Se for deg at naboskolen din okkuperes av militære styrker, eller at universitetet ditt bombes. All undervisning stoppes. Dette er hverdagen for millioner av barn og unge i land i konflikt.
I dag er vi alle rystet av Taliban-angrepet mot en skole i Peshawar i Pakistan, hvor minst 100 barn er drept så langt. Angrepet går inn i en tragisk og uakseptabel utvikling som må snus.
For å sikre utdanning for alle må spillereglene i krigs- og konfliktsituasjoner endres. Norge kan spille en avgjørende rolle i dette arbeidet.
LES OGSÅ: Fredsprisvinner Satyarthi: – Hjertet mitt blør.
Skoler blir brukt av militære
“Utdanning gikk fra å være en rettighet til å bli kriminelt”, sa fredsprisvinner Malala Yousafzai i sin tale forrige uke, om hvordan hun selv opplevde det da over 400 skoler ble ødelagt i Swat-dalen i Pakistan.
Og eksemplene på angrep mot skoler er mange. I Syria har over 3645 skoler blitt ødelagt de tre siste årene. I disse dager er 35 skoler okkupert i Sør-Sudan, og senest i november ble 47 tenåringer drept i et bombeangrep mot en skole i Yobe, Nigeria.
Det er tydelig at verden ikke vil nå tusenårsmålet om utdanning for alle barn innen 2015. Fremdeles er hele 57 millioner barn i barneskolealder uten skolegang. Halvparten av dem bor i konfliktområder. En viktig årsak til dette er at skolene deres har blitt trukket inn i konflikten. De siste ti årene har skoler og universiteter blitt brukt av militære grupper i minst 25 land.
Når utdanningsinstitusjonene brukes til militære formål, har dette tragiske konsekvenser for elever og studenters læringssituasjon. Undervisningen blir dårligere eller avbrytes, skolen oppleves som utrygg. I tillegg gjør det at utdanningsinstitusjoner blir sett på som strategiske mål i krigs- og konfliktsituasjoner, noe som fører til en massiv ødeleggelse av undervisningsbygg og i verste fall drap på elever og undervisningspersonell.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.
Skolen skal gi trygghet
For barn og unge berørt av konflikt er utdanning svært viktig. Skolen gir trygghet, normalitet og stabilitet. Når utdanningsinstitusjoner angripes, fratas elever og studenter i en vanskelig situasjon noe av det viktigste i deres liv. Det er derfor urovekkende at utdanningsinstitusjoner i økende grad utsettes for angrep.
Som medlemmer i Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning fra angrep (GCPEA) arbeider SAIH, Flyktninghjelpen og Redd Barna med å få på plass nye internasjonale retningslinjer for å beskytte utdanning mot militær bruk. Retningslinjene, kalt The Lucens Guidelines, handler om å gjøre utdanningsinstitusjoner til nøytrale, ikke-militære soner i tråd med internasjonale humanitære regler. 16. desember ble de nye retningslinjene lansert i Genève.
Men vil dette kunne bidra til å endre situasjonen på bakken? Vil stridende parter virkelig bry seg om noen underskrifter på et papir når krigen raser?
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Regler for krigens ofre
Det sies at i krig og kjærlighet er alt tillatt. De av oss som er eller har vært i et forhold, kan imidlertid skrive under på det motsatte. For det finnes regler, og når de brytes, kommer sanksjoner.
I år er det 150 år siden Henry Dunant, grunnleggeren av Røde Kors, fartet land og strand rundt for å overbevise statsoverhoder om å få på plass internasjonale regler for å beskytte krigens ofre. En rekke innflytelsesrike personer var imidlertid svært skeptiske til Dunants visjonære prosjekt om å etablere nøytral beskyttelse av helsepersonell og sykehus. Selv Gustav Moynier, Røde Kors-bevegelsens andre president, mente at ideen var hinsides det sannsynlige.
Godt politisk håndverk fra Dunants side gjorde imidlertid at tolv land underskrev det som i ettertid har blitt kjent som den første Genèvekonvensjonen den 22. august 1864. Betydningen av denne avtalen kan knapt overdrives.
Norge må ta lederrollen
I sommer offentliggjorde den norske regjeringen at Norge vil ta en lederrolle for å fremme Lucens Guidelines internasjonalt. Dette var en gledelig nyhet for oss som har jobbet lenge med å sikre utdanning, men aller viktigst for de millioner av elever og studenter som i de kommende tiår vil få økt beskyttelse dersom regjeringen lykkes i sitt arbeid.
Så langt har vi i GCPEA fått hele 29 land til å uttrykke sin støtte til retningslinjene. Det er nå opp til utenriksminister Brende å ta dette videre. Og det haster. Ord må bli handling for å hindre at skoler okkuperes og universiteter bombes. Oppskriften er den samme som for 150 år siden: Ministre må besøkes, og regjeringer må overtales. Vi som har vært med på forarbeidet, ønsker utenriksministeren lykke til med innspurten.
LES OGSÅ: Brende: – Avskyelig å angripe barn.
