Helsedirektoratet ønsker sentralisering av sykehusene. Direktoratet ”redegjør for faglige vurderinger av relevante tema i denne diskusjonen” og gjør det med 16 siders manus og 18 referanser for egne meninger. Helsedirektoratet oppsummerer sine tilrådninger med sentralisering av akuttfunksjoner og nedlegging av lokalsykehusaktiviteten ”uten å nedlegge lokalsykehuset”. Konklusjonen er uklar og selvmotsigende og mangler faglig grunnlag.
Tre løsninger
Det foreligger tre aktuelle løsninger for lokalsykehus og akuttfunksjoner i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Den første løsningen er å beholde dagens løsning med lokalsykehus og akuttkirurgi, mens de to andre fører til mer eller mindre sterk sentralisering og sementering av den uheldige helseforetaksmodellen. Det er de to siste Helsedirektoratet anbefaler.
Det er viktig å merke seg at definisjonen på et lokalsykehus ikke formelt er omdefinert, selv om helsereformen har gjort stor skade på sykehusstrukturen. Definisjonen er at lokalsykehuset skal ha kirurgisk avdeling, medisinsk avdeling og fødeavdeling/gynekologisk avdeling.
Manglende dokumentasjon
Det er forstemmende og foruroligende å se at direktoratet baserer seg på manglende dokumentasjon for å kunne vurdere lokalsykehus og akuttfunksjoner. Et av problemene er at de fleste undersøkelsene som brukes som underlag gjelder planlagte operasjoner, ikke akuttfunksjoner. Av de åtte operasjonspublikasjonen Helsedirektoratet viser til har kun en av dem akuttfunksjon.
Et annet problem er at i de fleste studiene er operasjonsvolum, altså mengden operasjoner, varierende og ikke-definert. Med et fåtall operasjoner per år ved de fleste sykehusene i USA og med ofte lave tall for de ”største sykehusene” er dette altså studier som ikke forteller noe.
Bare en av referansene kan benyttes som dokumentasjon for akuttfunksjoner ved store og små sykehus – med hensyn til volum. Kristensen et al.(2014) studie vedrørende akutte hofteoperasjoner er meget god. Resultatene viser at de minste sykehusene i Danmark leverer de beste resultater. Altså det motsatte av det direktoratet anbefaler. Norge med mange små kirurgiske sykehus, ligger nesten helt på topp når det gjelder overlevelse etter vanlig kirurgi. Det er forunderlig at Helsedirektoratet er så lite kritiske når de velger ut dokumentgrunnlaget for en viktig avgjørelse som ny nasjonal sykehusplan er.
Hvorfor mangler undersøkelser?
Alle er enige i at kirurgen må ha en viss minstetrening og vedlikehold av kompetanse for å gjennomføre god og sikker kirurgi. Men Helsedirektoratet har ikke tatt med publikasjoner som definerer hva som er tilstrekkelig kompetansegrunnlag for en kirurg.
For få operasjoner fører til for liten trening og rutine som igjen kan føre til komplikasjoner som sykehusinfeksjoner. I Helsedirektoratets dokumentasjoner ble resultatet fra et volum på 1–4 operasjoner per år sammenlignet med et mye større volum. Dette er feil bruk av dokumentasjon som kan gi feil informasjon. Nå er vel ikke hensikten å feilinformere publikum, men direktoratet har i alle fall feilinformert seg selv og andre beslutningstakere ved useriøs håndtering av viktige problemer.
På den andre side kan for stort volum bety få sengeplasser – og mer effektivisering. Det fører til overbelegg, for lite personell, for liten plass, og risiko for komplikasjoner som infeksjoner, andre operasjonsskader, fallskader, manglende mobilisering og rehabilitering, og manglende kvalitet av generell behandling.
FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter
Tre ubesvarte spørsmål
Hvorfor har ikke Helsedirektoratet fått frem hvor mange pasientskader det registreres ved små og større sykehus? Pasientskaderegistrering har vært gjennomført i mange år – hvorfor benytter ikke Helsedirektoratet denne dokumentasjonen?
To eller flere ganger i året er det oversikt over sykehusinfeksjoner ved rundt 60 separate sykehus i landet. Hvorfor er ikke disse tallene benyttet ved vurdering av sårinfeksjoner og andre skader ved landets ca. 60 sykehus?
Hva fører sentralisering til med hensyn til spredning av antibiotika- resistente bakterier mellom helseinstitusjonene og derved økende sårbarhet ved særlig farlige smittestoff? Hva med generell beredskap og sårbarhet i helsevesenet og samfunnet for øvrig ved naturkatastrofer og andre uhell?
Ikke grunnlag for endringer
Helsedirektoratet mangler grunnlag for å anbefale endringer for akuttkirurgien på lokalsykehus. Store endringer av landets helsestruktur kan ikke bare bero på følelser og synsing; det forventes større seriøsitet! Vi vet for lite om ulemper og hva endringer i sykehusstrukturen vil koste for pasientene og samfunnet. Særlig med hensyn til den dominoeffekten vi allerede har fått av den uheldige samhandlingsplanen i helsevesenet. Pasientene har generelt sett bedre erfaringer med små enn med store sykehus i Norge, særlig med hensyn til organisering.
Nå må helse- og omsorgsminister Bent Høie sørge for at byråkratiet under ham jobber på en klar, ærlig og kompetent måte i sitt arbeid med sykehusplaner. Og dersom det er for å spare penger, bør dette komme klart frem og dokumenteres med en kostnadsanalyse.