Neste gang kan det være oss


Utenfor Westgate er vinduene polstret. En jeep med to vakter står plassert og passer på at ingen sniker seg inn eller går for nær inngangen. Her slo Hassan Abdi Dhuhulow og hans tre medsammensvorne til, lørdag 21. september 2013, på formiddagen. Minst 69 sivile og en politimann ble drept.

Journalistene har ikke sluppet inn på kjøpesenteret, men bilder fra overvåkingskamera viser hvordan Dhuhulow og hans medsammensvorne skjøt og drepte uskyldige med kaldt blod.

Bak vinduene skjuler det seg en historie om ufattelig råskap. Men historien om terrorangrepet i Westgate i Nairobi er ikke bare en tragedie. Heller ikke bare en terroraksjon langt borte fra Norge. Det er også historien om hvordan beredskapen sviktet.

Westgate-angrepet hadde like store konsekvenser for kenyanere som 22. juli-angrepet hadde for Norge. Men norske myndigheter klarte ikke å stoppe terroristen. Flere medier har skrevet om hvordan PST kjente til nordmannens aktiviteter på nett.

Allerede i tenårene ga han uttrykk for at han ønsket å slutte seg til terrorbevegelsen Al-Shabaab.

PST skal ha hatt flere samtaler med norsksomalieren. Til nyhetsbyrået Associated Press har PST-sjef Benedicte Bjørnland forklart at de ikke klarte å stanse ham eller å overtale ham til å la være å dra.

Det er merkelig at ikke noen journalister har festet seg ved dette.

• LES OGSÅ: – Sjokkerende at en nordmann deltok i angrepet på Westgate
• LES OGSÅ: Veien til Westgate

Ikke den eneste

Dhuhulow reiste sannsynligvis fra Norge til Øst-Afrika for over fem år siden. PST mistenkte at han ville slutte seg til en av verdens verste terrorgrupper, noe han også gjorde.

Likevel har Politiets sikkerhetstjeneste aldri varslet om at man ikke hadde de nødvendige lovhjemlene til å stanse ham og andre som ham. For vi vet at han ikke var alene.

I min bok «Norsk jihad» forteller jeg historien om en norsksomalier som avtjente verneplikten i garden i 2005 til 2006. I 2009 blir han radikalisert og endrer plutselig livsstil. Han gror langt skjegg og begynner å bli opptatt av politikk. Ikke lenge etter reiser også han til Øst-Afrika.

I mars 2011 kommer telefonen hjem til faren. En ukjent kvinne presenterer seg som sønnens kone og forteller at han er død i kamp for Al-Shabaab.

Ifølge Somalia-forskeren Stig Jarle Hansen har et titalls norsksomaliere reist for å slutte seg til terrorgruppen. Senest for noen måneder siden ble det meldt om en eldre norsksomalier som døde som selvmordsbomber.

Vi vet også at det har reist personer til andre land, lenge før norsk-muslimsk ungdom begynte å valfarte til slagmarken i Syria. Blant annet har enkeltpersoner sluttet seg til radikale islamistgrupper i Tsjetsjenia og Syria.

Nylig ble det også meldt om at «Abu Bilal», en norsk muslim, ble drept i et amerikansk droneangrep i 2012 mot en treningsleir for terrorgruppen Islamic Movement of Usbekistan i grenseområdet mellom Afghanistan og Pakistan.

Og nå har minst 50 ungdommer, både 2.-generasjons innvandrere og konvertitter, reist til Syria. Politiets sikkerhetstjeneste har ikke klart å stoppe dem. Likevel har Politiets sikkerhetstjeneste aldri varslet offentligheten om at man ikke har hatt nødvendige lovhjemler for å stanse terroristene.

Det er for sent

Hva PST har sagt i interne samtaler med politikerne og ansvarlige myndigheter om dette er uklart, men da jeg etterlyste et bedre lovverk for å hindre terrorreiser i VG i januar, ble dette kontant avvist av statssekretær Vidar Brein-Karlsen.

Men i juli i år sendte Justisdepartementet på høring et forslag om lovendring for fremmedkrigere, som er ment blant annet å stanse flere å reise til Syria og andre land for å slutte seg til terrorgrupper. Dette er dessverre for sent. Allerede har minst 50 reist, bare til Syria.

Til sammen har sannsynligvis minst hundre personer sluttet seg til ulike terrorgrupper de siste tiårene. På grunn av én av dem måtte minst 70 uskyldige mennesker bøte med livet i Nairobi.

Angrepet har også ytterligere destabilisert forholdet mellom muslimer og kristne i det østafrikanske landet. I delstater nord i landet er det tilnærmet full borgerkrig mellom hæren, politiet og radikale islamister. Skylden for det ligger både hos islamistiske grupper som sprer hat og voldelig ideologi, og kenyansk politi som reagerte på terrorangrepet i Westgate med å trakassere og forfølge vanlige muslimer.

Kunne stanset terroristen fra Larvik

Konsekvensene av terrorangrepet vil Kenya måtte bære med seg i lang tid fremover. De etterlatte må bære sorgen i lang tid. Ingen er selvsagt ansvarlige for terroristenes handlinger, andre enn de som planla og gjennomførte massedrapet.

Men det er heller ikke tvil om at også norsk beredskap sviktet. Norske myndigheter kunne ha stanset den unge terroristen fra Larvik. Og da PST så at man ikke hadde nødvendige hjemler for å gripe inn, burde de ha slått alarm.

Også hos ansvarlige myndigheter ligger det et ansvar. Det er uforståelig at Justisdepartementet så lenge avviste å handle mer kontant overfor de norske muslimene som reiste til Syria. 21. september måtte Kenya betale prisen for den manglende årvåkenheten. Neste gang kan det være oss.

• LES OGSÅ: – Dhuhulows vei mot terror må granskes