Hopp til innhold

Norsk kultur er som en mammut

Kulturdebatten ruller videre, og handler nå om tillit, saklighet og hvorvidt norsk kultur er mer som en elefant eller en mammut.

Godt ment vignett RIKTIG

Debatten om norsk kultur ser ikke ut til å dabbe av med det første. Siden journalist Jon Hustad stakk hånden i vepsebolet i Aftenposten for litt over en uke siden, har spørsmålet om hva norsk kultur er blitt diskutert heftig. Ikke alle innlegg har vært like bra, men her er et par konstruktive innspill vi har merket oss:

1. Stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (H): «Fem påstander om kultur».

De fem påstandene hans er: Kultur har betydning (Culture Matters). Norsk kultur finnes – og er viktig. Verdier er ikke det samme som kultur. Kulturer inneholder motsetninger. Kultur er som en elefant.

På Twitter får Røe Isaksen pepper fra forlagsredaktør Anders Heger for at han ikke valgte den langt mer rotnorske mammuten til siste punkt, som stortingsrepresentanten fra Telemark ellers forklarer slik: «Å definere en elefant er vanskelig, men de fleste kjenner en elefant igjen når de ser den.»

2. Advokat Eirik Vinje: «Tillit som samfunnskapital»:

Spørsmålet om hva som skaper tillit i det norske samfunnet – er det en felles kultur og felles verdier, eller er det mer grunnleggende sosioøkonomiske forhold? – har blitt et viktig spor i debatten. Advokat Eirik Vinje har en grundig gjennomgang av spørsmålet i en kronikk i Aftenposten som ble iherdig delt på sosiale medier i dag:

Er man under den kritiske grensen for samfunnstillit er det de mest umoralske aktørene som bestemmer reglene. Å bygge opp en kritisk masse av statstillit krever langsiktige kulturendringer over generasjoner. På den annen side kan hele statsmaskineriet rakne momentant når man kommer under den kritiske massen. I Norge er vi inne i en farlig utvikling ...

3. Harald S. Strømme, sjefsredaktøren i TV Norge: «I beste mening»:

Tross at han er tydelig på at han står på kulturminister Hadia Tajiks side i kulturdebatten, har Strømme en påminnelse til alle parter i debatten. Eller, egentlig, alle parter som noensinne skal diskutere noe med noen andre:

Har vi mistet både evnen og viljen til å tolke hverandre i beste mening? I kjølvannet av «kulturdebatten» er det grunn til å minne om at det er alminnelig folkeskikk å tillegge sine meningsmotstandere gode hensikter.

Vi som modererer kommentarfelt kan bare si oss enige i dette siste.