Det finnes tilfeller hvor selv Barcelonas harmoniske spillerstall kan oppleve interne friksjoner. De oppstår når Messi ikke får det som han vil.
Det var kanskje derfor Neymar under gårsdagens pressekonferanse svarte med ydmykhet på spørsmålene om Messi – som kom tett som haggel. «Jeg har kommet for å bidra slik at Messi fortsetter å være den beste spilleren i verden», sa den brasilianske nyervervelsen. Det var viktige og særdeles velvalgte ord.
Messi har et enormt ego. Under den harmløse fasaden ligger det en personlighet som er ekstremt målbevisst, ambisiøs og sulten. Han vil spille hvert minutt; score hvert mål. Når målene renner inn vises lite på overflaten. Men egoet ligger der alltid, som en sovende vulkan, og når ting går imot, er det umulig å kontrollere utbruddene.
«Hvis Leo smiler, er alt mye lettere», sa Pep Guardiola ofte. Med god grunn.
Les også: Frykter Neymar blir benkefyll i Barca
Midtpunktet
Barcelona har ofret mye for å holde Messi i humør. Kravene er ofte store. Ifølge Guillem Balagues biografi Pep Guardiola: Another Way of Winning krevde Messi å spille spiss bare måneder etter at Zlatan Ibrahimović ble signert. Han fortalte Guardiola: «Enten spiller jeg på topp eller så spiller jeg ikke i det hele tatt». Hva så med Zlatan?
Vel, det var trenerens problem.
Han forventer å spille hvert minutt. Når Messi byttes ut for å hviles – selv på stillinger som 4-0 – kan han utebli fra trening neste dag. Om han benkes i forkant av en viktig mesterligakamp kan han gå i flere dager uten å snakke med trenerne. Han forstår avgjørelsen, men aksepterer den ikke. Han blir deppa, sutrete, ufokusert.
Guardiola, som tidligere hadde behandlet alle spillere likt, forandret sine prinsipper. Han hadde aldri sett en lignende spiller. Så han bestemte seg for å konstruere laget rundt Messi og maksimere argentinerens potensial. Messi ble flyttet på topp med Andrés Iniesta og Xavi som servitører like bak. Barcelona ble det perfekte kollektiv – med ett unntak.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Interne friksjoner
Rivaliserende spisser blitt ryddet unna. Samuel Eto’o ble solgt etter Guardiolas første sesong. Ibrahimović ble frosset ut og lånt vekk etter et år, deretter solgt. Thierry Henry og David Villa ville spille i midten. Begge ble skjøvet ut på venstre kant.
På banen må også alt tilpasses Messi. I de siste årene har han konfrontert medspillere som velger å drible eller skyte i stedet for å gi ham ballen. Eksempler har inkludert ungguttene Isaac Cuenca og Cristian Tello. Avgjørelsene var ikke urimelige: de gikk på mål i situasjoner hvor de fleste vinger ville gjort det samme.
Det mest beryktede tilfellet var David Villa, som i et angrep mot Granada slapp en pasning til Messi litt for sent. Messi ble rasende. Han startet en krangel på banen og spurte hvorfor ballen ikke kom tidligere. Barcelona måtte senere ut i pressen og avkrefte at de to spillerne hadde blitt uvenner. Messi hadde boblet over igjen.
Andrefiolin
Det er dette spillerhierarkiet Neymar møter på Camp Nou. Alt er tilrettelagt for én stjernespiller – og det er ikke ham.
I utgangspunktet kan dette bli uvant. Den 21 år gamle angriperen spiller sjelden andrefiolin. Dette er tross alt Brasils redningsmann for fotball-VM i 2014; en spiller med 13 sponsoravtaler som i en alder av 17 år ble utnevnt som den nye Pelé.
Vil en slik profil ha ydmykheten til å underordne seg en annen spiller? Skal man dømme fra gårsdagens sitater, kan det virke slik, og det er viktig at Neymar fortsetter den samme tonen. For vi vet at Messi forandrer aldri.
Taktiske omjusteringer
Hvis Neymar og Messi skal fungere på banen, må også Barcelonas spillersystem justeres. Messi okkuperer en spesiell rolle – en tilbaketrukken spissposisjon hvor han dikterer angrep fra dypet. For å legge til rette for dette har Barcelona gitt vingene utypiske oppgaver.
De løper sjelden med ballen. Innlegg er også uvanlig å se. Faktisk er det mer typisk å simpelthen spille en enkel pasning inn til Messi. Vingene skal ikke skape ting selv. Istedet skal de strekke spillet, gå på løp og skape rom for Messi sentralt i banen. De er støttespillere. Uselviske Pedro bekler denne rollen til perfeksjon.
Neymar vil neppe gjøre det samme. I Santos bygges alt rundt ham. Han ønsker ballen i beina og dribler ofte. Brasilianeren vil sannsynligvis spille på venstre ving, med mindre treneren Tito Vilanova, en fast tilhenger av 4-3-3, gjør radikale og uventede endringer i angrep. Utfordringen blir da å skape et system hvor to så innflytelsesrike, selvstendige og dominerende spillere fungerer som et effektivt kollektiv.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Kreativt ansvar
Men det største spørsmålet er hvordan Messi – som alltid får ballen når han ønsker – vil reagere på at en medspiller tar en del av det kreative ansvaret vekk fra ham.
Mange har kritisert Barcelona for å være for avhengige av Messi. Situasjonen har imidlertid oppstått på grunn av Messi selv. Det er hans enorme krav om innflytelse som har formet den nåværende dynamikken. Barcelona er avhengig av Messi fordi Messi krever følelsen av at laget er avhengig av ham. Det reflekterer og validerer hans status som verdens beste spiller.
Det er derfor vanskelig for Barcelona å dele byrden på flere spillere. Neymar kan være løsningen, men hans rolle må tildeles uten å redusere Messis status. Et forbilde her er Andrés Iniesta, klubbens nest største stjerne, som på banen varierer fint mellom å spille til Messi og å skape ting selv.
Det er en slik gyllen middelvei Neymar må finne. Holdningen hans har til nå vært lovende, men det gjenstår å se om brasilianeren kan spille med lignende uselviskhet som Iniesta. Camp Nous forrige superstjerne, Ibrahimović, varte i et år. Barcelona vil håpe at Neymar kan tilpasse seg bedre.
Haugstad kommenterer:
