Norske nynazister er farligere enn svenske

Nynazistiske angrep med køller og kniver har etterlatt seg en sjokkbølge av vrede og bekymring over hele Sverige. Den siste oppblomstringen av høyreekstremistisk vold kom i vinter.

16. desember 2013, i bydelen Kärrtorp i Stockholm, angriper aksjonister fra den militante nynazistiske gruppen Svenska Motstandsrörelsen en fredelig antirasistisk demonstrasjon. De er bevæpnet med slagvåpen. Flere av demonstrasjonsdeltagerne og en polititjenestemann blir skadd og må behandles på sykehus.

LES OGSÅ: - Blant de mest militante i Norden

Formål: Utøve vold

Neste dag setter den svenske historiker Mats Deland den Svenska Motstandsrörelses vold i perspektiv til den svenske avisen Dagens Nyheter:

«Denne organisasjonens formål er å utøve vold. En av de tidligste og mest kjente forbrytelsene er mordet på Björn Söderberg i 1999. Medlemmer av denne gruppen har begått en rekke drap på 90-tallet og på 2000-tallet».

Om den svenske nynazisme sier Deland:

«Man kan si at dette er det tredje voldsutbruddet. Det første var 1991–92. Da havnet stort sett alle i fengsel. Senere var det et nytt rundt 1999. Også det førte til at en stor del av SMR havnet i fengsel. Vi ser historien gjenta seg, det er bare å håpe at ingen liv går tapt».

Det håpet var nær ved å briste, for tre måneder senere, 9. mars i år, skjer det igjen. Nynazister, bevæpnet med slagvåpen og kniver, angriper en feministisk demonstrasjon i Malmø. Angrepet er så voldsomt at flere demonstranter ender på sykehus.

Amerikansk innflytelse

Det er ingen nyhet at svenske nynazister er blant de mest ekstreme i Skandinavia. Svenske nynazister har en lang rekke fysiske overfall, rasistiske drap, forsøk på bombeterror og mordbrann på samvittigheten.

Men det er ikke lenger Hitler og hakekors svenske nynazister samles om. Siden 90-tallet er det først og fremst den amerikanske nynazismen – med sin aggressive skinheadkultur og tradisjon for militante white power-ideologi og Lone Wolf-aksjoner begått av «ensomme ulver» som Anders Behring Breivik – nynazister også i Sverige og Norge samles om. Kampropet er ikke lenger Sieg Heil men den avdøde amerikaner David Lanes 14 Words slogan: «We Must Secure the Existence of our People and a Future for White Children».

Fienden: Kulturmarxistene

Nynazistenes kjerneaktiviteter er kamptrening, planlegging av den nynazistiske rasekrigen og en omfattende registrering av deres ideologiske fiender, de såkalte kulturmarxistene.

Kulturmarxister kan være alt fra samfunnsdebattanter, journalister og aktivister til fagforeningsfolk og politikere som er kritiske overfor høyreradikale og nynazistiske holdninger og verdier.

Alt dette er skremmende, og derfor er det forståelig at flere og flere i Norge spør seg om ikke de norske nynazistene er like farlige og voldelige som de svenske.

Dette spørsmålet kan best besvares ved å la historien tale for seg.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

40 år med nynazisme

Fra midten av 1980-tallet og helt frem til slutten av 90-tallet begår den norske naziskinhead-gruppen Bootboys flere voldsomme overfall, primært på antirasister fra Blitz-miljøet i Oslo. I 2001 blir tre medlemmer av gruppen dømt for drap på 15 år gamle norsk-ghanesiske Benjamin Hermansen, det såkalte Holmlia-drapet.

Men det var ikke starten. Nazistiske Norsk Front – stiftet i 1975 og med den kjente Erik Blücher i spissen – rakk på bare fire år å gjøre seg bemerket med forsøk på terror i Norge.

I 1979 kaster Petter Kristian Kyvik fra Norsk Front en bombe inn i et 1. mai-tog i Oslo. En person blir alvorlig skadd og Norsk Front legges ned.

I 1983 flytter Erik Blücher til Sverige. Blücher regnes den dag i dag som en av skandinaviske nynazisters største ideologiske ledere.

I januar 1989 dømmes Arne Myrdal sammen med flere andre fra Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) for å ha planlagt bombeterror mot et mottakssenter for asylsøkere. Myrdal dømmes igjen til fengsel i 1992, da for et bevæpnet angrep på en gruppe protesterende antirasister i forbindelse med et av FMIs landsmøter to år tidligere.

Ensom ulv

Dette ovenstående er bare noen eksempler på høyreekstremistisk og nynazistisk vold og terror begått i Norge, lenge før terroristen Anders Behring Breivik den 22. juli 2011 bombet det norske regjeringskvartalet og drepte åtte mennesker, og senere samme dag skjøt og drepte 69 mennesker, flesteparten sosialdemokratiske ungdommer, på Utøya.

Selv om Anders Behring Breivik ikke ser seg på selv som nynazist, kan hans handlinger meget vel ses i en nynazistisk kontekst. Breivik er nemlig sterkt inspirert av den amerikanske nynazismen, fra David Lanes 14 Words-ideologi til den amerikanske William Luther Pierces bøker Turners Diaries og Hunter, som inneholder oppskrifter på terrorhandlinger og detaljert beskriver metoder for å gjennomføre angrep alene (Lone Wolf).

Men det er ikke bare fra amerikansk nynazisme at Breivik har hentet inspirasjon. Breivik overveide for eksempel å bombe en 1. mai-demonstrasjon – noe den norske nynazist Petter Kristian Kyvik fra Norsk Front som nevnt gjorde 32 år tidligere.

Norsk nynazisme må tas på alvor

Der tegner seg et bilde av Norge som et land som siden 70-tallet har hatt flere nynazistiske terrorhandlinger og mord, og hvor Anders Behring Breiviks handlinger bare er de nyeste.

Riktignok er det færre nynazister i Norge enn i Sverige, men de norske nynazistene har vært like voldelige og om mulig enda farligere enn de svenske. Ser man på de meget alvorlige nynazistiske angrepene og terrorhandlingene, har der vært flere i Norge enn i Sverige.

Dette faktum bør mane til ettertanke for alle i Norge som fremdeles måtte tror at landet er en fredelig oase med Anders Behring Breivik som et enslig og dødelig unntak.

Nynazismen – demokratiets fiende – skal tas alvorlig. Også i Norge.

Kronikkforfatteren er en profilert blogger på det danske nettmagasinet P77, som hun også leder. Hun ble kjent i Norge kort tid etter 22. juli 2011, da det ble kjent at hun i to år hadde infiltrert det islamfiendtlige miljøet på nett og blant annet spionert på Anders Behring Breivik.