet og rettferdighet står også sentralt når folk beskriver hvorfor de engasjerer seg. Muslimers støtte til andre muslimer er ikke ulik den solidariteten vi finner i andre religiøse eller etniske grupper. Felles for de fleste av dem vi har snakket med, er at de engasjerer seg for å hjelpe folk i nød og fattigdom uavhengig av hvem de er, og hvor de kommer fra.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Massakre i Myanmar

Mange områder som er rammet av katastrofer og konflikt, er områder hvor det bor mange muslimer. Engasjementet og støtten til undertrykte og ofre for konflikt i Palestina, Syria og Myanmar innebærer solidaritet med muslimer i en utsatt situasjon.

Dette betyr ikke at norske muslimer ikke støtter og ønsker å hjelpe ikke-muslimer. Men muslimske organisasjoner og nettverk har ofte en annen tilgang til informasjon fra disse områdene, og en annen mulighet til å komme til og hjelpe i disse områdene.

Også i Norge er innsamlinger til Syria blir mistenkeliggjort som støtte til krigføring.

Kaja Borchgrevink og Marta Bivand Erdal

Undertrykkelsen og massakre av den muslimske Rohingya-minoriteten i Myanmar, for eksempel, har fått liten oppmerksomhet i norsk presse. For mange muslimer gjør dette at det er enda viktigere å jobbe for å vie oppmerksomhet og rette innsatsen nettopp mot denne gruppen.

Innsamlinger mistenkeliggjøres

Etter 11. september 2001 har muslimske hjelpeorganisasjoner ofte blitt beskyldt for å finansiere terror og militante grupper, og i nyere tid er de blitt beskyldt for å støtte krigføringen i Syria. Også i Norge er innsamlinger til Syria blir mistenkeliggjort som støtte til krigføring.

Vår erfaring er at de vi har snakket med, er opptatt av at hjelpen de sender til Syria eller andre steder, ikke skal havne i gale hender, komme på avveie eller brukes til annet enn humanitært arbeid. Derfor gis mye støtte gjennom nettverk og organisasjoner basert på tillit. Det at folk ikke bare støtter en sak økonomisk, men gir av sin tid for å drive organisasjonen, er med på å øke denne tilliten.

Når vinterkulda har kommet til Oslos gater, er det ikke bare til Syria det gis hjelp. Nylig ble det arrangert kakesalg og innsamling til hjemløse og trengende som bor på gata i Oslo. Denne typen humanitært engasjement og dugnad, på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, er en styrke for hele det norske samfunnet.